English version

Aktivitetsvenn for personer med demens

Dette prosjektet skal undersøke hvordan ordningen med aktivitetsvenn for personer med demens fungerer.

Frivillig arbeid blir nevnt som et viktig bidrag til helse- og omsorgspolitikken i sentrale offentlige dokumenter som Demensplan 2020, Folkehelsemeldingen (Meld. St. 19 2014-2015) og den nasjonale strategien for frivillig arbeid (2015-2020).

En del av det frivillige arbeidet i helse- og omsorgssektoren blir rettet mot personer med demens – en diagnose som vil bli mer utbredt frem mot 2040 parallelt med utviklingen av et stadig mer aldrende samfunn.

Temaet for forskningsprosjektet er et frivillig tilbud som gjennomføres som et samarbeid mellom frivillige og det offentlige i over 200 kommuner over hele landet.

Ifølge hjemmesiden til Nasjonalforeningen for folkehelsen er en aktivitetsvenn «en frivillig, som med kurs og veiledning fra Nasjonalforeningen for folkehelsen, gjør aktiviteter sammen med en som har demens».

På tross av at aktivitetsvenner yter en stor innsats i mange norske kommuner, vet vi lite systematisk om ordningens funksjon i den kommunale omsorgspolitikken, samt dens betydning for frivillige og personer med demens. Det begrunner et forskningsprosjekt som analyserer aktivitetsvennordningen på bakgrunn av kvalitative og kvantitative data.

I prosjektet tar vi sikte på å besvare følgende spørsmål særskilt grundig:

Disse problemstillingene besvares ved hjelp av en survey rettet mot et stort antall aktivitetsvenner og kvalitative intervjuer. Prosjektets resultater relateres også til den nasjonale og internasjonale forskningslitteraturen om frivillighet.

Aktuelt fra prosjektet

Illustrasjonsbilde av to eldre kvinner som spiller kort.
Demenshjelpere inspireres av å være til nytte og glede for andre

Frivillige aktivitetsvenner motiveres av ønsket om å hjelpe andre, men i like stor grad av at det er interessant, lærerikt og meningsfullt, ifølge en ny studie fra NOVA.