Mobbetallene er høye blant barn i Oslo

ung jente i sengen med mobil og pc

Over 15 000 barn fra 10 til 12 år har svart på Ung i Oslo-undersøkelsen, som er Oslos Ungdata junior-undersøkelse. Målet er å undersøke hvordan barna har det, og hva de gjør på fritiden. 

Forrige undersøkelse ble gjennomført under pandemien i 2021.

– Ett viktig funn fra årets undersøkelse er at vi ser en økning i hvor mange som sier de blir mobbet, forteller NOVA-forsker Frøydis Enstad, som har skrevet rapporten sammen med Anders Bakken. 

– Mens det i 2023 var 12 prosent som fortalte at de ble mobbet minst en gang hver 14. dag, var tallet 9 prosent i 2021.

Det er flere jenter enn gutter som forteller om mobbing.

– Ser vi kun på jentene, så er det 15 prosent av jentene på 5. trinn som sier de blir mobbet, og dette er høye tall, sier Enstad.

– Vi kan tenke oss at mobbetallene var lavere i 2021 på grunn av pandemien, men Elevundersøkelsen som ble gjennomført i 2022 viser også høye mobbetall og en økning fra 2018 i hele landet (nrk.no).

Andelen som opplever mobbing jevnlig, er omtrent like høy blant barn med norskfødte og utenlandsfødte foreldre og blant barn med ulik sosioøkonomisk status. 

Hvordan har vi målt mobbing?

Mobbing regnes gjerne som gjentatte hendelser der én eller flere med hensikt skader eller utsetter noen for ubehag. I Ung i Oslo ble barna bedt om å tenke på de siste månedene og angi hvor ofte de har blitt stengt ute, blitt plaget eller truet av andre barn på skolen eller i fritida. 

Forskerne finner at mobbing varierer noe mellom bydelene. Færrest opplever mobbing i Bydel Nordre Aker (10 prosent) og flest i Bydel Søndre Nordstrand (15 prosent). 

En av tre forteller også at de har opplevd negative hendelser på nett eller mobil siste måned. Det kan handle om uønsket bildedeling, trusler, utestenging eller at noen skriver sårende kommentarer. Også her er jentene mer utsatt enn guttene. 

– Barns rett til et trygt og godt oppvekst- og skolemiljø er nedfelt i lov. Vi vet også at mobbing kan ha alvorlige konsekvenser både på kort og lang sikt. Årets rapport viser at det fortsatt er grunn til å ha et særskilt fokus på mobbing, understreker Enstad.

Her kan du lese mer om hva skolene kan gjøre for å hindre mobbing 

De fleste barn har det bra – i hele byen

Et annet hovedfunn fra barnedelen av Ung i Oslo er likevel at de aller fleste barna har det bra og rapporterer om høy livskvalitet. 

– Barna svarer at de har det bra, både når vi spør generelt om hvordan de opplever livet sitt, og også når de blir spurt om hvor tilfredse de er på spesifikke områder, som forholdet til foreldrene, venner, skolen, lokalmiljøet og helse, sier Enstad. 

Det store flertallet har også et positivt selvbilde. 

Forskerne understreker at dette gjelder alle steder i byen. Selv om Oslo er en by preget av betydelige økonomiske og kulturelle forskjeller, er det altså få store forskjeller etter sosial status og foreldres fødeland i barnas svar på det som handler om trivsel.

– Vi så det samme i Ung i Oslo i 2021, og det er i det store og hele svært stabile resultater når vi sammenligner de to årene.

portrett av Frøydis Enstad, NOVA

Mange bruker smertestillende

Selv om det store flertallet rapporterer at livet er bra, viser årets rapport at det også er en del barn som ikke har det så bra. I tillegg til høye mobbetall, rapporterer 17 prosent om følelser av ensomhet, og en av ti sier at de mangler fortrolige venner. 

– Til tross for at helseplager ikke har økt fra 2021, ser vi en økning i bruk av smertestillende tabletter. Tallet er svært høyt – en av fire har brukt dette siste uke, sier Enstad. 

25 prosent av barna i Oslo sier de har brukt smertestillende siste uke. I 2021 var tallet 19 prosent.

På 5. trinn er det ikke så store kjønnsforskjeller i andelen som har brukt smertestillende. Dette endrer seg med alderen. På 7. trinn har 30 prosent av jentene brukt smertestillende siste uke, mot 23 prosent av guttene.

– En tverrsnittsundersøkelse som dette gir oss dessverre ikke svar på hvorfor det er slik.

Barn med utenlandsfødte foreldre bruker smertestillende i større grad enn barn med norskfødte foreldre.

Stor forskjell på deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter

Selv om det er små forskjeller innad i Oslo på mange områder, er det er likevel ett område der sosiale ulikheter kommer svært tydelig til uttrykk, nemlig deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter. 

Mens 91 prosent av barna i Bydel Nordre Aker og Bydel Ullern er med på en eller flere faste fritidsaktiviteter, gjelder dette 63 prosent av barna i Bydel Alna og Bydel Stovner. 

– Vi finner at både foreldres fødeland og familiens sosioøkonomiske status har mye å si for deltakelsen, forteller Enstad. – Mens 87 prosent av barna med norskfødte foreldre er med på faste fritidsaktiviteter, gjelder det 66 prosent av barna med utenlandsfødte foreldre. 

Også deltakelse i en del av de kulturorienterte aktivitetene er langt mer vanlig blant barn i de mest velstående byområdene. Å spille et instrument eller synge er derimot mest utbredt i flere av de indre bydelene. 

Deltakelse i fritidsklubb og religiøse aktiviteter er mest utbredt i bydelene på østkanten og i enkelte indre bydeler.

– Årsakene til de sosiale forskjellene er sammensatte, sier Enstad. – Deltakelse i faste fritidsaktiviteter krever ressurser i form av tid, penger og engasjement fra foreldrene, og dette er ulikt fordelt. 

– Det kan også skyldes ulikheter i rekruttering, ulike interesser eller ulikheter i hvilke fritidstilbud som finnes i nærheten. 

Hun understreker at selv om det er store forskjeller i deltakelse i organiserte aktiviteter, lever de aller fleste barn aktive liv på fritiden.

Økt deltakelse i 2023

Og selv om forskjellene er store, finner forskerne en økning i deltakelse og aktivitet sammenliknet med 2021. 

– Økningen er størst i organisert sport og idrett, men også antall barn som går på fritidsklubb og juniorklubb har økt betydelig i denne perioden, forteller Enstad.

Hun trekker også fram at økningen i deltakelse i faste aktiviteter har vært størst blant barn med utenlandsfødte foreldre og blant barn i familier med lav og middels sosioøkonomisk status. 

Økningen kan henge sammen med økt aktivitet etter pandemiåret 2021. 

– Vi har ikke tall fra før pandemien, men årets resultater kan i alle fall tyde på at pandemien ikke har ført til en vedvarende negativ frafallstrend, avslutter hun.  

Last ned rapporten og les mer

Enstad, F. og Bakken, A. (2023). Ung i Oslo 2023. 5.–7. trinn. NOVA-rapport 7/23. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)

Se nettsiden til Ungdata (ungdata.no) og prosjektsiden til Ung i Oslo 2023 for mer informasjon om undersøkelsen.

Om undersøkelsen

Ung i Oslo er Oslo kommune sin Ungdata-undersøkelse. I 2023 inneholder undersøkelsen en barnedel til elever i 5. til 7. trinn og en ungdomsdel til elever på ungdomstrinnet og i videregående. Ungdata junior er et spørreskjemabasert kartleggingsverktøy som brukes av kommuner over hele landet, der målet er å få en oversikt over hvordan barn i alderen 10 til 12 år har det, og hva de driver med i fritiden.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden januar til mars 2023 på 104 skoler over hele Oslo. Den ble besvart av 15.662 elever. Svarprosenten i undersøkelsen er 81 prosent.

Undersøkelsen ble gjennomført samtidig med ungdomsdelen av Ung i Oslo 2023. Resultatene fra ungdomsdelen er presentert i en egen rapport. Det er også laget egne rapporter for hver av bydelene.

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

To unge gutter og en jente samarbeider om skoleoppgave.
Det står bra til med ungdom i Oslo. På flere områder bedre enn før

Ung i Oslo 2023: – Vi ser en positiv utvikling på flere områder, sier forsker Anders Bakken ved NOVA, OsloMet.

Foreldre må snakke mer om det positive ved skjermbruk

– Når barn og voksne snakker sammen om skjermbruk og spilling handler det ofte om regler om når, og hvor lenge, de kan være på skjerm. Ikke om hva de gjør.

Illustrasjonsfoto: Logo for Vår forskning viser
Hvor mye har valg av nabolag å si?

Professor Lena Magnusson Turner ser på om valg av nabolag kan påvirke om barn tar høyere utdanning.

Alvorlig gutt i rosa trøye sitter ved pulten og skriver, med pc i bakgrunnen.
Dette gjør at mange barn med funksjonsnedsettelser faller utenfor sosialt

Spesialundervisning utenfor vanlige klasserom kan føre til at denne gruppen med barn og unge stenges ute fra det sosiale livet, viser ny NOVA-rapport.

Publisert: 16.05.2023
Sist oppdatert: 20.05.2023
Tekst: Nina Eriksen
Foto: colourbox.com og Eivind Røhne/OsloMet