PROTEXT har som mål å gje empiriske, kontekstualiserte og komparative data om sosialarbeidarar og kollektive handlingar i ulike land, og å nytta teori om sosiale rørsler for å gjennomføra analysar på fleire nivå.
For å møta utfordringane i velferdsstaten har fleire forskarar hevda at sosialt arbeid må gå utover velferdsstaten sitt tradisjonelle grunnlag og i staden forankrast i menneskerettar, sosial rettferd og nye sosiale rørsler.
Dei innebygde motseiingane og utfordringane ved ei slik forankring har likevel i lita grad vore drøfta. Til dømes viser forsking på haldningar blant sosialarbeidarstudentar inga vesentleg støtte til politisk aktivisme eller sosial rettferd. Vidare kan fleire protestar og rørsler utfordra verdigrunnlaget i sosialt arbeid, og forsking har vist at institusjonelle verdiar avgrensar moglegheitene sosialarbeidarar har for aktivisme.
Det finst ein omfattande litteratur om sosiale rørsler, kollektiv handling og protestar som i stor grad er lite anerkjend innan sosialarbeidsforskinga. Den føreslegne samanhengen mellom sosialt arbeid, sosial rettferd og sosiale rørsler blir sjeldan granska utover normative og generative føresetnader, og då utelukkande innanfor ein vestleg velferdsstatleg kontekst.
PROTEXT har som mål å gje empiriske, kontekstualiserte og komparative data om sosialarbeidarar og kollektive handlingar i ulike land, og å nytta teori om sosiale rørsler for å gjennomføra analysar på fleire nivå.
Prosjektdeltakere
Meir om prosjektet
Førebelse forskingsspørsmål
- Korleis blir protestar organiserte av marginaliserte grupper mot sosial- og folkehelsepolitiske regimer forstått av sosialarbeidarar, deltek dei i dei – eller motset dei seg dei?
- Kva er historia og dei politiske moglegheitsstrukturar for kollektiv handling i dei respektive landa?
- Korleis heng sosialarbeidarar sine haldningar til kollektiv handling saman med institusjonelle rammer, styringssystem og nasjonale kontekstar?
- Kva erfaringar har sosialarbeidarar som deltek i protestar og kollektive handlingar?
Potensiell betydning
Prosjektet vil ha innverknad på den pågåande diskusjonen om grunnlaget for sosialt arbeid, og om potensialet for å forankra faget i sosial rettferd og sosiale rørsler.
Det vil òg introdusera teori om sosiale rørsler i sosialarbeidsforskinga, og dei komparative dataa vil vera relevante for andre velferdsprofesjonar, så vel som for ei breiare forståing av korleis samtidige sosiale rørsler og protestkampanjar frå marginaliserte grupper blir ramma inn og forstått.
Prosjektet kan dessutan bidra til auka forståing av kollektive handlingar innanfor sosialarbeidslitteraturen.
