– Det er ikke likestilling i klær, og det er vi nødt til å få kunnskap om. Vi må forstå hvorfor kvinner ofte blir beskylt for å ha store garderober, og dermed blir påført skam for å forbruke for mye, sier forsker Vilde Haugrønning ved SIFO, OsloMet.
Hun har nylig skrevet doktorgrad om kjønn og klesforbruk, og har fått mye innsikt i hva som foregår i klesskapene til folk.
I doktorgradsarbeidet intervjuet Haugrønning et utvalg heterofile par fra ulike steder i landet. Sammen med informantene telte og kategoriserte hun alle plaggene i klesskapet, fra undertøy til votter. Dette kunne ta fra to til fire timer per besøk. Underveis fortalte informantene om plagget. Hva slags type klær er dette, hva er historien til plagget, og i hvilken anledning blir det brukt?
Kvinner har dobbelt så mye klær
Da SIFO kartla nordmenns klesforbruk for ti år siden kom forskerne fram til at vi i gjennomsnitt har 359 plagg i skapet. Haugrønning har kommet fram til noe lignende, med et gjennomsnitt på ca. 500 plagg for kvinner og 250 for menn.
Ofte er tallene som rapporteres i kvantitative garderobestudier lavere, men siden denne studien ga mulighet til å telle plagg hjemme hos informantene har det gitt et mer realistisk bilde på hvor mange klær folk faktisk har i garderobene sine.
– De fleste teller sjeldent alt de eier, og når man blir bedt om å gi et estimat er det svært vanlig å si et lavere tall, sier Haugrønning.
De fleste av oss har plagg for alle tenkelige anledninger: hverdag, fest, friluft, trening eller hjemmekos.
Den største forskjellen mellom kjønnene er antall plagg per anledning. I kategorien hverdagsklær hadde kvinner mange flere plagg enn menn.– Vilde Haugrønning
– Den største forskjellen mellom kjønnene er antall plagg per anledning. I kategorien hverdagsklær hadde kvinner mange flere plagg enn menn, sier hun.
Forventning om variasjon
Til hverdags kler kvinner seg i ulike varianter av bukser, bluser, gensere, kjoler eller skjørt. En stor variasjon, altså, mens menn kler seg i bukser, gensere eller skjorter. Haugrønning mener det er en forventing om at kvinner kler seg mer variert, og at dette er en av de viktigste forklaringene på at kvinner har flere klær enn menn.
– Det finnes en fordom om at kvinner handler mye fordi de fra naturens side utstyrt med et «shoppegen», sier Haugrønning.
Hun tar et oppgjør med denne forestillingen om at kvinner biologisk sett er sankere med behov for å fylle skuffer og skap med ting.
Klær til alle anledninger
– Kvinner har mye klær i kategorien «litt pyntet til hverdags». I tillegg har kvinner mange plagg i kleskategorier som undertøy og strømpebukser.
Kvinner opplever at de har flere anledninger enn menn, forteller forskeren. Mange har for eksempel egne ferieklær til varmere strøk og et stort utvalg badetøy til alt fra badstue til stranda i Syden. Vi bor i tillegg i et land med mye vær, og trenger både spesialiserte klær til dårlig vær og nok variasjon til de ulike årstidene.
– Det er forventet av oss at vi er riktig kledd for anledningen, og for kvinner ligger det en forventing om en stor variasjon i klesskapet.
I arbeidet med doktorgraden har hun benyttet en klassisk kjønnsteori som handler om hvordan vi gjør kjønn gjennom klær, noe som fører til ulike forventinger til kvinner og menn.
– Vi tar kjønnsforskjellene for gitt og behandler jenter og gutter forskjellig fra de er født. Dette ligger i samfunnets strukturer, sier forskeren.
Andre forventinger til mannen
At klær som oftest er kvinnens ansvar fikk forskeren erfare hjemme hos informantene.
– Kvinnen var ofte med når mannen telte klær, hun hadde bedre oversikt. Det er oftest kvinner som har hovedansvaret for klær i familien, sier Haugrønning.
– Mennene hadde også sterke meninger om hva de hadde på seg. Samtidig ligger det i forventningen til mannsrollen at han ikke skal bry seg om klær. Flere av mennene syntes det var slitsomt å snakke om klærne, sier hun.
Klær har lav status
Haugrønning mener at klær har lav status i samfunnet.
– Shopping blir snakket ned, og kvinners jobb rundt klesforbruk i hjemmet blir ikke verdsatt. Det blir ikke sett på som et tema som er viktig nok til at menn skal vite noe om det.
Dette gjelder for de fleste typer husarbeid, mener hun. Arbeidet med å passe på at menn og barn har rene og hele klær inngår i det vi gjerne kaller «det tredje skiftet», altså et usynlig tanke- og planleggingsarbeid som kommer i tillegg til det konkrete lønns- eller husarbeidet.
Er store garderober dårlig for miljøet?
At kvinnen blir sett på som hovedforbrukeren i familien blir også utnyttet av kleskjedene. De sender ut hyppige kolleksjoner med forventing om fornyelse i klesskapet.
Samtidig vet vi at klærne våre påvirker miljøet, og at vi alle bør redusere forbruket vårt for miljøets skyld. Det er skam knyttet til å ha for mange klær.
Forbrukeren, og særlig kvinner, får beskjed om å endre seg. Vi må redusere forbruket vårt, samtidig skal vi fylle alle anledningene samfunnet har skapt.– Vilde Haugrønning
– Forbrukeren, og særlig kvinner, får beskjed om å endre seg. Vi må redusere forbruket vårt, samtidig skal vi fylle alle anledningene samfunnet har skapt, sier Haugrønning.
Hun mener at det ikke nødvendigvis er dårlig for miljøet å ha mange klær.
– Eldre folk kan ha tatt vare på klærne gjennom et helt liv. Miljødiskursen er for fokusert på å ikke ha for stor garderobe, sier hun.
Forskerens beste garderobetips handler om å ta vare på det vi allerede har.
– Del opp garderoben slik at du får oversikt, og pakk bort noe av det du ikke bruker. Ikke kvitt deg med for mye av gangen, ta det heller fram igjen senere, sier hun.
Referanse
Vilde Haugrønning: Dressed for the occasion: Exploring gender and clothing consumption from a social practice perspective (nva.sikt.no). OsloMet avhandling 23-2026
