– Vi finner at yngre personer, personer med høyere utdanning og personer uten barn har større sannsynlighet for å pendle med kollektivtransport, forklarer forsker Live Bøyum.
En «bilsentrert» hverdag
I studien deres skriver dere at vi har en «bilsentrert kultur». Hva betyr det?
– Med en bilsentrert kultur mener vi at bilen har blitt en så integrert del av hvordan vi organiserer hverdagen at den fremstår som det naturlige valget, sier Bøyum
Det handler altså ikke bare om at folk liker å kjøre bil.
– Bilen gjør det lett å kombinere flere ærender på én runde: kjøre til jobb, levere og hente barn, handle og kanskje rekke trening.
Stipendiat Live Bøyum ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Foto: OsloMet
Miljøbekymring ikke like viktig i hverdagen
Forskerne fant tydelige forskjeller i oppfatninger: Kollektivbrukere er mer positive til kollektivtilbudet og mer negative til bilkjøring – og for bilistene er bildet motsatt.
– Vi fant at miljøbekymring ikke gjorde det mer sannsynlig at folk pendlet med kollektivtransport, sier Bøyum.
Man kan være opptatt av klima, men likevel oppleve at bilen er eneste realistiske måte å få hverdagen til å gå opp. Det holder ikke å appellere til miljøholdninger alene om man ønsker at flere skal reise kollektivt.
– Man må også gjøre det mulig å organisere hverdagen på en måte som fungerer uten bil.
Derfor velger folk bilen
Når folk begrunner bilbruk, går ordene «tid», «enkelt» og «praktisk» igjen.
– Valget handler altså ikke bare om transport fra A til B, men om hvordan bilen gjør det enklere å koordinere dagens oppgaver, forklarer Bøyum.
Bosted betyr mer enn kjønn – og foreldre kjører oftere
– Vi fant ikke noen signifikante forskjeller mellom kjønn. Bosted har derimot betydning, sier Bøyum.
I sentrum av Oslo er det ofte lettere å klare seg uten bil enn lenger ut. Foreldre oppgir at levering og henting i barnehage, skole og fritidsaktiviteter gjør kollektivtransport mindre praktisk, særlig når jobb, handling og fritid skal kombineres.
De som bor lengst unna reiser kollektivt
Selv om det er mer sannsynlig å velge bil om man bor utenfor Oslo sentrum, gjelder ikke dette om man bor mer enn 10 kilometer fra destinasjonen.
– Dette kan gjelde særlig de som bor utenfor Oslo, men som jobber i sentrum. For disse kan kollektivtransport være et attraktivt alternativ fordi de ellers møter kø og begrenset tilgang på parkering i byen. Kollektivsystemet er også i stor grad utformet for å frakte folk effektivt inn og ut av sentrum, sier hun.
Hvorfor tar de med høy utdanning oftere kollektiv transport?
– Vi tenker at det kan henge sammen med hvilket yrke man har. For eksempel vil håndverkere være mer avhengige av bil når de skal transportere verktøy og utstyr, svarer Bøyum.
Skiftarbeid kan også påvirke pendlemønsteret, da de som jobber skift ofte kan jobbe på ugunstige tidspunkt når kollektivtransporttilbudet er dårligere.
Vanskelig å si at alder er avgjørende
Yngre kjører sjeldnere bil enn eldre, men alder i seg selv er ingen enkel forklaring.
– En del av forklaringen kan være at yngre i mindre grad har tilgang til bil. I vårt utvalg manglet 40 prosent under 30 år biltilgang, mot 17 prosent blant dem over 40, sier Bøyum.
Alder henger også sammen med livsfase, familiesituasjon og hvilke aktiviteter som må koordineres – faktorer som kan være vel så avgjørende for transportvalget.
– Så det er vanskelig å si at alder er avgjørende for om man velger bil eller kollektivt, sier hun.
Gratis parkering ga mer bilkjøring
Beliggenhet og tilbud betyr mye for reisemåten. Personer som bor i Oslo pendler oftere kollektivt enn dem som bor utenfor byen, og hyppige avganger henger sammen med mer kollektivbruk.
– På den andre siden ser vi at tilgang til parkering på arbeidsplassen, særlig gratis parkering med ledige plasser, gjør bilpendling mer sannsynlig, sier Bøyum.
Jo enklere det er å parkere på jobb, desto større er sannsynligheten for at folk bruker bilen.
Lanserer idé om bestillingsbasert kollektivtransport
I dag er kollektivtransporten i stor grad basert på faste ruter og tidspunkter. Det fungerer veldig godt når mange mennesker skal reise mellom de samme stedene.
– Men det er mindre fleksibelt når man skal koordinere mange ulike aktiviteter på forskjellige steder og tidspunkter. Et mulig supplement er derfor transport på bestilling, der man bestiller en tur når man trenger den, og der kjøretøyet kan hente flere passasjerer som skal i samme retning, sier Bøyum.
På den måten tror hun man kan kombinere noe av fleksibiliteten fra bilen med fordelene ved å dele transporten med andre.
– Mer fleksible løsninger kan være et supplement, særlig i områder eller på tidspunkter der det er vanskelig å tilby et godt fast rutetilbud.
Ruter har blant annet utviklet og testet slike løsninger i Oslo-regionen.
Referanse
Bøyum, Live; Southerton, Dale; Tangeland, Torvald (2025): Coordinating connected practices: A social practice perspective on sustainable commuting (sciencedirect.com)
