– Vi må tenke nytt om hvordan søkemotorer fungerer, og hva slags hjelp vi tilbyr personer med afasi, sier forsker Birgit Kvikne ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap.
Afasi er en språkvanske som kan oppstå når hjernen blir skadet. Afasi gjør det vanskelig å snakke, lese, skrive eller forstå ord.
Kvikne har forsket på hvordan afasi påvirker evnen til å søke etter informasjon, og hvilke konsekvenser det har for selvstendighet og deltakelse i samfunnet.
Hun mener bibliotekarer kan være nøkkelen til inkludering.
Et demokratisk prinsipp
Et avgjørende premiss for demokratiet er at alle skal kunne delta.
– Da er du avhengig av å få tak i informasjon, sier Kvikne.
I vårt digitale samfunn er derfor søkemotorer, som Google, sentrale.
I Norge skal offentlige søkesystemer og enkelte private tjenester som retter seg mot det norske markedet, etter loven være universelt utformet og kunne brukes av alle.
– Det er de ikke. De utelukker blant andre folk med afasi, sier Kvikne.
Rammer en stor gruppe
– Å søke på nettet krever språkferdigheter, men denne gruppen har mistet språket, sier Kvikne.
Afasi rammer rundt 5000–6000 mennesker i Norge hvert år (lhl-no). Hovedårsaken er slag. Siden flere overlever slag nå enn før, blir gruppen stadig større.
– Det er altså et stort antall mennesker som er utelukket fra denne delen av samfunnet. Det er et demokratisk problem, sier Kvikne.
Det forsterker følelsen av utenforskap og tap som mange opplever. De føler på skam, maktesløshet og tap av selvstendighet.– Birgit Kvikne
Prøver nye strategier
For å bruke søkemotorer må du uttrykke søkeord, stave riktig og forstå og vurdere treffene. Det er svært krevende med afasi.
Mange prøver derfor nye strategier.
Noen foretrekker «browsing» framfor søk. De utforsker innhold ved å navigere seg gjennom kategorier, menyer eller lenker som tar dem fra side til side.
Det er mindre belastende fordi det er mer visuelt, og reduserer behovet for å formulere spesifikke søkeord.
– Men ulempen er at det er langt mer tilfeldig hva slags informasjon du kommer over, sier Kvikne.
Noen bruker bildesøk for å lete etter ord. Andre får hjelp fra familie, men det krever tid, tålmodighet og tillit.
– Det kan også være vanskelig hvis du vil søke etter noe privat.
Skam og maktesløshet
Forskningen hennes viser at alle disse barrierene gjør søkeprosessen så tidkrevende, frustrerende og slitsom at mange med afasi lar være å søke på nett.
– Det forsterker følelsen av utenforskap og tap som mange opplever. De føler på skam, maktesløshet og tap av selvstendighet, sier Kvikne.
Bilder og ikoner
Kvikne mener søkesystemene må utformes på andre premisser enn i dag.
– Det trengs for å inkludere folk med afasi i det digitale samfunnet.
Hun mener tjenestene må tilpasses med høyere toleranse for stavefeil, bedre ordforslag og mer visuelle grensesnitt med bilder og ikoner – slik mange apper fungerer.
– Kanskje kan man også få en funksjonalitet der man laster opp bilder eller tegninger?
Hun tror også kunstig intelligens på sikt kan gi gode løsninger, med muligheter for å analysere folks søkeatferd.
Bibliotekarer inn i hjelpeapparatet
I dag er det i all hovedsak logopeder som utgjør hjelpeapparatet til personer med afasi. Kvikne mener et tettere samarbeid mellom logopeder og bibliotekarer vil være et viktig skritt videre på veien mot inkludering.
– Bibliotekarer har kunnskap om hvordan man søker, søkesystemer, kildekritikk og kildetillit og hvordan man finner relevant informasjon. De kan bidra med kurs og individuell støtte og veiledning.
Retten til informasjon
Søkesystemene bygger på forskning, men personer med afasi blir ofte ekskludert fordi tradisjonelle forskningsmetoder krever informanter som uttrykker seg tydelig.
Kvikne mener man må tilpasse forskningen for å få viktig kunnskap om denne store gruppen.
– For å få reell universell utforming, må vi vite noe om ytterpunktene – de som avviker mest fra gjennomsnittet.
Hun påpeker at søkesystemer som fungerer for dem som har de største språklige utfordringene, kan gi funksjonaliteter som også kommer andre grupper til gode.
– Det handler ikke om spesialtilpasninger, men om universell utforming som er basert på kunnskap, og retten til informasjon.
