Produktdesign ut i verdensrommet

Nima i hvit romdrakt. Hjelmen er en stor, rund kule, og drakten har mye teknisk utstyr på seg.

Hvis alt går etter planen, blir Nima Shahinian (39) første nordmann i verdensrommet.  Men akkurat når det skjer, er fortsatt uavklart.

– Per i dag ser det ut til at det blir en gang i starten av 2024, sier masterkandidaten i produktdesign fra OsloMet.

For astronaut-trening tar tid. Veldig lang tid.

Men når han så endelig er skutt opp i verdensrommet – og kommer i gang med astronaut-oppdraget, vil oppgavene på romstasjonen hovedsakelig dreie seg om design og problemløsning. Slik som produktdesign-yrket som regel gjør.

Nima i blå drakt og med headset på poserer foran romutstyr.

Man må klatre inn og ut av ORLAN-romdrakten gjennom en stor luke bak.

– Design er veldig mye mer enn møbler og retail

– Det høres kanskje rart ut å kombinere yrker som produktdesigner og astronaut, men faktum er at design kan implementeres i alle mulige fag, sier han og fortsetter raskt:

– Design handler om veldig mye mer enn møbler og retail. Det får jeg jo ettertrykkelig bevist når jeg nå tar det inn i romfarten.

Oppdraget fra NASA handler ikke om estetikk, form eller farge, men heller om å designe løsninger på reelle problemstillinger knyttet til funksjon og evne i romstasjoner.

Et eksempel han nevner er å designe mulige løsninger for universell utforming i romfarten.

Romkapsel og romutstyr senket i vann.

Astronautene simulerer og trener under vann i hydrolab.

– På et tidspunkt i fremtiden kommer vi til å sende opp astronauter som ikke er hundre prosent funksjonsfriske. Men for å komme dit, må vi ha noen helhetlige løsninger på plass som gjør det mulig. Og det er noe av det jeg skal se på, sier han.

Shahinian skal også jobbe med utfordringer knyttet til 3D-printing i verdensrommet og eksemplifiserer med to ulike problemstillinger:

Hvordan skal man få til å 3D-printe alt fra komponenter til maskiner i vektløs tilstand?

Og hva skal til for å kunne 3D-printe med levende stamceller i verdensrommet, slik som vi allerede får til på jorden?

Nima i romdrakt foran romskipsimulator.

Nima i SOKOL-romdrakt foran Soyuz romskipsimulator.

– Som produktdesigner er jeg trent opp til å se etter helhetlige løsninger. En ingeniør er supergod på detaljene, men en produktdesigner ser helheten. Og det er avgjørende i problemløsning, understreker han.

Samtidig legger han til at estetisk design vil være viktig i fremtidens dypere romfart, som for eksempel til Mars eller til andre steder lenger ut i solsystemet eller universet.

– Hvis vi skal bo på et romskip i tre år eller kanskje flere titalls år, vil en estetisk utforming og det at ting faktisk har en estetisk verdi, ha en funksjon i form av trivsel.

– Det vil gjøre astronautene mentalt sterkere, som igjen bidrar til effektiv arbeidskraft med god og stabil mental helse. Så fremtidens romfartøy må designes for å se bra ut.

Deler av ansiktet til Nima gjennom glasset på romhjelmen.

– Helt siden barndommen har jeg vært ekstremt fascinert av astronaut-yrket, forteller Nima.

Brenner for designyrket

Da Shahinian startet produktdesign-utdanningen ved OsloMet i 2011, var det ikke fordi han trodde det ville være gunstig bakgrunn i en fremtidig astronaut-karriere.

Motivet var heller det at han følte seg som designer i kropp og sjel. Dessuten hadde han store anlegg for tegning.

Allerede i barnehagen ble det oppdaget at han hadde et tegnetalent utenom det vanlige, men det fikk aldri utvikle seg i yrkessammenheng før han i tjueårene fikk læreplass hos industridesigner Terje Meyer.

Nima poserer foran hydrolab-anlegget der de trener under vann.

Romstasjon under vann i hydrolab.

Han lærte å tegne og designe biler, og fikk bygd opp porteføljen – i en periode hvor han også sjonglerte alt fra å jobbe i Forsvaret, være soldat i Afghanistan og bli far for første gang.

– Det var mye på en gang. På et tidspunkt fant jeg ut at jeg måtte ta grep for å samle meg om en retning, og det ble produktdesign.

Han sa opp jobben i Forsvaret og søkte om opptak til produktdesign-studiet. Det var flere skoler å velge mellom, men valget falt på OsloMet og Kjeller-miljøet.

Nima noterer i et skjema. På bordet han sitter ved står det mange små hermetikkbokser med rommat, "space food".

Nima prøvesmaker "space food" for tilpasning til egen meny.

Han likte at det var lagt til rette for at man kunne gå ut i verkstedet og lage tingene man hadde tegnet.

– Men siden jeg hadde droppet ut av videregående skole og manglet studiekompetanse, måtte jeg søke på grunnlag av realkompetanse. Og heldigvis kom jeg inn, sier han og innrømmer at det nok hjalp at han hadde en designportefølje å vise til.

– Uansett er jeg veldig takknemlig for at jeg fikk sjansen. Jeg ble tatt veldig godt imot og hadde noen fine år på OsloMet.

Nima i blå flightsuit holder på med et apparat ved siden av en person i romdrakt.

Søkte romprogram

I juni 2016 hadde han fullført masteren – og en måneds tid senere åpnet det seg en mulighet for å søke om opptak til et kommersielt romprogram.

Siden slike muligheter kommer sjelden, grep Shahinian sjansen, og etter tre år med ulike søknader og seleksjonsrunder, var han gjennom nåløyet.

– Helt siden barndommen har jeg vært ekstremt fascinert av astronaut-yrket og det å bli skutt opp i verdensrommet.

Nima ligger på et sete i romdrakt.

– Selv om min store ambisjon alltid har vært å bli designer, har jeg også drømt om å være astronaut. På et tidspunkt innså jeg at det ene ikke trenger å utelukke det andre.

39-åringen er godt i gang med romfartstreningen. Han har lært seg å bruke avansert romdrakt og romutstyr, han har trent på vektløshet og han har vært gjennom G-trening i sentrifuge.

Men treningen skjedde i regi av den russiske romfartsorganisasjonen Gagarin Cosmonaut Training Centre i Moskva og fikk en brå slutt da krigen mot Ukraina startet.

Nima og to andre i romdrakt simulerer vektløshet med draktkabelen festet i en stang.

Nima i ORLAN-drakt i vektløs tilstand foran ISS "airlock simulator".

Da kuttet nemlig Shahinian all kontakt med programmet og forlot Russland.  Nå er han i forhandling med USA om å bli overflyttet til dem – til NASA og SpaceX.

Når det formelle er i orden, sannsynligvis i løpet av kort tid, må han søke nåværende arbeidsgiver – det globale designbyrået DesignIT – om permisjon for å reise ut i verdensrommet.

– Det er veldig spennende. Det vil selvfølgelig være en gigabonus om jeg blir første nordmann ut i verdensrommet, men det er ikke det som er hovedmålet.

Målet er å få kombinere det å være astronaut med det å være designer.

Nima i full romdrakt gjør bevegelsen "dabbe". Han løfter begge armene og tar dem mot venstre.

Det er mye hard trening, men også litt moro underveis.

Flere studenthistorier om produktdesign

Portrett av Nora Margrete Marsteen.
Vil bruke produktdesign til å forbedre menneskers liv

Hvordan kan man bruke design til å forandre folks holdninger? Gjennom masterstudiet i produktdesign har Nora Margrete Marsteen (24) fått den teoretiske ballasten som gjør at hun kan være med på å utvikle fremtidens tjenester.

En hånd som åpner en luke i en bok med luker. Under lukene er det bilder av ulike ting og en tekst.
Fremtidsrettet og engasjerende design

Etter et annerledes år ble det også en annerledes avslutning for studentene på produktdesign.

Regina von Koch og en venn står foran Niagarafallene.
Reiste ut av komfortsonen til Canada

Produktdesignstudent Regina von Koch tok et semester i Canada for å utvikle seg personlig og som designer. I bonus har hun fått venner for livet, flotte opplevelser og fortrinn i arbeidsmarkedet.