Innvandrerne bor fortsatt mer sentralt enn befolkningen for øvrig, men forskjellene er blitt mindre de siste tiårene.
– Innvandrere utgjør omtrent 15 prosent av den norske befolkningen, og de står for omtrent 20 prosent av flyttingene mellom norske kommuner. Hvordan innvandrere flytter innad i Norge har altså stor betydning for det norske flytte- og bosettingsmønsteret, sier Marianne Tønnessen, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
Hun er ansvarlig for den nye rapporten om innvandreres bo- og flyttemønstre (oda.oslomet.no), utarbeidet på oppdrag fra Kommunal- og distriktsdepartementet.
– Selv om andelen innvandrere som bor i de mindre sentrale kommunene har økt de siste tiårene, kan det se ut til at trenden har snudd de siste par årene. Andelen som bor i de mer sentrale kommunene er på vei oppover igjen nå, sier Tønnessen.
Mer forgubbing i by enn i bygd
Alt i alt utgjør flyttinger blant innvandrerne en stadig større andel av flyttetallene i Norge – fra under 10 prosent av flyttingene mellom kommuner i Norge i 2000 til drøyt 20 prosent i 2020.
– Innvandrerne fra Polen står for flest flyttinger, men det er innvandrere fra Litauen som i størst grad bidrar til desentralisering av befolkningen, sier Tønnessen.
Tønnessen er samfunnsøkonom med doktorgrad i demografi, og hun har i mange år forsket på inn- og utvandring, demografiske konsekvenser av migrasjon, samt regional befolkningsutvikling.
Mens befolkningsveksten blant resten av befolkningen siden 2000 bare er kommet i relativt sentrale strøk, har antall innvandrere – og særlig arbeidsinnvandrere – økt kraftig i alle områder. I rapporten analyseres flyttinger mellom kommuner fordelt på ulik sentralitet, der sentralitet 1 er de mest sentrale, og sentralitet 6 er de minst sentrale.
– I de nest minst sentrale kommunene, sentralitet 5, økte antallet innvandrere nok til å holde det totale folketallet oppe, sier Tønnessen, og legger til:
– Innvandrere som er barn eller ungdom bor mindre sentralt enn innvandrere i andre aldersgrupper. Og mens resten av befolkningen i Norge har en kraftigere aldring av befolkningen i distriktene enn i sentrale strøk, har ikke innvandrerbefolkningen noe tilsvarende – snarere tvert imot.
Begynte mer ruralt
Det er flere årsaker til at innvandrere bor mer spredt nå enn de gjorde på starten av 2000-tallet.
Perioden mellom 2006 og 2016 var en tid med svært høy innvandring til Norge. Da bosatte nye innvandrere seg mindre sentralt enn før. For eksempel bodde 38 prosent av Norges innvandrere i år 2000 i kommuner som er definert som de mest sentrale (sentralitet 1), det vil si i Oslo eller nabokommunene Bærum, Lørenskog, Rælingen, Lillestrøm og Nordre Follo.
– I 2020 bodde 30 prosent av alle innvandrerne i Norge i disse kommunene, sier Tønnessen.
Nyankomne innvandrere er også blitt mer bofaste enn i starten av hundreåret. Nye grupper av innvandrere flytter ikke like hyppig fra sin første kommune, viser rapporten.
– Innvandrere fra de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen, for eksempel, har begynt sin tid i Norge spesielt desentralt, sier Tønnessen.
Innvandrerne som flytter mellom norske kommuner, flyttet i snitt mer sentralt rundt år 2000 enn nå. Arbeidsinnvandrerne som har kommet til distriktskommuner har i større grad blitt boende, og i mindre grad utvandra, enn arbeidsinnvandrerne som kom til mer sentrale strøk.
Flytter fra distriktene
For flyktninger er det annerledes: De som har kommet til distriktskommuner har flyttet videre i større grad enn flyktninger som har kommet til sentrale strøk.
– Flyktninger bor mer sentralt jo lenger de har bodd i Norge. For arbeidsinnvandrere er ikke forskjellene etter botid så store, og rundt 6-7 år etter ankomst til Norge bor arbeidsinnvandrerne og flyktningene like sentralt. Blant innvandrere med mer enn sju års botid bor flyktningene mer sentralt enn arbeidsinnvandrerne, sier Tønnessen.
Økende innvandrerandel gjør at innvandrerne preger den innenlandske flyttingen stadig mer. Mye av den innenlandske utflyttingen fra distriktene generelt og Nord-Norge spesielt er knytta til innvandrerbefolkninga.
Landsdelen har over tid mottatt mange flyktninger og arbeidsinnvandrere, og innvandrerne står nå for omtrent halvparten av nettoutflyttingen fra Nordland og Troms og Finnmark.
