I 2025 ble det til personer i alderen 18–66 år utbetalt over 280 milliarder kroner i ytelser som uføretrygd, arbeidsavklaringspenger (AAP), dagpenger og sosialhjelp. Nav-kontorene er viktige i søknadsbehandlingen. Ved disse kontorene arbeider det rundt 12 000 personer.
Et av hovedfunnene i OsloMet rapporten Kompetanse og tjenestekvalitet ved NAV-kontorene, som kom i juni, er at saksbehandlingskompetanse blir lite vektlagt ved Nav-kontorene.
Mye tid på saksbehandling
Gjennom 15 år har vi samlet inn data fra medarbeidere ved Nav-kontorer over hele landet. Funnene fra den siste undersøkelsen i 2025 viser at det er stor bredde i arbeidsoppgavene hos de ansatte, og mange utfører flere typer oppgaver parallelt. Oppfølging for å få flere i arbeid tar selvfølgelig mye tid, men nær halvparten rapporterer at de også bruker mye tid på saksbehandling av ulike typer ytelser. Da er god nok kunnskap om det juridiske regelverket avgjørende.
Riktige beslutninger
Dårlig saksbehandling handler ofte om at de ansatte ikke har tilstrekkelig juridisk kompetanse og systematisk trening i å avveie mellom ulike hensyn, men også om at kontorene mangler gode rutiner som bidrar til korrekt rettsanvendelse, reell brukermedvirkning og godt begrunnede vedtak.
Riktige beslutninger er avgjørende for at folk får de ytelsene de har krav på. Det skal også forhindre at det blir betalt ut ytelser til noen som ikke har krav på dem. Riktige vedtak med gode begrunnelser er dessuten effektive og tidsbesparende. Mottakerne forstår vedtakene og det blir færre klager. Det sparer tid. Dessuten øker tilliten til velferdsstaten når den oppleves som rettferdig og effektiv.
Riktige beslutninger er avgjørende for at folk får de ytelsene de har krav på.– Terum & Sadeghi
Røde lamper
De senere årene har Navs egen klageinstans kritisert lokalkontorene for blant annet mangelfull saksutredning og mangelfulle begrunnelser. Statens helsetilsyn, Riksrevisjonen og et offentlig utvalg har også kritisert saksbehandlingen. Kritikken er at det gjøres for mange feil i saksbehandlingen ved Nav-kontorene.
Røde lamper burde blinket før vi lanserte rapporten i vår. Rett nok har Nav besluttet å styrke medarbeidernes saksbehandlingskompetanse. Det er svært fint! Men, vår studie viser samtidig at juridisk kompetanse fortsatt tillegges liten vekt – både i rekrutteringen av medarbeidere og i arbeidet ved Nav-kontorene.
Juridisk kompetanse
Når halvparten av de som arbeider ved Nav-kontorene rapporterer at de bruker mye tid på saksbehandling av ytelser, bør ha et visst nivå av juridisk kompetanse. De trenger ikke å være utdannede jurister, men de må kunne utrede saker godt nok og gi holdbare og lett forståelige begrunnelser for vedtakene.
De trenger ikke å være utdannede jurister, men de må kunne utrede saker godt nok og gi holdbare og lett forståelige begrunnelser for vedtakene.– Terum & Sadeghi
I rekrutteringen til kontorene tillegges veiledningskompetanse og «personlig egnethet» størst vekt. Dette er viktig nok, men mange som søker ytelser har helseplager, og riktige vedtak forutsetter da en viss forståelse av både disse plagene og av lovene som regulerer retten til ytelser. Da blir det problematisk at helsefaglig og juridisk kompetanse prioriteres lavt ved rekruttering til Nav-kontorene.
Juridiske emner har også liten plass både i mer formelle opplæringsløp ved Nav-kontorene og i etter- og videreutdanning. Slik kompetanse utvikles derimot primært gjennom uformell læring, praksis og gruppeveiledning fra kolleger. Dette øker risikoen for feil beslutninger.
Mindre improvisasjon
Et sentralt funn i studien vår er at når de ansatte selv omtaler kvaliteten på eget arbeid, legger de først og fremst vekt på samhandlingen med brukerne og egen evne til å håndtere digitale systemer. Det er vel og bra. Det er imidlertid svært problematisk at de ikke synes å vektlegge kompetansen som skal sikre riktig saksbehandling like høyt. Riktige beslutninger synes ikke å oppfattes som en viktig del av tjenestekvaliteten ved lokalkontorene. Vi mener lokalkontorene i Nav i større grad må ta inn over seg at de har ansvar for riktig saksbehandling ved søknader om ytelser.
Utvikling av de ansattes kompetanse kan ikke bygge på uformell læring og improvisasjon. De ansatte må gjennom mer formelle opplæringsløp sikres innsikt i juridisk metode, forvaltningsrett og til regelverket for de aktuelle ytelsene. For mange av ytelsene har de ansatte betydelig rom for skjønn. Det krever at de har både kunnskap og dømmekraft til å sikre godt begrunnende og lett forståelige vedtak.
Utvikling av de ansattes kompetanse kan ikke bygge på uformell læring og improvisasjon.– Terum & Sadeghi
Nav forvalter store ressurser, og tilliten til etaten er avhengig av at lokalkontorene har tilstrekkelig kompetanse til å ivareta innbyggernes økonomiske trygghet og rettssikkerhet.
Mer om KAI
-
Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI)
Kompetansesenter for arbeidsinkludering er et samarbeid mellom OsloMet - storbyuniversitetet og Nav. Formålet med KAI er å styrke kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innen områder som er viktige for arbeidsinkludering.