Arbeidsinkludering som identitetspolitiske forhandlinger

Kan arbeidsinkludering også innebære forhandling om identitet? Med tre eksempler fra Grønland vil jeg diskutere hvordan inkludering og arbeid kan være motsetningsfylte begreper. Slike motsetninger er spesielt tydelig i postkoloniale kontekster der søken etter egen identitet ofte er av stor politisk betydning. 

Høsten 2023 og vinteren 2026 besøkte jeg ved to anledninger Grønland, nærmere bestemt byen Ilulissat, først for å intervjue sosialarbeidere som jobbet med arbeidsinkludering, deretter for å delta på en konferanse om sosialt arbeid og inkludering. Det er eksempler fra disse oppholdene jeg anvender i denne kronikken.

Unge arbeidsledige i Grønland, men ikke nødvendigvis uten arbeid 

Befolkningen i Grønland er ung og 25 % av øyas befolkning på totalt 57 000 personer er mellom 0 og 18 år. Ifølge Statistikk Grønland fra 2021, er 2 649 unge mellom 16 og 24 år ikke i arbeid eller utdanning. Den målte arbeidsledigheten blant personer i alderen 18–29 år er 5–7 % i byene og 10–15 % i bygdene. 

Et spredt bosettingsmønster gjør utdanningssystemet i Grønland kostbart med mange logistiske utfordringer. Mange barn bor på internat for å gjennomføre grunnskole. Bare en av sju elever fortsetter direkte med videregående opplæring, og mange grønlendere begynner seint med videregående utdanning, gjennomsnittlig når de er 20 år. 

Hver by i Grønland har et såkalt Majoriaq-kvalifikasjonssenter – noe tilsvarende jobbsenter i Nav. Formålet med Majoriaq-sentrene er å heve utdanningsnivå og jobbkvalifikasjoner, spesielt blant unge. 

Arbeidsforskere ved Grønlands universitet finner at mange unge hverken deltar i utdanning eller søker aktivt jobb – og de «telles» derfor heller ikke som arbeidsledige. En miljøarbeider jeg snakket med ved Majoriaq senteret i Ilulissat, understrekte at man kan godt sørge for seg selv ved gå på jakt, fiske eller være involvert i små forretninger, selv om man ikke deltar i betalt arbeid. Man har rett til arbeidsmarkedsytelser gjennom sitt lokale Majoriaq kontor dersom man er arbeidsledig eller ikke i utdanning.

Høyere krav til formelle kvalifikasjoner i det grønlandske arbeidsmarkedet, som for eksempel yrkesfagutdanning eller kurs i sikkerhet, kunnskap om lovverk og fysiske krav som fisker, kan bidra til å øke spenninger mellom tradisjonelle leveformer, selvforsørgelse og lønnsarbeid.

Arbeid mellom tradisjonell og moderne kultur 

Rapporten undersøker hvordan man kan utvikle alternative veier til arbeid ved å anerkjenne det brede spekteret av ferdigheter grønlendere har tilegnet seg i nær forbindelse med sitt naturlige og sosiale miljø, ferdigheter som ikke anerkjennes i formell utdanning.

I Ilulissat var det tydelig hvordan begreper om arbeid og inkludering handler om identitetspolitiske spenninger mellom tradisjonelle og moderne måter å leve på; om hva det vil si å være Grønlender, hvilket språk som skal undervises i på skolen og hva som skal til for å inkluderes i det Grønlandske samfunnet.

Ilulissat, med sine 4000 innbyggere og 3000 grønlandshunder, ligger på Grønlands vestkyst ved Isfjorden. Her valfarter turister for å se isfjell og tradisjonell Grønlandsk kultur. For mange grønlendere er hundene en viktig del av familien. De benyttes for fiske og transport og til turisme. 

Det er tradisjonelle livsformer som fangst og fiske som turister kommer for å se, samtidig som disse er under press. Sosialarbeider Erik, forteller at det er blitt dyrere å ha hunder. Det er mindre sel tilgjengelig, som hundene spiser. Tørrfor er hovedkilden til hundemat, og det koster penger. Det er også mindre fiske med hundespann, fordi isen smelter.

Jegeren er et ideal for unge menn på Grønland, og en sterk kulturell representasjon av grønlandsk kultur (for turister). Mange menn har, ifølge Erik, en drøm om å være fisker eller fangstmann. Noen av dem sier de vil bli jeger som sin bestefar og at de da ikke trenger utdanning. Utfordringen i dag er at det å være jeger ikke nødvendigvis er en betalt jobb. 

Mens arbeid med hundene eller det å være jeger blir sett på som en viktig del av kulturen, innebærer lønnsarbeid og utdanning ofte at man må reise fra lokalsamfunnet. 

Eva, en annen sosialarbeider, forteller at i Grønland må du ha «flyttevilje». De unge må reise for å få videre utdanning, ofte til Danmark. Eva beskriver hvordan hun selv måtte reise mye med helikopter og båt i løpet av sin utdanning for å få praksis. Var det dårlig vær, kom hun seg ikke av gårde. Hun var også noen år i København. Mange unge kvinner reiser til byene og til Danmark. Mens flere menn blir igjen. På denne måten kan lønnsarbeid og tradisjonelt arbeid være i konflikt. Denne spenningen er kjønnsdelt.

Kunnskap om vær og vind, om alternative fremkomstmidler når fly innstilles, eller når båter ikke går grunnet isfjell og om hvordan klare seg i et tøft arktisk klima er en grunnkompetanse i den grønlandske kulturen. Årstider og vær påvirker arbeidsmarkedet, som fiske og byggearbeid. 

En rapport fra Universitetet i Grønland viser at et stort antall mennesker på Grønland er i fare for marginalisering fordi de mangler formell utdanning, noe som igjen kan redusere sjansen for lønnsarbeid. Rapporten undersøker hvordan man kan utvikle alternative veier til arbeid ved å anerkjenne det brede spekteret av ferdigheter grønlendere har tilegnet seg i nær forbindelse med sitt naturlige og sosiale miljø, ferdigheter som ikke anerkjennes i formell utdanning.

Arbeidsmarked, identitetspolitikk og migrant arbeidskraft

Erfaring med tvangsflytting, rasisme, assimileringspolitikk og byer utformet etter danske idealer, har skapt sterke identitetspolitiske spenninger i Grønland. De siste årene har identitetspolitiske strømninger blitt forsterket i forskning på urbefolkninger og marginaliserte minoriteter. 

Over hele verden legemliggjør slagordet «ingenting om oss uten oss» dette kravet om inkludering og selvbestemmelse for urbefolkningsgrupper. I et selvbevisst, selvstyrt Grønland styrer dette mottoet nå alt fra forskningsprogrammer til utenriks- og sikkerhetspolitikk, til tross for at Grønland teknisk sett mangler rett til å føre utenriks- og sikkerhetspolitikk under dansk suverenitet. 

Identitetspolitikken kan imidlertid overskygge at Grønland får et lagdelt arbeidsmarked. Samtidig som grønlenderne fremfører en sterkere identitetspolitisk linje, har innvandrerbefolkningen i Grønland økt fra 983 til 2710 de siste ti årene. Mens størstedelen av innvandrere i 2014 var fra Sverige og Danmark, så er hoveddelen av innvandrere i 2025 fra Thailand, Filipinene, Island, Sri Lanka og Sverige. Grønland er i dag avhengig av utenlandsk arbeidskraft primært fra Asia. 

I tidsskriftet Grønland, skriver Kristine Juul om utfordringer med marginalisering av arbeidsinnvandrergrupper i Grønland i kjølvannet av identitetspolitiske strømninger; for eksempel har mange filippinere overtatt arbeid i fiskefabrikkene, mens mange grønlandske menn jobber på havet med fiske, en jobb som har høyere prestisje og kan være bedre betalt. 

Men krav til mer formell utdanning, også når man skal drive fiske, setter imidlertid mange unge menn i et dilemma; reise ut av Grønland eller bort fra hjemmet, for å studere, eller bli hjemme og fiske uten varig sikker inntekt. 

For unge grønlendere kan dette bety større problem med eller uvilje til å ta lønnsarbeid for eksempel i fiskefabrikkene (der mesteparten av arbeidskraften er erstattet av innvandret arbeidskraft) og de presses ovenfra fordi det stilles strengere krav til deres kompetanse, også som fisker. 

Grønland som ‘forsømt case’ i arbeidsinkluderingsforskning

Grønland er på mange måter det Monica Krause kaller et «neglected case» (forsømt case) - i arbeidsinkluderingsforskning. Krause argumenterer for hvordan ‘forsømte case’ kan hjelpe forskeren å forbedre begrepsapparat og å forbedre den analytiske forståelse av et fenomen, i dette tilfelle arbeidsinkludering.

Grønlands politiske strategier er også identitetspolitiske strategier der inuittenes rettigheter fremheves. I politiske strategier om arbeidsinkludering kan identitetspolitikk tilsløre former for sosial ulikhet i det Grønlandske arbeidsmarkedet, mens diskurser om arbeidsinkludering i Norden kan tilsløre identitetspolitiske spenninger, også i andre nordiske land som mellom samisk befolkning og majoritetsbefolkning i Norge. 

Eksempler fra Grønland kan brette ut noe av kompleksiteten i arbeidsledighet som terreng; der man ikke kan ta for gitt at lønnsarbeid er den eneste løsningen på unge menneskers utfordringer og «utenforskap» i lokale kontekster.

Referanser

Juul, Kristine (2025) 'You have to share your blessings': Grønland og den asiatiske arbejdskraft. I: Groenland (Charlottenlund). 73, 1, s. 12-30 18 s., 1.

Krause, M. (2023). Theorizing from neglected cases. Distinktion: Journal of Social Theory, 24(3), 250-266.