English version

Stor rapport: Europa er blitt strengere mot flyktninger

Nærbilde av ei jentes ansikt, hun er malt med det europeiske kontinents kart og har inense grønne øyne

– Alle landene ble strengere etter 2015.

Det er hovedkonklusjonen i en ny forskningsrapport som sammenligner hvordan åtte europeiske land har håndtert det høye antallet asylsøkere i 2015-2016 og i 2022-2023.

Rapporten har analysert behandlingen av asylsøkere fra 2015 frem til juni 2023 i alle de åtte landene og på tvers av dem. Den er den første rapporten av et slikt omfang i europeisk sammenheng.

Arbeidet er ledet av Vilde Hernes, seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Et restriktivt «kappløp mot bunnen»

Innstrammingene viser seg på mange forskjellige politikkområder, for eksempel i hva slags type beskyttelse som gis, i strengere krav til familiegjenforening eller i mindre økonomisk bistand.

– Restriksjonene i 2015 var ikke en enhetlig respons fra et samlet Europa, men heller, som tidligere studier også har beskrevet det, et «nasjonalt kappløp mot bunnen». Landene konkurrerte om å ha den mest restriktive politikken, for ikke å bli mer attraktive for flytningene enn de andre, sier Hernes.

I 2022 fant forskerne en mye mer enhetlig respons på det høye antallet mennesker som flyktet fra Ukraina, særlig når det gjelder typen beskyttelse de får.

– EU-landene aktiverte et direktiv om midlertidig beskyttelse, som gir ukrainere rett til beskyttelse, altså opphold i vertslandet, i opptil tre år. Danmark og Norge har innført nasjonal lovgivning som i stor grad gjenspeiler dette, sier Hernes.

Hovedfunn

  • Mer restriktive, selektive og midlertidige ordninger for personer som søker beskyttelse, spesielt etter 2015.
  • I 2022 var de viktigste policyendringene knyttet til personer fra Ukraina.
  • Alle land, bortsett fra Storbritannia, implementerte en form for kollektiv, midlertidig beskyttelse for fordrevne personer fra Ukraina.
  • Det er betydelige forskjeller i rettigheter og begrensninger for ukrainske flyktninger mellom de undersøkte landene.
  • I noen land og for noen policyområder har ukrainske flyktninger mer liberale rettigheter enn andre flyktningegrupper.
  • Imidlertid har ukrainske flyktninger på andre områder begrenset tilgang til tjenester i vertslandene, og generelt har de flere midlertidige tillatelser enn andre.

Resultatet ble en enklere prosess for ukrainerne i måten de fikk opphold i vertslandene.

I Tyskland, Polen og Østerrike fikk ukrainerne for eksempel beskyttelse og tilhørende rettigheter enten ved en enkel registrering, eller ved å bare ha et ukrainsk pass.

I de nordiske landene måtte ukrainerne søke om beskyttelse gjennom det ordinære asylsystemet, men vedtaket om kollektiv beskyttelse forenklet prosedyren, og det var elementer av online-registrering og automatisk behandling av søknader også der.

Bare Storbritannia skiller seg ut, som det eneste landet i studien som ikke er en del av Schengen-avtalen.

– Der har de ikke innført midlertidig kollektiv beskyttelse. De har i stedet tre forskjellige visumsystemer spesielt rettet mot ukrainere, sier Hernes.

Både-og-tilnærming til ukrainere

Men til tross for enklere tilgang til beskyttelse, og stikk i strid med hva folk flest kanskje tror, blir ikke ukrainere behandlet bedre enn andre som søker beskyttelse.

– Vi ser en både-og-tilnærming når det gjelder ukrainere. Både mer liberalt og enklere på noen områder, men samtidig strengere på andre områder, sier Hernes, og legger til:

– Innføringen av kollektive, midlertidige oppholdstillatelser var i seg selv en forenkling av regelverket. Det gjorde veien til beskyttelse kortere og mindre omfattende for ukrainere enn for andre, siden det ikke kreves en individuell vurdering av beskyttelsesbehovet.

Ukrainere har også fått andre friheter sammenlignet med andre asylsøkere. For eksempel har de generelt hatt rett til å returnere midlertidig til Ukraina uten å miste beskyttelsesstatusen sin, de har muligheten til å finne seg et sted å bo på egenhånd, og de har fått tilgang til arbeidsmarkedet.

Men når det gjelder andre type rettigheter, som økonomisk bistand, rett til opplæring og helsetjenester, møter ukrainerne strengere regler enn andre som er innvilget beskyttelse.

– Ukrainerne har for eksempel per i dag ingen rett på permanent opphold, og de tilbys ofte mindre bistand i vertslandet enn personer med flyktningstatus, sier Hernes, og eksemplifiserer:

– For eksempel har ukrainere i Sverige fortsatt bare rett til akutt helsehjelp. De har de samme rettighetene som asylsøkere, selv etter at de har blitt innvilget beskyttelse.

Dette er en unik sammenlignende analyse, banebrytende i en internasjonal sammenheng. – Halwan Ibrahim, assisterende direktør i IMDi
portrett av Halwan Ibrahim, assisterende direktør i IMDi

Om prosjektet

  • Prosjektet undersøker likheter og forskjeller på tvers av europeiske land før, under og etter de store tilstrømningene av asylsøkere de siste ti år.
  • Det sammenligner Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland, Østerrike og Polen.
  • NIBR har samarbeidet med UCL (University College London), University of Eastern Finland, Centre of Migration Research University of Warsaw, German Centre for integration and Migration Research (DeZIM) og University of Vienna.
  • Rapporten er finansiert av IMDi.

Et skifte i den offentlige debatten

Færre muligheter når det gjelder opplæring og ingen utsikter til permanent opphold, gjør dermed livet mye mer usikkert for ukrainere enn for andre flyktningegrupper, mener Hernes.

– Selv om det har vært en mer enhetlig respons overfor ukrainere, er det bare ett år igjen av treårsperioden de har fått beskyttelse for. Og det er fortsatt mye usikkerhet rundt hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, og hvor mange flere som vil søke beskyttelse. Denne usikkerheten kan gi flere innstramminger fra de europeiske landenes side, sier Hernes.

Norge, for eksempel, har mottatt omtrent 72.000 ukrainere. De utgjør nå én prosent av befolkningen i landet.

– Her ser vi et skifte i den offentlige debatten, der kommuner sier de ikke har nok boliger eller kapasitet til å administrere alle som er innvilget beskyttelse. Noen krever flere restriksjoner, sier Hernes, og legger til:

– Det kan hende vi nå står overfor et nytt «kappløp mot bunnen», slik vi så i 2015.

Banebrytende i internasjonal sammenheng

Forskningsprosjektet er utført på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) i Norge.

– En viktig del av vårt arbeid er å sikre at det vi gjør er basert på kunnskap og forskning, sier Halwan Ibrahim, assisterende direktør ved IMDi.

Ideen bak prosjektet kom i 2022, da de så den spesielle situasjonen med store antall asylsøkere Europa på nytt sto overfor etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina.

– Vi så behovet for å samle mer informasjon og få innsikt i hvordan andre land responderte, og hva vi eventuelt kunne lære av dem, sier Ibrahim.

Han mener prosjektet har satt en høy standard, både når det gjelder kunnskapsproduksjon og metodebruk.

– Resultatet er en unik sammenlignende analyse, både når det gjelder format og omfang. Den er banebrytende i en internasjonal sammenheng, sier han.

Les hele rapporten

Rapporten «Governance and policy changes during times of high influxes of protection seekers. A comparative governance and policy analysis in eight European countries, 2015-June 2023», sammen med landrapporter for hvert land, finner du på oda.oslomet.no.

Gå til rapportsiden

Asylsøkere i Europa

  • Ankomsttallene har variert betydelig de siste ti årene, med 2015/16 og 2022/23 som de absolutte toppårene.
  • Mange av landene i prosjektet, som Tyskland, Sverige, Østerrike og Norge, var blant landene som mottok det høyeste antallet asylsøkere i 2015/16, både i absolutte tall og i forhold til befolkningen.
  • Blant personene som har fått beskyttelse i Europa fra 2015 til juni 2023, er majoriteten fra Syria, Afghanistan, Irak, Eritrea, og siden 2022, Ukraina.
  • Mens de fleste beskyttelsessøkere fra Ukraina får en type kollektiv beskyttelse, har anerkjennelsesratene for andre grupper av asylsøkere i de åtte landene vært rundt 50 prosent. Her er det svært store forskjeller avhengig av opprinnelsesland.
  • Mens nesten alle søkere fra Syria og Eritrea fikk beskyttelse, fikk bare halvparten av dem fra Afghanistan, Iran og Irak det, og fra andre land fikk nesten tre av fire avslag på søknaden asyl.
  • Selv om de fleste av landene har opplevd betydelige økninger i antall asylsøkere, er det fortsatt store variasjoner: Sverige har generelt sett mottatt en uforholdsmessig større andel, men dette har avtatt de siste tre årene. Nå mottar de en lavere andel enn de andre landene.
  • I motsatt ende er Polen, som hadde den laveste andelen asylsøkere frem til 2022. Etter 2022 mottok de imidlertid det absolutt høyeste antallet personer fra Ukraina. Ved utgangen av 2023 hadde nesten 1,5 millioner ukrainere har søkt beskyttelse i Polen.

Kontakt

Laster inn ...
portrettbilde av prosjektleder Vilde Hernes

Både-og for ukrainere

– Vi ser både en mer liberal og en strengere holdning til ukrainske flyktninger i Europa.

Se Vilde Hernes lansere rapporten her (på engelsk - film.oslomet.no)

Relatert forskning

En familie står på en stasjon med trillekofferter. Far lener hodet mot mor, som holder rundt datteren sin som holder et kosedyr.
Mange ukrainske flyktninger valgte Norge av hensyn til barna

Ukrainske flyktninger er godt fornøyde i Norge, men usikkerheten knyttet til framtiden fører fortsatt til utfordringer og dilemmaer, viser en ny studie fra NIBR ved OsloMet.

Et lite barn, jente, i rosa boblejakke og rosa lue ved siden av trillekofferter på en togstansjon i Ukraina med et blått tog med gul stripe i bakgrunnen.
Har norske kommuner kapasitet til å ta imot flere ukrainske flyktninger?

Norge er blitt det mest populære landet i Skandinavia for ukrainske flyktninger. Vil kommunene klare å ta imot alle?

NIBR-forskarane Aadne Aasland, Oleksandra Deineko, Marthe Hånda Myhre og Jørn Holm-Hansen smilende etter prisutdelinga med blomsterbukett, prisplankett og heva glas i eit rom med menneske.
Ukraina-forsking på NIBR får pris!

OsloMets Formidlingspris går i år til Ukraina-forskinga på NIBR.

Jente som holder opp egenlaget ukrainsk flagg
Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbake

Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.

Mange personer med ukrainske flagg i en markering utenfor Russlands ambassade ett år etter Russlands fullskalainvasjon.
Sju av ti mener krigen i Ukraina har ødelagt forholdet mellom Norge og Russland for generasjoner

Over 70 prosent mener krigen i Ukraina har ødelagt vårt forhold til Russland for generasjoner fremover, ifølge en ny undersøkelse fra NIBR ved OsloMet.

Bilde av en utbombet bygning på Karazin Kharkiv University.
OsloMet leder an i Ukrainaforskningen

Etter at Russland gikk til fullskala krig mot Ukraina i februar, har et av landets viktigste miljøer for Ukrainaforskning bidratt med kunnskap om krigens virkninger og konsekvenser.

Publisert: 26.01.2024
Sist oppdatert: 30.01.2024
Tekst: Tone C. S. Thorgrimsen
Foto: Canva