Utenlandske journalister har strømmet til Oslo for å dekke rettssaken mot Marius Borg Høiby. Av de 56 akkrediterte mediene, er 20 utenlandske (journalisten.no).
– Pågangen har vært vanvittig, og vi ser at mange dekker saken på en helt annen måte enn norske medier, sier Karianne Steinsland.
Hun er universitetslektor ved Institutt for journalistikk og mediefag, og har tidligere blant annet jobbet som nyhetsleder i Aftenposten og sjefsredaktør i Budstikka.
Jo lengre unna du er en nyhet, jo tettere kan du gå.– Karianne Steinsland
Drama og skandale
Særlig er interessen stor fra tyske medier. Hele ni tyske medier dekket saken de første dagene (kampanje.com). Steinsland har særlig sett på tabloidavsien Bild sin dekning på nett.
– Mange oppslag fokuserer på skandale, drama og de seksuelle aspektene ved anklagene. Både bilder og språk brukes for å sjokkere.
Flere av sakene og virkemidlene reagerer hun særlig på.
– De knytter saken tett opp til kronprinsesse Mette Marit, lar en psykolog spekulere i Høibys mentale helse og moral (bild.de), bruker gamle, private bilder av Høiby, som spiller på sjokk og sensasjon, og publiserer selfier av smilende journalister utenfor tingretten (bild.de).
– Du ville aldri sett noe slikt i Norge.
Tyske Bild.de dekker Høiby-saken tett. Foto: OsloMet
Ekstra belastende for de involverte
Pressedekning fra andre land bidrar til et langt større medietrykk for tiltalte, de fornærmede og pårørende.
– Det totale medietrykket handler dessuten ikke bare om redaktørstyrte medier, men også om sosiale medier, sier Steinsland.
Sensasjonelt innhold fra utenlandske medier kan spres til TikTok og andre plattformer.
– Der er det ingen presseetikk, faktasjekk eller tydelig avsender. Det gjør situasjonen ekstra belastende for de involverte.
Karianne Steinsland reagerer på mye av innholdet i tyske mediers dekning av Høiby-saken. Foto: Kristine Welde Tranås / OsloMet
Hierarkiske kulturforskjeller
– Det er en annen tabloidkultur i land som Tyskland og Storbritannia. De er tøffere, mer invaderende og bruker mye kraftigere virkemidler enn norske tabloider, sier Kristin Skare Orgeret, professor i journalistikk og medier.
Tyskland og Frankrike har dessuten en ganske annen pressehistorie, med en lang tradisjon for egne ukeblader og kulørte magasiner som dekker europeiske kongehus tett.
Noe av årsaken til den tabloide journalistikken er større markeder, stort medievolum og en voldsom konkurranse om oppmerksomhet og lesere.
I tillegg mener Skare Orgeret det kan ha rot i dypere kulturelle forskjeller.
– Tyskland har et langt mer hierarkisk oppdelt system enn Norge og tyskere fremstår som svært opptatt av titler og status. Det kan være med å skape et stort marked for tabloide fremstillinger av kongelige, skandaler og hierarkiske dramaer.
Kristin Skare Orgeret beskriver den norske Vær varsom-plakaten som unik i internasjonal sammenheng. Foto: Sonja Balci / OsloMet
Askepott og «Mettes Marius»
Kronprinsesse Mette-Marit har hatt en spesiell posisjon i Tyskland.
Mange journalister ville nok heller betalt en bot enn å bli felt i PFU. Det handler om yrkesstolthet og tillit.– Kristin Skare Orgeret
– Tysk presse har fremstilt henne som en Askepott-skikkelse: Alenemoren som ble prinsesse, forklarer Skare Orgeret.
Hun påpeker at i et mer tydelig klassedelt samfunn har en slik reise kanskje virket enda mer utenkelig og eventyrlig enn i Norge.
– Det trigger fascinasjonen, og hun har vært svært populær. Men dermed blir fallet også stort.
Mette-Marit er nå tydelig til stede i Bilds dekning av rettsaken, under den gjentakende overskriften «Mettes Marius».
Marius Borg Høiby omtales ofte av Bild som «Mettes Marius». Foto: OsloMet
Unikt etisk regelverk i Norge
Norske medier skiller seg tydelig fra andre land gjennom Vær Varsom‑plakaten. Det er et felles etisk rammeverk for alle redaktørstyrte medier. Brudd på reglene kan føre til fellelse i Pressens Faglige Utvalg (PFU).
De fleste land har presseetiske råd og kodekser, men den norske Vær varsom-plakaten er helt unik, forklarer Skare Orgeret.
– Det har å gjøre med kombinasjonen av et solid etisk rammeverk, klageadgang for folk flest og en selvdømmeordning der journalistene dømmes av sine egne.
En fellelse i PFU fører ikke til juridisk straff, men oppleves likevel alvorlig.
– Mange journalister ville nok heller betalt en bot enn å bli felt i PFU. Det handler om yrkesstolthet og tillit.
Britiske The Sun bruker helt andre karakteristikker og beskrivelser enn norske medier gjør. Foto: OsloMet
I sin egen bakgård
Karianne Steinsland forklarer at avstand også er en viktig forklaring på hvorfor utenlandske medier dekker saken annerledes enn norske.
– Jo lengre unna du er en nyhet, jo tettere kan du gå.
Når mediene ikke er knyttet geografisk, sosialt eller kulturelt til stedet eller menneskene de omtaler, bruker de ofte spissere vinklinger og sterkere virkemidler, forklarer Steinsland
Fordi de er fjernt fra det norske samfunnet, virker de å bli friere.
– Norske journalisters behandler det mer varsomt og ansvarlig fordi dette foregår i deres egen bakgård. De skal være en del av dette samfunnet og forholde seg til disse menneskene også når saken er over.
Kan svekke rettssikkerheten
For å håndtere medietrykket, har Oslo tingrett innført strenge regler. Men eventuelle brudd på disse reglene vil være vanskelig å følge opp utover tingrettens sanksjoner.
Utenlandske medier er ikke underlagt norske presseetiske regler og kan ikke klages inn til PFU.
– Når alt flyter i sosiale medier, kan lekkasjer eller identifiseringer fra utenlandske medier bli videreført inn i norsk offentlighet – helt uten at norske medier kan kontrollere det, sier Skare Orgeret.
Uten at man kan legge skylden på utenlandske medier, har vi i denne saken sett nettopp at fornærmede har blitt identifisert i sosiale medier (faktisk.no).
– Det kan potensielt svekke både de fornærmede og tiltaltes rettsikkerhet, sier Skare Orgeret.
Referanser
- Orgeret, Kristin Skare: Vær varsom-plakaten i Store norske leksikon på snl.no.
- Orgeret, Kristin Skare: Pressens faglige utvalg - PFU i Store norske leksikon på snl.no.
