Dårlig helse og tap av partner rammer eldre ulikt

Alderdommen bringer ofte med seg uønskede og krevende endringer som det kan være vanskelige å forberede seg på, og som kan få langvarige følger. Antall og tidspunkt for slike overganger varierer imidlertid mellom kjønn og sosiale grupper – og kan bidra til å øke forskjeller i eldre år.

– Vår studie viser at kvinner opplever flere overganger enn menn, og at eldre med lav utdanning og mindre formue møter dem oftere og tidligere, sier Katharina Herlofson ved NOVA, OsloMet.

Forskere ved NOVA har sammen med Akershus universitetssykehus og Folkehelseinstituttet studert overganger som er typiske i eldre år. De har sett på avgang fra yrkeslivet, endringer i helse og funksjon, tap av nære familiemedlemmer og flytting. Målet har vært å finne ut hva overgangene kan bety for livskvalitet i alderdommen. 

Vår studie viser at kvinner opplever flere overganger enn menn, og at eldre med lav utdanning og mindre formue møter dem oftere og tidligere. – Katharina Herlofson

– Det finnes ikke én alderdom – det er mange. Hvem du er, og hvilke erfaringer og ressurser du har, er med på å forme hvordan du håndterer overgangene, sier Herlofson.

Kvinner og lavt utdannede opplever flere overganger

For å kartlegge overganger i eldre år, benyttet forskerne data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon (NorLAG). 

Funnene viste at kvinnene hadde gjennomgått flere overganger enn menn, men også at kjønnsforskjellene økte med alder. Disse kjønnsforskjeller skyldes i stor grad ulike helseforløp og dødelighet som bidrar til at kvinner oftere opplever funksjonsendringer og tap av ektefelle enn menn. 

Eldre med lav utdanning hadde også større sannsynlighet for å ha gjennomgått flere overganger enn høyt utdannete. I motsetning til kjønnsforskjellene holdt utdanningsgapet seg omtrent likt med økende alder.

Noen møter senlivsoverganger tidlig

Overganger som er typiske for eldre år, inntraff relativt tidlig for flere deltakere. Blant de yngste eldre oppga for eksempel 10 prosent begrensninger i daglige gjøremål allerede før de fylte 60–64 år. Ytterligere 9 prosent fikk slike begrensninger i løpet av tiårsperioden de ble fulgt. 

– Tidlige overganger gjaldt oftere for kvinner, og oftere for personer med lavere utdanning og mindre formue enn for dem med høyere utdanning og større formue, sier Herlofson.

Tap av ektefelle kan være særlig utfordrende

Gøril Kvamme Løset forteller at tap av nære relasjoner var utbredt. 34 prosent av respondentene i NorLAG hadde mistet ett nært familiemedlem i løpet av tiårsperioden de ble fulgt, 12 prosent hadde mistet to eller flere. 

På tross av tap, holdt livskvaliteten seg likevel generelt høy over tid. På en skala fra 1 til 10, var snittet 8,5. Dette gjaldt særlig for dem med god egenvurdert helse, nære venner og partner. 

For de som opplevde å miste ektefellen, ble imidlertid livskvaliteten noe redusert. 

Når ektefellen dør, er konsekvensene også merkbare for psykiske utfordringer. Én av fire var i risikosonen for depresjon etter å ha blitt enke eller enkemann, mot én av ti blant de som forble gift.

– Utslagene var størst blant etterlatte med lav utdanning, noe som kan skyldes mindre ressurser til å håndtere tapet, utdyper Løset. 

Hva mener eldre selv er viktig for en god alderdom?

I personlige intervjuer med hjemmeboende eldre kom det fram at de fleste var opptatt av overgangen fra jobb til pensjonisttilværelsen. De beskrev viktigheten av å sikre kontinuitet i hverdagen og la derfor ned en ekstra innsats for å bevare et bånd til tidligere arbeidsliv gjennom å dyrke opparbeidede ferdigheter, nettverk og rutiner. 

«Vi ler litt (kona og jeg) av oss selv fordi det er litt sånn ukeprogram som tilsvarer da vi var i jobb», fortalte en 75-åring. 

–  Slik struktur med faste aktiviteter gir mening til tilværelsen og skaper forutsigbarhet som beskytter i møte med overganger og skiftende roller, forklarer Løset.

Hjem og nærmiljø må være aldersvennlig

Hjemmet handler ikke bare om selve boligen, men også om nærmiljøet og tilhørighet. Ønsket om å bli boende er sterkt hos mange eldre, men helseutfordringer og nabolagsendringer kan tvinge fram valget: tilpasse eller flytte?

Flere uttrykte usikkerhet rundt framtidige boligbehov fordi de innså at det kunne bli vanskelig å bli boende. De som hadde flyttet til mer aldersvennlige hjem, mistrivdes ikke, men noen opplevde at ukjente omgivelser gjorde det krevende å holde på aktivitet og nettverk. 

En 81-åring sa det slik: «Dagliglivet mitt er jo, etter at jeg kom hit til byen, preget av at jeg flyttet for to år siden fra et stort hus på landet. Jeg var integrert i den bygda … hadde venner der». 

Det er altså viktig at både boligen og nærmiljøet støtter en aktiv, trygg og meningsfull hverdag i alderdommen.

Hvordan håndtere overganger i eldre år?

Forskerne framhever at det, så langt det lar seg gjøre, kan være avgjørende å bevare kontinuitet og stabilitet i hverdagen, særlig i møte med krevende og sårbare overganger. 

For eksempel understreket flere av informantene hvor viktig det er å ha faste aktiviteter utenfor hjemmet etter yrkesavgang. De mente dette bidrar til å fremme helse, trivsel og sosial kontakt – og dermed til en trygg og god alderdom. 

Venner er sentrale støttespillere når livet dreier, og derfor er det viktig å pleie vennskap og andre sosiale nettverk. Vær der for hverandre, og ikke vær redd for å be andre om hjelp, oppfordrer forskerne.

Men enkeltindivider kan ikke bære hele ansvaret for å komme seg igjennom vanskelige overganger og få en så god og trygg alderdom som mulig. Herlofson og Løset understreker at det ikke er alle eldre som har muligheten til å delta på aktiviteter utenfor hjemmet, og det er heller ikke alle som har et stort nettverk rundt seg. 

De har følgende oppfordring til kommunene: 

• tilby sorgstøtte 
• ikke legg ned seniorsentre
• bidra til at det blir bygget aldersvennlige boliger

– Aldersvennlige boliger bør bygges i områder som eldre føler tilhørighet til, og som de har råd til å flytte inn i, sier Herlofson.

Hun understreker også at de kommunale tiltakene bør støttes ytterligere gjennom øremerkede midler fra statsbudsjettet.

Viktig med god kunnskap

En sentral politisk strategi for å fremme god og aktiv aldring, bør være å identifisere viktige livsløpsoverganger for på den måten å kunne iverksette målrettede tiltak som bidrar til flere gode leveår. 

En vesentlig forutsetning er tilgang til mangfoldige forskningsdata med høy kvalitet, der de samme personene følges til langt inn i alderdommen. 

Les mer

Herlofson, K.; Løset, G. K. og Veenstra, M. (2025). Sårbare overganger i eldre år gir ulike vilkår for en god alderdom. Kort oppsummert 4/25 (nva.sikt.no)

Les mer om forskningsprosjektet Ulik aldring og betydningen av overganger i senlivet (Trill) som er finansiert av Norges forskningsråd.