Langtidskonsekvenser av koronapandemien for oppvekst og likestilling

Likeverdig tilgang til helsetjenester og ivaretakelse av psykisk helse er viktig for å redusere sosiale forskjeller i helse som igjen kan påvirke oppvekstsvilkår, og dermed ulike fremtidsutsikter.

I dette prosjektet vil vi benytte registerdata for å identifisere sårbare husholdninger etter kjennetegn som lavinntekt, antall yrkesaktive voksne i husholdningen, familiesammensetning og innvandringsbakgrunn, og utvikle mål på grad av sårbarhet ved å identifisere husholdninger med flere av kjennetegnene nevnt over.

Fagpersoner er viktige for å fange opp barn og unges behov for oppfølging av helsetjenester, spesielt hos familier som av ulike grunner ikke selv tar kontakt med helsetjenester ved behov. Under pandemien, hvor omsorgs- og utdanningstilbud var stengt eller hadde redusert kapasitet, kan fagpersoners mulighet til å følge opp og fange opp barn og unges behov ha vært utilstrekkelig. 

For å få bedre kunnskap om hvordan pandemien og regionale smitteverntiltak har påvirket barn og unges bruk av helsetjenester vil vi studere endringer i tre perioder: pre- (2018 & 2019), under- (2020 & 2021) og postpandemi (2022 & 2023).

Vi vil måle effekten av pandemien innenfor to problemstillinger: 

1. I hvilken grad har det skjedd en endring i barn og unges bruk av helsetjenestene pre-, under og postpandemi?
2. I hvilken grad har regionale smittevernstiltak og smittetrykk påvirket sammensetningen av hvem som bruker helsetjenestene (a-d) langs individuelle kjennetegn som kjønn og alder, og kjennetegn ved husholdningen som lavinntekt, antall yrkesaktive voksne i husholdningen, familiesammensetning og innvandringsbakgrunn?

Undersøkelser viser at seksuelle minoriteter ofte opplever symptomer på angst og depresjon, og er mindre fornøyd med egen psykisk helse.  Under pandemien, hvor flere tjenester hadde redusert tilbud eller var nedstengt, kan lavterskeltilbud ha vært spesielt viktig for denne gruppen.

Denne delstudien vil ta utgangspunkt i seksuelle minoriteters bruk av lavterskeltilbud ved å undersøke: 

1. om profilen til brukerne av tilbudene endrer seg over tid
2. om det er de mest sårbare personene som faller fra
3. kartlegge eventuelle endringer i grunnene til at tilbudet ble benyttet

Datagrunnlag og metode 

Delprosjektet baserer seg på data fra spørreundersøkelser som er samlet inn blant brukere av og ansatte og frivillige hos to av stiftelsen Helseutvalgets lavterskeltilbud: Youchat, som er en anonym chat for unge LHBT-personer, og Sjekkpunkt, som er et lavterskel hivtest-tilbud for menn som har sex med menn.

Kontaktperson for delprosjektet er Vegar Bjørnshagen (NOVA, OsloMet). 

I dette delprosjektet vil vi måle langvarige virkninger av pandemien innen områder som fritidsaktiviteter, relasjoner med venner og familie og hvordan disse forholdene korrelerer med livskvalitet, helse og trivsel på skolen.

Vi vil spesifikt undersøke om: 

1. deltakelse i og frafall fra ulike fritidsaktiviteter (idrett, kultur, fritidsklubber, religion og andre) og sosiale relasjoner har endret seg, og for hvilke grupper eventuelle endringer har vært størst
2. nedstengningen har langtidsvirkninger på ungdoms trivsel og stress i skolesammenheng
3. sammenhengen mellom de overnevnte forholdene på psykisk helse og livskvalitet
4. pandemien har skapt sosiale forskjeller mellom jenter og gutter, og mellom ungdom med ulik sosioøkonomisk bakgrunn

Datagrunnlag og metode 

Vi vil bruke Ungdata, gjennomført blant ungdom fra mer enn 200 kommuner i 2021, hvorav mange vil gjennomføre nye undersøkelser i 2024. 

Endringene som skjer fra 2021–2024 vil kontrasteres mot endringer i de samme utfallsmål over tilsvarende treårsperioder før pandemien. Eventuelle endringer i utfallsmål fra 2021 til 2024 sammenliknet med tilsvarende treårs-perioder forut for pandemien, kan indikere konsekvenser av pandemien. 

Kontaktpersoner for delprosjektet er Anders Bakken (NOVA, OsloMet) og Daniel Arnesen (Institutt for samfunnsforskning). 

Delprosjektet vil bidra med ny kunnskap om hvordan endringer i forelders økonomiske usikkerhet, som følge av koronapandemien, påvirker barnas skoleprestasjoner og psykiske helse.

Hypotesen er at husholdninger der foreldre har yrker som er sterkt rammet av smittevernstiltak opplever et negativt inntektssjokk, som kan ha direkte (gjennom lavere inntekt) og indirekte (gjennom forskjellige friksjoner og ustabilitet i husstanden) negative effekter på barna. 

Analyser på kort sikt vil bli gjort innenfor prosjektperioden 2021–2025. Innenfor denne prosjektperioden håper vi å få data til og med 2023. Dette vil derfor blir definisjon på kortidseffekter.  

Vi foreslår å levere en delrapport som studerer effekten på psykiske helse og skoleprestasjoner innenfor denne analyseperioden. Deretter, leveres en delrapport som leveres i prosjektperioden 2026-2030 som ser mer langsiktige effekter på disse mål for de yngste barn og overgang mellom skole og arbeid, og videre utdanning.

Datagrunnlag og metode 

Vi vil benytte registerdata med informasjon om både barn og deres foreldre. De viktigste opplysningene er informasjon om skoleprestasjoner og helse om barna og informasjon om demografi og arbeidsmarkedsopplysninger, spesielt informasjon om foreldrenes næring og yrke.

Metodisk vil vi benytte oss av at pandemien uforholdsmessig har påvirket noen yrker og næringer mer enn andre. Konkret vil vi konstruere tiltaks- og kontrollgrupper av foreldre basert på hvilket yrke eller næring de hadde før pandemien kom. Vi vil benytte informasjon om hvilke yrker og næringer som ble hardt rammet (tiltaksgruppe) og hvilke som var mer beskyttet (kontrollgruppe). 

Kontaktperson for delprosjektet er Pål Schøne (Institutt for samfunnsforskning).

Smittevernrestriksjoner rammet mange barnefamilier hardt. Ap1e vil bidra med ny kunnskap om hvordan og i hvilken grad dette har påvirket hjemmeforhold, familiekonflikt og familiemedlemmers livssituasjon ved å: 

1. Følge utvikling av konfliktbelastninger over tid og hvordan foreldrestress under pandemien påvirker konfliktutviklingen under og etter pandemien.
2. Kartlegge hva som kjennetegner familiene (deres arbeidssituasjon, utdanning og økonomi, foreldrenes relasjon, antall barn og alder på barna) som opplevde, eller ikke opplevde, en økning i foreldrekonflikter gjennom pandemien. 
3. Undersøke forskjeller i konfliktutvikling mellom familier som har opplevd ulik grad av smitteverntiltak. 

Datagrunnlag og metode 

Vi vil benytte data fra studien «Familier i Norge: foreldreskap, samliv og konflikt» (FamilieForSK). Studien er longitudinell og undersøker hvordan forhold i og rundt familien henger sammen med foreldre og barns trivsel og utvikling over tid.

I studien har foreldre og barn blitt spurt om blant annet familiedynamikk og familierelasjoner, sin psykiske helse og trivsel, og ulike sider ved sin hverdag.

Se mer informasjon om studien (fhi.no).

Kontaktperson for delprosjektet er Tonje Holt (FHI).

Et overordnet mål for dette delprosjektet er å belyse hvordan pandemien, i sin helhet, og gjennom regionale forskjeller i smittetrykk og koronarestriksjoner, har påvirket og påvirker sentrale livsområder for barn og unge som mottar tiltak fra kommunalt og/eller statlig barnevern. 

For å få frem kompleksiteten og gi et helhetlig innblikk, vil vi undersøke effekten av koronapandemien fra et individ-, familie-, og institusjonsperspektiv.

Ikke minst mangler det kunnskap om hvordan barn og unge med ulike posisjoner i forhold til kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, funksjonsevne og etnisitet har opplevd endringene, og vi vil undersøke slike erfaringer i et interseksjonelt perspektiv for å se hvordan de ulike makt- og identitetsdimensjonene spiller sammen. 

Datagrunnlag og metode 

Delprosjektet baseres på både kvantitative og kvalitative metodiske tilnærminger. I den kvantitative delen vil vi benytte tre registerbaserte SSB-data kilder: FD-Barnevern, FD-trygd og Utdanning. 

I den kvalitative delen vil vi gjennomføre intervjuer med barn og unge som mottok barnevernstiltak under pandemien, samt fokusgruppeintervjuer med barnevernstjenestene. 

Kontaktpersoner for delprosjektet er Alida Skiple (kvalitativ del) og Elisabeth Ugreninov (kvantitativ del) ved NOVA, OsloMet.

Målsettingen om å få flest mulig inn i arbeidslivet går som en rød tråd gjennom uttalte politiske målsettinger og offentlige styringsdokumenter. Samtidig er det hvert år mange arbeidstakere som blir stønadsmottakere. Dette fordrer både kunnskap om prosesser som gjør det vanskelig for personer med redusert arbeidsevne å få fotfeste i arbeidslivet og om faktorer som bidrar til vellykket arbeidsinkludering.

Utfordringene er sammensatte: Flere jobber krever kompetanse og ferdigheter på et høyt nivå. Arbeidsgivere vil helst ha best mulig kompetanse, høy motivasjon og arbeidskraft med erfaring. Digitalisering endrer arbeidets karakter innenfor store deler av arbeidslivet og automatisering, kunstig intelligens og maskinlæring kan føre til at flere oppgaver i framtiden blir overlatt til maskiner. Samtidig øker etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester, som ikke minst skyldes den demografiske utviklingen og medisinske framskritt. Også innenfor kunnskapssektoren og kultursektoren vil det være et økende behov for arbeidskraft i framtiden. 

Arbeidsgivere er nøkkelaktører for realiseringen av politiske og samfunnsmessige målsettinger om økt arbeidsinkludering. Det er derfor sentralt å forstå samspillet på arbeidsplassene. Arbeidsgivere blir ofte framstilt som økonomisk rasjonelle aktører som først og fremst er styrt av hensynet til egen bunnlinje og som derfor velger bort arbeidskraft som vurderes som mindre produktiv. Samtidig viser det seg at mennesker som har stått utenfor arbeidslivet, kan opparbeide både kompetanse og selvtillit når de får en sjanse i arbeidslivet. Forskningen må kunne svare på hvilke mekanismer innenfor arbeidslivet som skaper gode sirkler. Er arbeidsgivere eksempelvis kun «rasjonelle aktører» eller er de også styrt av holdninger og oppfatninger som kan føre til diskriminering av grupper? Og minst like viktig: I hvilken grad og under hvilke betingelser tar arbeidsgivere på seg et videre samfunnsoppdrag enn hensynet til virksomhetens produktivitet (på engelsk omtalt som ‘corporate social responsibility’). Dersom vi skal nå målene så må inkluderingskompetansen i arbeidslivet og støtteapparatet forbedres. Dette kan skje gjennom systematisk forskning, utvikling og forsøksvirksomhet hvor vi utvikler inkluderingskompetanse som et fagfelt som blir tatt opp i virksomhetsledelse og i alle støttefunksjoner som skal bidra til arbeidsinkludering.

KAI skal blant annet:

• studere inkluderings- og ekskluderingsprosessene i arbeidslivet.
• bidra til å utvikle inkluderingskompetanse som fagfelt

Koronapandemien har utfordret arbeidsliv og familieliv på nye måter. Nedstengning av barnehager, pålegg om hjemmekontor og stort arbeidspress i samfunnskritisk virksomheter innebar store endringer i organiseringen av folks dagligliv. Særlig kunne utfordringene være store for barnefamilier, der foreldre skulle ta seg barna hjemme samtidig som de skulle jobbe. 

I denne arbeidspakken vil vi undersøke likestillingskonsekvenser av koronapandemien. Vi undersøker først og fremst kjønnslikestilling, men ser også på betydningen av demografiske og sosioøkonomiske faktorer, herunder ulike minoritetstilhørigheter. 

Vi ser på følgende spørsmål: 

1. Fordeling av husarbeid og omsorgsarbeid for barn etter pandemien sammenlignet med før pandemien. Vi spør om arbeidsdelingen er blitt mer eller likestilt, og undersøker også betydningen av hjemmekontor under pandemien og av organiseringen av hus- og omsorgsarbeidet under pandemien.  
2. Opplevelsen av stress og press i dagliglivet etter pandemien sammenlignet med før pandemien, og hvordan dette varierer mellom menn og kvinner og med andre faktorer. 
3. Opplevelsen av motivasjon, mening, mestring og press og belastning i jobben etter pandemien sammenlignet med før pandemien, og hvordan dette henger sammen med kjennetegn ved jobben under pandemien, som for eksempel bruk av hjemmekontor og uvanlig stor arbeidsbelastning.   

Datagrunnlag og metode 

Analysene i denne arbeidspakken bygger på spørreundersøkelsen Effekter av korona på likestilling og hatefulle ytringer som ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper våren 2022, altså kort tid etter at de siste smitteverntiltakene ble opphevet.

Undersøkelsen dekker altså to hovedtema, og det er spørsmålene som omhandler effekter på likestilling som analyseres i denne arbeidspakken. 

Kontaktperson for delprosjektet er Ragni Hege Kitterød (Institutt for samfunnsforskning).

Koronapandemien forsterket bekymringen for omfanget av hatefulle, trakasserende og rasistiske ytringer. I dette delprosjektet undersøker vi: 

1. omfanget av erfaringer med trakasserende, hatefulle og rasistiske kommentarer blant personer med ulike minoritetsbakgrunner (nedsatt funksjonsevne, innvandrerbakgrunn, LHBT) og ulike sosiodemografiske grupper i den øvrige befolkningen, og om det har vært en økning fra før pandemien (2018) 
2. konsekvensene av slike erfaringer, i form av emosjonelle reaksjoner, atferdsmessige tilpasninger og psykisk helse
3. i hvilken grad slike erfaringer kan knyttes til pandemien

Data- og metodegrunnlag

Studien bygger på tre spørreundersøkelser gjennomført våren 2018, våren 2022 og høsten 2022. Spørreundersøkelsene ble gjennomført i den generelle befolkningen og i utvalgte minoritetsgrupper. Mange av dem som svarte deltok i alle undersøkelsene, slik at deres erfaringer kan følges over tid. 

Kontaktperson for delprosjektet er Audun Fladmoe (Institutt for samfunnsforskning).

Tilgang til helse- og velferdstjenester er ulikt fordelt langs dimensjoner som bosted, innvandringsbakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn. 

Under pandemien ga manglende koordinering og nedstengning av tjenester større utfordringer med å balansere yrkesaktivitet og omsorg for barn med funksjonsnedsettelser. Dette kan ha ført til større forskjeller i bruk av tjenester som allerede er ulikt fordelt langs dimensjoner som bosted, innvandringsbakgrunn og sosioøkonomisk bakgrunn og dermed påvirket foreldres yrkesdeltakelse ulikt. 

Vi vil utnytte potensialet i registerdataene og benytte pandemien som en eksogen påvirkning for å måle effekten av pandemien innenfor tre problemstillinger: 

1. I hvilken grad har bruk av tjenestene brukerstyrt personlig assistent (BPA) og, hjemme- og institusjonsbasert avlastning endret seg pre-, under og postpandemi?
2. I hvilken grad har yrkesdeltakelsen og sykefraværet til foreldre med funksjonshemmede barn endret seg pre-, under og postpandemi? 
3. Hvordan de overnevnte forholdene relateres til individuelle kjennetegn (kjønn, alder) og kjennetegn ved husholdningen (lavinntekt, antall yrkesaktive voksne i husholdningen, familiesammensetning og innvandringsbakgrunn) og regionale forskjeller i smittevernrestriksjoner og smittetrykk?

Data- og metodegrunnlag 

For å besvare disse problemstillingene vil vi benytte registerdata med longitudinelle design hvor vi kan følge de samme individene eller husholdningene pre-, under- og postpandemi.

Vi vil inkludere et sett med detaljerte variabler på individnivå (kjønn, alder), husholdningsnivå (inntekt, yrkesaktivitet, familiesammensetning, innvandringsbakgrunn) og bostedsregion (smittetrykk, smittevernstiltak).

Kontaktperson for delprosjektet er Elisabeth Ugreninov (NOVA, OsloMet). 

Etter gjenåpningen av omsorgstilbud og offentlige tjenester er det uvisst hvilken betydning nedstengningen har hatt for unge funksjonshemmede.

Vi vil intervjue unge (13-25) med funksjonsnedsettelser og/eller kronisk sykdom for å frembringe ny kunnskap om tilbudte tjenester samsvarer med nødvendige behov og opplevelse av medbestemmelse, og inkludering i skole og fritid. Disse forholdene blir belyst i et før-pandemi og post-pandemi perspektiv. 

Data- og metodegrunnlag 

15 til 20 ungdom rekrutteres til å delta i to intervjuer, høsten 2022 og høsten 2023. 2022-intervjuet vil være et livshistorieintervju, hvor omdreiningspunktet er livet før og etter nedstengningen. 2023-intervjuet vil være et livsformintervju, med hensikt å få konkret innsikt i ungdommens hverdag fra de står opp til de legger seg.

I begge intervjuene er medbestemmelse, skolegang og fritid sentrale dimensjoner.

Kontaktpersoner for delprosjektet er Dagmara Bossy og Kaja Larsen Østerud (NOVA, OsloMet).

Det kan være mange og sammensatte årsaker til lav yrkesdeltakelse blant personer med funksjonsnedsettelser. Denne delstudien vil bidra med kunnskap om hvordan pandemien har påvirket arbeidssituasjonen og mulighetene for yrkesdeltakelse ved å undersøke: 

1.  ivaretakelse av tilretteleggingsbehov for utførelse av arbeid
2. betydningen av manglende helsetjenester for yrkesdeltakelse
3. arbeidsmiljø, trivsel på jobb og sykefravær
4. selvopplevd forskjellsbehandling og endring i diskrimineringssaker

Data- og metodegrunnlag 

For å belyse disse forholdene vil vi benytte SSBs Livskvalitetsundersøkelser 2020, 2021 og 2023, en nettbasert spørreundersøkelse rettet mot personer med funksjonsnedsettelser og innmeldte og behandlede klagesaker hos diskrimineringsnemda for 2019, 2020 og 2021.

I tillegg gis det innblikk i betydningen av pandemien for diskriminering i ansettelsesprosesser ved å referere til funn fra et felteksperiment som ble gjennomført før og under koronapandemien.

Kontaktperson for delprosjektet er Elisabeth Ugreninov (NOVA, OsloMet).