Lotte fikk KOROs masterstipend

Stipendet er på 50 000 kroner og deles ut for masteroppgaveidéer som setter søkelys på kunst i det offentlige rom. Lotte skriver om kunst i regjeringskvartalet.

– Det var en stor glede å bli tildelt stipendet, forteller Lotte.

– Det tok ganske lang tid fra søknadsfristen gikk ut til jeg fikk beskjed om at jeg var en av mottakerne, så for å være helt ærlig hadde jeg lagt det fra meg.

– Det er litt flaut å si, men jeg tror jeg åpnet svarbrevet tre ganger, før jeg så måtte spørre folk rundt meg om vi leste det samme, smiler den fornøyde studenten.

Stimulere til forskning

KORO (koro.no) produserer, forvalter og formidler kunst i offentlige bygg og på andre offentlige arenaer. Med utdelingen av masterstipend ønsker KORO å stimulere til forsking og akademisk skriving om kunst i offentlige rom.

– Jeg valgte et masterprosjekt tilknyttet dette fagfeltet for bedre å forstå kompleksiteten. Kunst i offentlige rom er så omfattende og mangefasettert - og jeg synes det er vanskelig, sier Lotte.

– Tanken er vel at kunsten skal være mer enn «møbler» plassert rundt omkring i offentligheten der vi alle ferdes. Fordi kunsten bryter inn i rom vi «eier» sammen, oppfatter jeg at det bør kreves mye av en slik praksis.

– Hele studieløpet mitt har handlet om å forsøke å forstå de tingene jeg synes er vanskeligst, forklarer hun.

– For å gjøre det hele enda litt mer utfordrende har jeg valgt tre kunstprosjekter tilknyttet regjeringskvartalet. Det var jo ikke et poeng å komplisere, men regjeringskvartalet er et spesielt sted og slik jeg ser det kunne jeg ikke valgt noe annet nå, med tanke på at dette gigantiske prosjektet foregår mens jeg er i innspurten av masterløpet.

– Denne sjansen får jeg ikke igjen.

Lotte står lent inntil et gjerde framfor byggeplassen i regjeringskvartalet.

Kunstens påvirkning

I masteroppgaven undersøker Lotte om forholdet mellom kunstnerisk praksis, verk og sted kan belyse hvordan det offentlige rom oppfattes, hva dette rommet skal inneholde og hvem det er ment for - og videre hvilken innvirkning det har på kunst i offentlig roms demokratiske funksjon.

– I hvilken grad evner kunsten å skape eller gjenskape et sted, undrer hun.

– Undersøkelsen tar utgangspunkt i bygulv-verket til Jumana Manna med prosjekttittelen «Substitute», det kunstneriske manifestet «Manifesto - A Call for Boycott as an Invisible Memorial (a collective ongoing artistic boycott)» av Jan Christensen, Hanan Benammar og Maria Sundby, og omplasseringen av Pablo Picasso og Carl Nesjars betongrelieff «Fiskerne».

I hvilken grad evner kunsten å skape eller gjenskape et sted? – Lotte

Portrett av Lotte i regjeringskvartalet.

Betyr mye

Annerkjennelsen som ligger i tildelingen av stipendet betyr mye for Lotte.

– Jeg er jo veldig kry over at juryen har tenkt at prosjektet mitt er verdig et slikt stipend.

– Å få tilgang til KOROs arkiver var hovedårsaken til at jeg søkte. Og ikke minst muligheten til å kunne få snakke med relevante fagpersoner derfra. De har mye kunnskap og erfaring tilknyttet prosjektene og stedet, og kan bidra med nyttige perspektiver i arbeidet.

På master i estetiske fag består masteroppgaven av både en praktisk og en skriftlig komponent. Og Lotte har valgt å jobbe med broderi.

– Pengene gir meg mulighet til å kjøpe de materialene jeg trenger til det praktisk-estetiske arbeidet. Jeg gleder meg for eksempel over å kunne kjøpe tekstiler av skikkelig god kvalitet, forteller hun.

Tre broderi i hver sin ramme. Et viser en planterot, et en blomst og et en detalj fra en plante.

Truffet blink

Lotte har en karriere som dansepedagog, koreograf og tidvis danser bak seg. For seks år siden bestemte hun seg for at det var på tide å endre på arbeidshverdagen, og begynte på en bachelor i kunst og design, studieretning kunst og formidling, for deretter å ta en master.

– Det resulterte i at jeg de siste 6 årene (hun har også fått et barn på veien) ikke har hatt tid til noe annet enn jobb og skole, ler hun.

– Men nå ser jeg enden på det. Det har vært utrolig strevsomt og vanvittig berikende. Jeg vil faktisk driste meg til å si at jeg har funnet min plass i verden. Jeg har truffet fagmessig blink for andre gang, tenk det!

Se verden på ny måte

Nå er Lotte i innspurten av masteren.

– Drømmejobben min er å arbeide med forvaltning av den offentlige kunsten, forteller Lotte.

– For tiden har jeg et studentengasjement ved Norges Banks kunstsamling. Det er en helt fantastisk jobb, så der kunne jeg ha blitt resten av livet.

– Det er et stort ansvar å forvalte den offentlige kunsten, samtidig som jeg oppfatter at den også har et potensiale i seg til å være en del av fortellingen om at kunsten kan få oss til å se verden på nye måter.

– Jeg elsker den fortellingen og vil veldig gjerne bidra til at den får leve, fastslår hun.

– Og bare for å runde av, så har jeg skjønt at det var slik min fasinasjon for kunst startet - i møte med store steinskulpturer som ble plassert i hovedgaten der jeg vokste opp.

– Å se andres ideer manifestert i vakre og uforståelige fysiske former, gjorde verden større for meg.

Studenthistorier

Andrea sit på ein benk på campus. I bakgrunnen er det nokre gule skilt, bygningar og tre.

Estetiske fag

Andrea får ein million til å starte bedrift

Knitry utviklar ein digital læringsarena for strikking. Bedrifta, med masterstudent i estetiske fag, Andrea Dahlin Hamm i spissen, er ein av vinnarane av årets STUD-ENT.

barn lytter på interaktiv kunstutstilling

Estetiske fag

Veien inn i kunst-Norge

– Tilgangen til et kunstnettverk er en av studiets største styrker, sier Tiril Flom.

Les flere studenthistorier