Færre barn fikk spesialpedagogisk hjelp under korona

Lærer hjelper to elever i barneskolen i et klasserom.

Analyser av tall fra Utdanningsdirektoratet viser at andelen elever i 1. og 2. klasse som mottar spesialpedagogisk hjelp har gått ned under pandemien. Nedgangen har først og fremst skjedd i områder med mye smitte. Forskerne bak studien mener det er vanskelig å slå fast hva som er årsaken.

– Hvorfor vi ser en nedgang, er vi usikre på. Det kan skyldes at barna som begynte på skolen under pandemien har hatt mindre behov for spesialpedagogiske tiltak. Men det kan også være at pandemien har gjort det vanskeligere å identifisere og utrede barn med behov for hjelp, sier Trine Myrvold, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

Hun er en av forskerne bak studien «Koronapandemiens konsekvenser for overgang mellom barnehage og skole», utarbeidet i samarbeid med forskere fra Institutt for barnehagelærerutdanning (BLU) og Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) ved OsloMet, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet.

Funnene presenteres i to rapporter:

Hovedfunn

  • Utfordrende vikarsituasjon i barnehagene vinteren 2021-22
  • Både fordeler og ulemper med restriksjonene for barnehagebarna
  • Endringer i forberedelser til skolestart høsten 2020 og 2021
  • Ulike synspunkt på pandemiens konsekvenser for skolestarterne
  • Færre av de yngste elevene har spesialpedagogisk hjelp

Bedre organisering for barna

I tillegg til å se på hvordan det har gått med skolestarterne under pandemien, har forskerne også studert pandemiens konsekvenser for barnehagesektoren. Mange av de som selv jobber i sektoren, mener at en del barn hadde godt av den endrede organiseringen av barnehagehverdagen.

Pandemien ga barnehagene store utfordringer, og de ansatte har lagt ned en enorm innsats for å sikre barna god omsorg under pandemien. Mye fravær på grunn av sykdom og karantene, og store problemer med å få tak i vikarer, ga krevende dager, hvor det blant annet var vanskelig å få planlagt og gjennomført pedagogiske opplegg i barnehagen.

Samtidig er det mange i sektoren som mener at den smitteverntilpassede organiseringen i små grupper med faste voksne, var bra for barna. Spesielt for de minste barna ga det trygghet, nærhet og omsorg. Små kohorter ga også de stille, forsiktige barna større plass og rom for deltakelse, og for å bli sett og hørt.

– Kontinuitet i kontakten mellom barna og personalet kan ha gitt mulighet for aktiviteter som var tilpasset det enkelte barns behov og forutsetninger, sier Myrvold.

Til tross for strenge rammer, kan organiseringen ha betydd at barna fikk større innflytelse på sin egen hverdag i «koronabarnehagen».

Dårligere samarbeid med private

Undersøkelsene gjennomført under pandemien tyder på at private barnehager er mindre integrert med andre kommunale tjenester enn kommunale barnehager. De private barnehagene oppgir at samarbeidet med tjenester som barnevern og PPT er dårligere under krisen. Kommunene ser også ut til å ha ulike strategier for de private barnehagene.

– Noen kommuner tok de private med i dialogen om krisehåndtering, mens andre kommuner bare inkluderte kommunale barnehager i fora der pandemien ble drøftet, sier Myrvold. 

Om studiene

Forskere fra NIBR, BLU og GFU på OsloMet har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet studert konsekvensene av pandemien for barnehagebarn og skolestartere.

Forskerne har gjennomført:

  • Spørreundersøkelser til kommunale barnehagesjefer og barnehagestyrere. 150 kommunale ledere (inkl. bydeler) besvarte undersøkelsen (Svarprosent: om lag 41). 247 styrere besvarte skjemaet (Svarprosent: 39).
  • Samtaler med åtte pedagogiske ledere individuelt og i grupper, fra fem forskjellige barnehager.
  • Ti vlogger (video-blogger) fra pedagogiske ledere fra fem forskjellige barnehager.
  • Intervjuer og skriftlige tilbakemeldinger fra fem lærere på 1. trinn.
  • Analyser av Utdanningsdirektoratets data om spesialundervisning og særskilt norskopplæring.

Datainnsamling ble gjennomført i april/mai 2022.

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

Fire barn på tur i skogen en solskinnsdag
Hvordan utjevne sosial ulikhet i barn og unges helse?

NIBR-forsker Nora Gotaas studerte hvordan Oslo jobber for å utjevne sosiale helseforskjeller blant barn og unge.

Trykk av to barn som holder hender
Kommune-Norge vil jobbe bedre med unges helse

Hvordan ligger myndighetenes satsing på bedre psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge egentlig an?

En mann jobber foran pcen på kontoret.
Hvem i Skandinavia er best på å få flyktninger i jobb?

Sverige seiler opp på nivå med Norge i en ny rapport om integrering av flyktninger i arbeidsmarkedet i Skandinavia.

Illustrasjonsfoto: Boligkjøp
«Leie-til-eie» og «del-eie» kan få flere inn på boligmarkedet

En ny rapport viser at flere kan komme inn på boligmarkedet gjennom nye etableringsmodeller.

Publisert: 30.08.2022
Sist oppdatert: 06.09.2022
Tekst: Tone C. S. Thorgrimsen
Foto: Maskot / Scanpix