Hvordan kan man rense vann i krisesituasjoner med begrenset utstyr og lavt budsjett? Fire maskiningeniørstudenter tok utfordringen bachelorprosjektet sitt.
De fire var studentene ved OsloMet var Alfred Oksholen Gjelseth, Rebekka Landfastøyen Kleppan, Haakon Pran og Petter Lillesand.
Med et budsjett på kun 1000 euro og hjelp fra interne og eksterne veiledere, utviklet de en prototype som viser hvordan teknologi kan gjøre en forskjell i utsatte områder.
Prosjektet tok utgangspunkt i et samarbeid med det tyske selskapet Boll & Kirch, som presenterte studentene for fem mulige oppgaver, etter at studentene selv hadde tatt kontakt med firmaet.
Studentene valgte å utvikle en liten prototype for vannfiltrering basert på det som kalles «revers osmose» (RO), designet for å fungere utenfor strømnettet og i nødsituasjoner, med solenergi som anbefalt strømkilde.
– Målet var å rense vann, spesielt saltvann, til drikkevann for bruk i kriseområder, og det hele skulle gjøres innenfor et budsjett på 1000 euro, forklarer Rebekka Landfastøyen Kleppan.
RO-teknologien bruker en membran til å skille ut bakterier, virus, salt og andre urenheter fra vann ved hjelp av høyt trykk.
Selv om systemet ikke kunne oppnå trykket som kreves for å avsalte havvann, klarte de å rense én prosent saltløsning (brakkvann) med suksess, med den pumpen som var tilgjengelig med budsjettet deres.
Resultatet var rent, drikkbart vann – noe som peker på et stort potensial for framtidig utvikling.
Her har studentene satt opp prototypen, som de fikk til å fungere. Foto: Privat
Arbeidet med oppgaven var laginnsats fra begynnelse til slutt. Gruppen fordelte ansvar for ulike deler av prosjektet, men jobbet tett sammen hele veien.
– Vi har sittet sammen hver dag, hatt prosjektmøter og samarbeidet om alle deler av oppgaven, forteller Alfred Oksholen Gjelseth.
En av de største utfordringene var å finne komponenter som både passet budsjettet og oppfylte de tekniske kravene. Pumpen som ble valgt, kunne levere et trykk på 20 bar – det var ikke nok for å rense havvann, men tilstrekkelig for å rense brakkvann.
– Det var veldig krevende å finne utstyr som både var innenfor budsjettet og kunne leveres i tide. Et batteri vi bestilte fra Kina, kom for eksempel aldri fram, sier Alfred.
Testing av prototypen ble et høydepunkt for gruppen. Systemet ble satt sammen og testet med ulike typer vann, inkludert en hjemmelaget saltløsning og til og med kaffe.
– Vi testet med kaffevann som var helt brunt, og fikk ut blankt, drikkbart vann. Det var utrolig gøy å se at systemet fungerte så bra, sier Alfred.
Selv om systemet ikke er klart for å avsalte havvann, viser testene at det fungerer pålitelig under brakkvannsforhold. Dette gjør prototypen til et godt utgangspunkt for videre utvikling, kanskje i samarbeid med Boll & Kirch eller andre aktører som ser potensialet i teknologien.
Studentene fikk tett oppfølging fra både interne og eksterne veiledere. Fra Boll & Kirch fikk de hjelp til tekniske detaljer og valg av komponenter, mens veileder Tore Flåtten ved OsloMet bidro med tilbakemeldinger på rapportskrivingen.
– Vi hadde ukentlige møter med vår eksterne veileder i Tyskland, som ga oss pekepinner og veiledning underveis. Det har vært en utrolig lærerik prosess, sier Rebekka.
Lovende utgangspunkt for videre utvikling
Bacheloroppgaven ble belønnet med karakteren B for rapporten og A for den muntlige presentasjonen.
Oppdragsgiveren Boll & Kirch var svært fornøyd med resultatet og imponert over hva gruppen hadde oppnådd med et stramt budsjett.
– De sa de var overrasket over hvor mye vi fikk til innenfor rammene. Hvis systemet skulle produseres i større skala, ville kostnadene per enhet sannsynligvis bli enda lavere, forklarer Alfred.
Her er studentene mens de enda venter på eksamensresultatene. Fra venstre Haakon Pran, Rebekka Landfastøyen Kleppan, Petter Lillesand og Alfred Oksholen Gjelseth. Foto: Olav-Johan Øye
Arbeidet med oppgaven har ikke bare gitt studentene teknisk kunnskap, men også verdifull erfaring i teamarbeid, prosjektledelse og samarbeid med eksterne aktører. Dette er ferdigheter som kommer til å være nyttige i deres framtidige arbeid som ingeniører.
– Vi har fått brukt mye av det vi har lært gjennom studiet, og vi har også lært mye nytt. Testing og produktutvikling har vært spesielt spennende, sier Rebekka.
For flere i gruppen har prosjektet også styrket interessen for produktutvikling og innovasjon.
– Jeg har alltid vært interessert i mekaniske løsninger og produktutvikling, og dette prosjektet har virkelig bekreftet at det er dette jeg ønsker å jobbe med i framtiden, sier Alfred.
Etter avsluttet bachelorgrad går studentene hver sin vei. Noen fortsetter med masterstudier, mens andre går rett ut i jobb. Alle ser imidlertid tilbake på prosjektet som en svært verdifull del av utdanningen.
– Dette prosjektet har vist oss hvordan ingeniørfaget kan brukes til å løse reelle problemer, og det er noe vi tar med oss videre, avslutter Rebekka.
På Bildet øverst i artikkelen er Haakon i arbeid med prototypen.
