Overgangen fra videregående skole til universitetsstudier kan by på mye uvant, men på elektroingeniørstudiet er det lagt opp til en myk og inkluderende start.
– Før studiestart arrangerer vi et nettmøte på YouTube der vi forbereder studentene på hva som skal skje i studiestartuken, forteller fagansvarlig førsteamanuensis Ola Jetlund ved OsloMet.
– Når studentene kommer hit første dag, tar jeg imot dem sammen med viderekomne studenter, som vi kaller orakler. De hjelper til med å organisere, vise rundt og skape et sosialt miljø. Det pleier de nye studentene å like veldig godt.
I løpet av de første ukene får studentene også et grunnleggende laboratoriekurs. Dette gir dem muligheten til å jobbe med praktiske øvelser fra starten av.
– De får prøve seg på ordentlig elektronikk og laboratorieutstyr, og det setter de stor pris på.
Da får de også mulighet til å øve opp praktiske ferdigheter.
Det gir et godt utgangspunkt for dem som har lite erfaring med elektronikk fra før, at de får velge litt selv hva de vil gjøre, og lære seg til å stole på egne evner.
Jetlund er ikke så langt unna om de trenger hjelp. Av han kan de også få råd om hvordan de kan legge opp studiene.
Et av Jetlunds viktigste mål er å gjøre fagene praktiske og engasjerende.
– Man studerer ikke på universitetet bare for å få en utdannelse, men også for å bli interessert i fagene. Min jobb som underviser er å fange studentenes interesse, og da må jeg gjøre det litt underholdende, sier han.
Derfor er studentaktive læringsmetoder en viktig del av undervisningen. Studentene bygger egne elektriske kretser og jobber i selvvalgte grupper, med veiledning fra Jetlund og hans kolleger. Dette gir rom for eksperimentering og gjør læringsopplevelsen mer relevant og engasjerende.
Jetlund legger vekt på at studentene skal føle seg trygge på å stille spørsmål og prøve seg fram, uten å være redde for å gjøre feil:
– Vi lærer dem at det ikke er farlig å bruke dyre instrumenter, og skulle de gjøre feil, er det en del av læringsprosessen.
Jetlund følger med på hvordan studentene responderer, ved å prøve å gjøre det mest mulig tydelig for seg hva de forstår, og ikke forstår, og justere undervisningen og veiledningen etter det, for å nå flest mulig.
Overgangen fra videregående til universitet innebærer nye forventninger. Jetlund forklarer at det er viktig at studentene forstår forskjellen mellom skole og universitet:
– Vi som underviser her er ikke vanlige lærere – vi er forelesere og veiledere. Vi legger til rette og gir støtte, men studentene må selv ta ansvar for egen læring, og må ta initiativ selv.
Jetlund forventer at de har framdrift, og understreker betydningen av struktur og tilstedeværelse.
Jetlund påpeker også hvor viktig det er å bygge relasjoner. De studentene som bruker tid på campus og deltar i faglige og sosiale aktiviteter, klarer seg bedre:
De får faglig utbytte og et sosialt nettverk som hjelper dem gjennom studiet.
Studentene jobber i selvvalgte grupper, og lærer at det ikke er farlig å bruke dyre instrumenter. Foto: Magdalena Hestholm
De lærer ikke bare fra forelesningene, men også gjennom diskusjoner med andre studenter, både i sitt eget årskull og fra høyere trinn. Det å være en del av fellesskapet på campus bli en styrke.
Da snakker du gjerne mye med de du studerer sammen med, også de som studerer som har kommet lenger i studiene.
Studentene oppfordres til å bruke mye tid på campus, spesielt i «Noden», studentlaboratoriet som er tilgjengelig hele tiden. Der kan de jobbe med gruppeoppgaver, diskutere fag med medstudenter og delta i det sosiale miljøet.
Jetlund mener at praktisk læring blir stadig viktigere, særlig i en tid hvor kunstig intelligens (KI) er en del av studentenes hverdag.
– Studentene har kjapp tilgang til teoretiske ressurser, som ChatGPT, men da tenker jeg at vi er nødt til å flytte studiene mer over på praktiske oppgaver.
– Vi utvikler oppgaver hvor de forventes å bruke KI som et verktøy, men samtidig må finne en praktisk løsning. For det er noe KI ikke kan gjøre for dem, forklarer han.
Jetlund har noen klare råd til nye studenter som ønsker å lykkes på ingeniørstudiet:
Jetlund framhever at som student på elektronikkingeniørstudiet ved OsloMet får du en praktisk, framtidsrettet utdanning som gir deg verktøyene til å lykkes både i studiene og i arbeidslivet.
Med en kombinasjon av engasjerte fagfolk, moderne fasiliteter som «Noden», og et inkluderende studentmiljø, er mye lagt til rette for at du skal trives og vokse.
På bildet øverst i artikkelen ser du Ola Jetlund veilede førsteårsstudentene i emnet elektriske kretser.
