- 10.00-11.00: Prøveforelesning.
- 12.00-15.00: Disputas.
Tittel på prøveforelesinga: Korleis kan ulike typar programmering legge til rette for ulike former for matematisk forståing og diskusjon? Kontekstualiser, eksemplifiser og diskuter.
Tittel på avhandlinga: "Elevar sin konstruksjon av problemløysingskunnskap i skjeringspunktet mellom matematisk problemløysing, algoritmisk tenking og programmering".
Disputasen blir strøymd (oslomet.zoom.us).
Vurderingskomitéen består av
- første opponent: professor Rune Herheim, Høgskulen på Vestlandet
- leiar av komiteen og andre opponent: professor Bård Ketil Engen, Institutt for grunnskole- og faglærarutdanning, OsloMet
- Førsteamanuensis Maria Kallia frå Universitetet i Glasgow, Storbritannia har medvirka i vurderingen av avhandlinga.
Disputasleiar er prodekan for utdanning på Fakultet for lærarutdanning og internasjonale studier, Finn Aarsæther.
Hovudrettleiar er professor Morten Misfeldt, Universitetet i København. Medrettleiarar er førsteamanuensis Annette Hessen Bjerke, OsloMet og førsteamanuensis Hilde Opsal from Høgskulen i Volda.
Samandrag
Denne avhandlinga undersøker korleis elevar på 8. trinn konstruerer kunnskap i skjeringspunktet mellom matematisk problemløysing, algoritmisk tenking og programmering. Det overordna forskingsspørsmålet er: «How and to what extent do Norwegian Grade 8 students construct problem-solving knowledge at the intersection of mathematical problem solving, CT, and programming?»
Avhandlinga er artikkelbasert og består av fire artiklar. Den første er ein systematisk litteraturgjennomgang av sju fagfellevurderte studiar om algoritmisk tenking i matematisk problemløysing. Dei tre andre artiklane byggjer på data frå norske ungdomsskular: resultat frå pre- og posttestar med problemløysingsoppgåver frå PISA 2003, elevløysingar og intervju der elevar forklarer eiga oppgåveforståing, strategival og vurdering av eigne løysingar.
Eit hovudfunn er at valfaget programmering ikkje i seg sjølv gir ein statistisk signifikant utviklingsfordel i matematisk problemløysing. Avhandlinga viser likevel at algoritmisk tenking og programmering får betydning når elevar koordinerer matematiske ressursar med ressursar frå algoritmisk tenking og programmering, strategisk kontroll og grunngjeving. Dette kjem til uttrykk når elevane bruker desse ressursane til å strukturere problem, overvake eigne løysingsprosessar og forklare matematiske samanhengar.
Omfanget av denne kunnskapskonstruksjonen er likevel ujamt; han må forståast som ein variasjon i attbruk, tilpassing og omorganisering av problemløysingskunnskap, og ikkje berre som ei endring i testskår.
