Stadig fleire barnehagelærarar tar ei masterutdanning, ei utvikling som er ønskt frå politisk hald (Kunnskapsdepartementet 2023). Men kva betyr ei masterutdanning for yrkesutøvinga deira?
– Barnehagelærarar med masterutdanning seier det gir dei djupare kunnskap, ei anna forståing for kompleksiteten til barnehagen, og større tryggleik til å stå i det usikre, seier Kristina Axelsen Ivarson, universitetslektor ved OsloMet.
– Dette endrar også kven dei er i møte med barna.
I avhandlinga si intervjua Ivarson elleve barnehagelærarar og seks representantar for barnehageeigarar.
Auka teoretisk kunnskap gir ikkje avstand, men nærleik
Ho fortel at barnehagelærarane med master får ein styrkt lojalitet til barna.
– Funna tyder på at auka teoretisk kompetanse ikkje gir avstand til praksis, men heller kanskje tvert imot nærleik til det pedagogiske arbeidet i barnehagen.
Dessutan bidrar masterutdanning til å legitimere barnehagelæraryrket som profesjon, meiner ho.
– Masterutdanninga gjer at barnehagelærarane får eit meir aktivt fagspråk. Det kan bidra til å synleggjere spesialistkunnskapen til barnehagelærarprofesjonen, som igjen kan styrke og legitimere profesjonen.
Barnehageeigarar: gap mellom ambisjonar og tiltak
Representantane for barnehageeigarar Ivarson intervjua, seier dei ønsker og treng kunnskapen og kompetansen til masterutdanna barnehagelærarar i barnehagane.
– Dette heng både saman med ansvaret til barnehageeigarane for kvaliteten i barnehagen, og med styring på nasjonalt nivå, for eksempel strategiane til regjeringa, seier Ivarson.
– Auka teoretisk kompetanse gir ikkje avstand til praksis, men heller kanskje tvert imot nærleik til det pedagogiske arbeidet i barnehagen, seier Kristina Axelsen Ivarson. Foto: Siv Tonje S. Håkensen
Likevel er det ulikt korleis barnehageeigarane jobbar for å rekruttere og behalde barnehagelærarar med masterutdanning i barnehagen. Det varierer også om dei har moglegheit for å tilby høgare lønn for høgare utdanning, eller eigne stillingstitlar for dei med masterutdanning.
– Fleire barnehageeigarar peikar på eit dilemma mellom ønskt kompetanse i barnehagen og moglegheitene system og rammer gir dei, seier Ivarson.
Forskinga hennar viser at sjølv om barnehageeigarar har ambisjonar om å ta i bruk kompetansen til dei masterutdanna, er dei ofte usikre på kva handlingsrom og kva ansvar dei har. Dette heng saman med at barnehageeigarar gjerne er i ein mellomposisjon mellom dei juridiske eigarane av barnehagane, og styrarane i barnehagen.
Trengst ein tydelegare plan
Ivarson meiner funna peikar på at det trengst ein tydelegare plan for dei masterutdanna barnehagelærarane i barnehagen.
– Vi ønsker eit likeverdig barnehagetilbod for alle barn. Når det blir tilfeldig kven som bruker kompetansen til dei med masterutdanning og ikkje, er det uheldig, seier ho.
– Vi veit frå forsking at kompetansen til tilsette er det viktigaste for kvalitet i barnehagen. Derfor må vi avklare kva slags rolle dei masterutdanna skal ha i barnehagen. Det trengst også verkemiddel for å rekruttere dei, og behalde kompetansen deira i barnehagen.
Referansar
Ivarson, K. A. (2025). Barnehagelærere med masterutdanning. En kvalitativ studie om hva barnehagelærere med en barnehagefaglig masterutdanning kan bety for barnehagelærerprofesjonen og barnehagen. Doktorgradsavhandling, OsloMet – storbyuniversitetet
Kunnskapsdepartementet (2023). Barnehagen for en ny tid: Nasjonal barnehagestrategi mot 2030 (regjeringen.no).
