Seks studenter fra siste året på bachelor i barnehagelærerutdanning ble en sammensveiset gjeng på Malta. Der ønsket de å utfordre seg selv, se barnehagepraksis i en annen kontekst og finne ut hvem de selv er som kommende pedagoger.
Hvorfor vi valgte Malta
Da muligheten for utenlandspraksis dukket opp det siste året på bachelorutdanningen, kjentes Malta riktig. Landet er lite og oversiktlig, engelsk brukes overalt, og kulturforskjellene er akkurat passe store til at de kunne kjenne på noe nytt uten å bli overveldet.
– Vi var en pilotgruppe og visste ikke helt hva som ventet, men nettopp det gjorde valget ekstra spennende, forteller studentene.
Samarbeidet med Malta er en del av et prosjekt (HETBLU) støttet av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som har som mål å styrke kultur for internasjonalisering og studentutveksling ved barnehagelærerutdanninga.
Første møte med kulturen
Allerede de første ukene merket de hvor synlig kristendommen er i hverdagslivet på Malta. Kirker finnes overalt og feiringer av helgener satte preg på bybildet.
– Det var feiringer med fyrverkeri om kveldene, og på den kristne praksisskolen vår var den religiøse profilen en naturlig del av skoledagen. På de to andre institusjonene vi var innom, var dette mindre framtredende, forteller Rachel Solberg Nicolaysen.
– Malta er fullt av hyggelige folk, korte avstander og små skatter å oppdage, fortsetter Julie Bjørnvolden Lillebråthen. Det var rimelig å spise ute, og vi fant alt fra lokal husmannskost til mat fra hele verden.
Hverdagene var preget av struktur, hvor tiden gikk til å lære bokstaver og tall og til å lese. Det var lite frilek slik vi er vant med fra Norge.– Anniken Strand
Skolepreg i de eldste barnegruppene
Studentene hadde praksis i tre forskjellige barnehager. To av praksisstedene går under skolesystemet, selv om barna var 3-5 år gamle.
– Hverdagene var preget av struktur, hvor tiden gikk til å lære bokstaver og tall og til å lese. Det var lite frilek slik vi er vant med fra Norge, sier Anniken Strand.
En barnehage som lignet den vi har hjemme
Den siste praksisperioden ble gjennomført i en barnehage for de yngste, fra seks–sju måneder til rundt tre år.
– Her var det mer likt det vi er vant med fra Norge. Barna var delt inn i avdelinger ut ifra alder, og dagene gikk til både frilek, mer organisert lek og kunst- og mataktiviteter. Det var veldig interessant å se både likhetene og forskjellene mellom Norge og Malta og vi er veldig fornøyde med praksisopplevelsen vår, forteller studentene.