Norsk beredskap bygger på et grunnleggende prinsipp. De som klarer seg selv til vanlig, skal også klare seg selv lengst mulig når en krise oppstår. Da blir beredskapen mellom mennesker i lokalsamfunnet viktig. Men nabolagsberedskap er nesten fraværende i kommunenes planverk og beredskapsarbeid, viser en ny rapport fra OsloMet.
– Nabolagets evne til å stille opp for hverandre har mye å si. Det handler om hvor godt vi kommer oss gjennom en krise, både selve hendelsen og i perioden etterpå. Likevel fant vi lite systematisk arbeid med å bygge opp denne typen beredskap, sier Gro Sandkjær Hanssen.
Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet, og har ledet studien, som er bestilt av Røde Kors.
Beredskapens blindsone
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler at alle husholdninger skal kunne klare seg selv i flere dager ved en krise. Forskerne mener dette er viktig. Men de peker på at beredskap handler om mer enn matlager og batterier.
– Vi er også avhengige av mennesker rundt oss. I mange situasjoner kan naboer være de første som oppdager at noen trenger hjelp. De kan også gi praktisk og sosial støtte når offentlige tjenester ikke kommer fram, sier Sandkjær Hanssen.
Forskerne kaller dette nabolagsberedskap eller nabolagsrobusthet. Det handler om lokalsamfunnets evne til å hjelpe hverandre, både i hverdagen og under kriser.
Flere land har viet økende oppmerksomhet til dette de siste årene. I norske kommuners planer fant forskerne få spor av slik tenkning.
Når flere mottar omsorg hjemme, blir de også mer avhengige av at kritisk infrastruktur fungerer. Allerede sårbare grupper blir mer sårbare av denne samfunnsutviklingen.– Gro Sandkjær Hanssen
Kommunene vet hvem de mest sårbare er. Men ikke alle
Kommunene har god oversikt over dem som mottar tjenester. Det gjelder blant annet sykehjemsbeboere, hjemmetjenestemottakere, og barn og unge i tjenesteapparatet. Noen kommuner kartlegger også hvilke pårørende og nettverk disse personene har rundt seg. Da kan ressurser mobiliseres raskt hvis en krise oppstår.
Større bekymring knytter seg til dem kommunen ikke kjenner like godt.
– Kommunene peker særlig på eldre som ikke mottar tjenester. Det samme gjelder unge som står utenfor både utdanning og arbeidsliv. Dette er grupper som kan være sårbare. Men det er ofte grupper kommunen har mindre oversikt over, sier Sandkjær Hanssen.
Flom, skred eller andre hendelser kan kutte viktige transportforbindelser. Da kan mennesker plutselig bli isolert fra tjenester, forsyninger og hjelp utenfra.
Kan skape nye former for sårbarhet
Rapporten peker også på en annen utvikling. Samfunnsreformer i Norge har som mål at eldre i større grad skal bo hjemme hele livet, og få pleie- og omsorgstjenester i hjemmet.
Stadig flere helse- og omsorgstjenester flyttes fra institusjon til hjemmet, og blir mer digitaliserte. Dermed blir hjemmeboende tjenestemottakere mer sårbare hvis strømmen går eller tjenester svikter.
– Når flere mottar omsorg hjemme, blir de også mer avhengige av at kritisk infrastruktur fungerer. Ved langvarige strømbrudd eller bortfall av kommunikasjon kan dette skape nye utfordringer. Allerede sårbare grupper blir mer sårbare av denne samfunnsutviklingen, sier Sandkjær Hanssen.
Om studien
Studien er gjennomført av forskere ved NIBR OsloMet på oppdrag fra Røde Kors.
Forskerne har:
- analysert overordnede beredskapsplaner i 218 kommuner
- gjennomført en dybdeanalyse av 252 planer i 55 kommuner
- intervjuet nasjonale beredskapsaktører
- gjennomført casestudier i Gjerdrum, Nesseby og Nordre Follo
Studien undersøker hvilke grupper som er særlig sårbare ved klimarelaterte naturhendelser. Den ser også på hvordan kommuner arbeider for å identifisere og redusere slik sårbarhet.
Rapporten er tilgjengelig i Nasjonalt vitenarkiv (nva.sikt.no).
Klima og sårbarhet kobles sjelden sammen
Kommunene er blitt stadig mer opptatt av klimaendringer og ekstremvær. Likevel viser studien at få kommuner kobler klima og sosial sårbarhet direkte i beredskapsarbeidet.
Bare 22,5 prosent kobler dette indirekte til klima. Det kan for eksempel være konsekvenser som strømbrudd eller ekstremvær, uten at koblingen sies rett ut. Enda færre, kun 7,8 prosent, har en direkte og tydelig kobling mellom klimaendringer og sårbare grupper.
– Kommunene er flinke til å tenke på klima. De er også flinke til å tenke på sårbare grupper. Men de kobler sjelden de to perspektivene sammen. Da kan man risikere å overse hvordan klimaendringer forsterker eksisterende sosiale forskjeller og sårbarheter, sier Sandkjær Hanssen.
Det er særlig kommunenes helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som fanger opp denne sammenhengen, ifølge rapporten.
Hele 76 prosent av disse analysene tar opp sårbare grupper. Det er langt høyere enn i helseberedskapsplaner (43 prosent), og de overordnede beredskapsplanene (19 prosent).
ROS-analysen peker seg dermed ut. Det er her klima og sårbarhet faktisk møtes i kommunenes planverk.
Frivilligheten er viktig
Forskerne fant at det er et godt samarbeid mellom kommune og frivillighet.
Hele 80 prosent av de overordnede beredskapsplanene omtaler frivillige organisasjoner. Og 75 prosent av kommunene har skriftlige samarbeidsavtaler med Røde Kors.
Likevel handler samarbeidet ofte om innsatsen under selve krisen.
– Robuste lokalsamfunn skapes ikke idet katastrofen inntreffer. De bygges gjennom møteplasser, tillit og relasjoner i hverdagen. Dette er et daglig arbeid, som må prioriteres fordi det gjør samfunnet bedre rustet når noe skjer, sier Sandkjær Hanssen.
