Studenter og eldre under samme tak: Kan nye fellesskap forebygge ensomhet?

Kort oppsummert

Norske forsøk der studenter bor sammen med eldre viser lovende resultater – eldre blir mindre ensomme, og studenter får rimeligere boliger.
Konseptet fungerer når det planlegges godt, med riktig plassering, gode hybler, tydelige avtaler og en nøkkelperson som driver prosjektet frem.
Dagens regelverk er en barriere, fordi Husbankens ordninger for student- og omsorgsboliger ikke kan kombineres, noe som gjør slike prosjekter vanskelig å gjennomføre.

Kort oppsummert er laget ved hjelp av Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.

En ny rapport viser at et norsk boligkonsept der studenter og eldre bor sammen kan gjøre eldre mindre ensomme. Det kan også gi studenter lavere husleie.

Forskerne ved By- og regionsforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har undersøkt ideen: å plassere studenthybler i tilknytning til omsorgsboliger eller sykehjem.

– Intensjonen er å skape gode møter på tvers av generasjonene, som gir noe positivt til begge parter, sier Nils Arne Lindaas.

Han er forsker ved NIBR og prosjektleder for studien.

Seks prosjekter – seks lærdommer

Rapporten bygger på seks norske prosjekter. Noen har vært vellykkede, andre har stoppet opp. Konklusjonen? Konseptet har stort potensial, men krever nøye planlegging.

– Det handler ikke bare om å sette studenter og eldre under samme tak. Det må være attraktivt for studentene, og strukturen må sikre at begge får noe igjen for fellesskapet, sier Lindaas.

Rapporten peker på seks avgjørende forutsetninger:

Finansiering og regler: Husbankens støtte til omsorgsboliger og sykehjem styrer bruken, og kommunen må søke unntak. I dag kan derfor ikke støtte til studentboliger og omsorgsboliger brukes sammen.
Plassering: Boligen må ligge nær studiested og sentrum for å friste studenter.
Utforming: Hyblene må gi privatliv og ro, og ha tilgang til fellesrom.
Valg av studenter: Man må vurdere egnethet og studieretning, for eksempel helse- og sosialfag.
Kontrakter: Det er ulovlig å kreve sosial innsats mot lavere leie. Vellykkede prosjekter har enten ingen krav i leiekontrakten, eller en egen arbeidskontrakt i tillegg.
Nøkkelperson: En ildsjel som driver prosjektet fram er avgjørende får å lykkes.

Møter mellom generasjoner kan redusere ensomhet, skape fellesskap og gi studenter rimeligere boliger. – Nils Arne Lindaas

Portrettbilde av forsker Nils Arne Lindaas som ser i kamera og smiler.

Barrierer i dagens regelverk

En utfordring er at Husbanken har separate tilskuddsordninger for studentboliger og omsorgsboliger. Ordningene kan ikke kombineres. Forskerne ser på hvordan reglene kan endres for å gjøre det lettere å gjennomføre slike prosjekter.

– I dag må kommunene søke dispensasjon for å bruke omsorgsboliger til andre formål enn det tilskuddet er gitt for. Det gjør prosessen tung og lite forutsigbar, sier Lindaas.

Hvor passer konseptet best?

Konseptet er testet ut ved forskjellige typer boliger for eldre. Å plassere det i sykehjem der de sykeste eldre bor, ser ut til å gi mindre gjensidig nytte enn å plassere det i omsorgsboliger eller bofellesskap med mer aktive eldre.

– Når eldre er for syke, blir det vanskelig å få til den gjensidige gleden som er hele poenget med konseptet, sier Lindaas.

Et samfunnsprosjekt

Lindaas understreker at dette ikke bare er et boligprosjekt, men et samfunnsprosjekt.

– Møter mellom generasjoner kan redusere ensomhet, skape fellesskap og gi studenter rimeligere boliger. For å lykkes må kommuner, Husbanken og private aktører tenke nytt, sier han.