– Det har vært en hypotese siden 1980-tallet at ansatte i privat sektor utgjør en egen klasse, sier forsker Ann-Helén Bay.
Sammen med Tale Hellevik og Axel West Pedersen har Bay analysert holdningene til 2 070 nordmenn i arbeidslivet. Studien utfordrer antakelsen om at ansatte i privat sektor er minst tilbøyelige til å støtte økte offentlige utgifter.
– Våre funn viser at ansatte i privat sektor i stor grad er på linje med dem som jobber i offentlig administrasjon, forklarer Bay.
Offentlig ansatte plasserer seg lengre til venstre
Selv om offentlig ansatte oftere plasserer seg på venstresiden i politikken enn privat ansatte, er det få forskjeller når det gjelder synet på offentlig pengebruk.
– Hypotesen om at offentlig ansatte har en tendens til å støtte høyere utgifter bygger på to antagelser, forklarer Bay.
- Egeninteresse: Offentlig ansatte kan ha interesse av økte ressurser til sine sektorer. Dette kan føre til bedre lønninger, flere ansatte og flere lederstillinger.
- Verdier: Offentlig ansatte antas å være mer altruistiske og orienterte mot omfordeling enn dem i privat sektor.
Men når det gjelder offentlige formål som barnehager, pensjoner, eldreomsorg og helsetjenester, viser studien få eller ingen forskjeller mellom de to gruppene.
– Det er interessant at privat ansatte, som ofte plasserer seg på høyresiden, ikke ønsker å kutte i offentlige budsjetter, sier Bay.
Lærere og sosialarbeidere er mer sjenerøse med sosialhjelp
Bay mener at en viktig årsak til enigheten mellom offentlig og privat ansatte kan være at begge grupper ønsker å bruke ressurser på tjenester de selv benytter, som skole og helsevesen.
– Både offentlig og privat ansatte er mindre sjenerøse når det gjelder pengebruk på ytelser som ikke direkte berører dem, som sosialhjelp og arbeidsledighetstrygd, sier hun.
Professor Ann-Helén Bay forsker på velferdspolitikk ved Handelshøyskolen på OsloMet. Foto: Kamilla Brandal
Likevel skiller lærere og sosialarbeidere seg ut.
– Velferdsstatens førstelinje, som lærere og sosialarbeidere, er litt mer tilbøyelige til å støtte økte utgifter til sosialhjelp, uføretrygd og arbeidsledighetstrygd enn andre grupper, forklarer Bay.
Disse er mest kritiske til pengebruken
En av de mest overraskende funnene i studien er at ansatte i direktorater og departementer er de mest restriktive når det gjelder offentlig pengebruk.
– En mulig forklaring kan være at disse gruppene, som ofte jobber med helhetlige prioriteringer, er mer bevisste på behovet for budsjettdisiplin, sier Bay.
Med unntak av spørsmål om studiefinansiering og sosialhjelp scorer denne gruppen lavest på alle spørsmål i undersøkelsen.
Om undersøkelsen
- Surveyundersøkelse blant 2 070 yrkesaktive nordmenn.
- Utvalg: 462 privat ansatte, inkludert selvstendig næringsdrivende. 280 offentlig ansatte i sektorer som utdanning og helsevesen. 116 ansatte i stats-, fylkes- eller kommuneadministrasjon.
- Tema: Holdninger til offentlig pengebruk på områder som helse, utdanning, sosialhjelp og pensjoner.
Referanse
Bay, Ann-Helén; Røiseland, Asbjørn (Red.) 2025: "Offentlige eller private velferdstjenester? Politiske spenninger og faglige nyanser" (cdforskning.no).
