Foreldre snakker ulikt med barna sine om penger. Det opprettholder klasseskiller

Norge har relativt små inntektsforskjeller sammenliknet med andre land. Samtidig er forskjellene i formue økende.

Forskere ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA har undersøkt hvorfor. Noe av svaret handler sannsynligvis om hvordan foreldre bruker og snakker om penger med barna sine.

– Vi vet mye om hvordan ulikhet i inntekt og utdanning går i arv, men vi har visst mindre om hvordan holdninger til penger overføres i familier, sier forsker Jon Rogstad.

Rogstad har sammen med kollegaene Ingunn Marie Eriksen og Karolin Moberg studert foreldre og barn i to norske lokalsamfunn – ett dominert av middelklassefamilier og ett av overklassefamilier.

Studien følger barna fra de var 12 til 16 år, og foreldrene er også intervjuet.

De mener at overklassefamilier navigerer verden med en «letthet» middelklassefamilier ikke er i stand til.

– Familier i de aller øverste sosiale og økonomiske sjiktene i Norge føler seg usårbare på en annen måte enn alle andre, sier Rogstad.

– Middelklassen er i større grad drevet av en «frykt for å falle», og tar mer forsiktige økonomiske avgjørelser. Da er risikoen lavere, men mulighetene for gevinst og vekst blir også mindre.

For middelklasseforeldre handler penger om trygghet og kontroll. – Forsker Ingunn Marie Eriksen

Gjennom intervjuer med familier med ulik klassebakgrunn over tid har forskerne fått innsikt i de økonomiske valgene de tar.

Middelklassen: «Penger er alvor»

Middelklasseforeldrene har på den ene siden en seriøs holdning til penger. De lærer barna sin at penger ikke skal tulles med, det skal ikke sløses. Men samtidig signaliserer foreldrene at det er viktig å bruke en del penger på de «riktige» tingene. 

For barna er disse tingene typisk dyre telefoner, jakker, sko og vesker, ting som gir status blant vennene. For familien kunne det være fine ferieturer.

– For middelklasseforeldre handler penger om trygghet og kontroll, sier forsker Ingunn Marie Eriksen. – Det kan være drevet av et ønske om å sikre sin samfunnsposisjon, og ikke falle i status. Dette fører ikke nødvendigvis til økonomiske investeringer, men heller til jakt på statussymboler. 

Denne holdningen ga seg tydelig uttrykk i hvordan barn fikk bruke konfirmasjonspengene sine. For de fleste ungdommer er det den største pengesummen de har eid opp til det punktet i livet.

Middelklasseforeldrene oppfordret gjerne til å bruke pengene til noe barna virkelig ønsket seg, som en dyr telefon, eller å sette dem på en sparekonto. Foreldrene så på penger som et alvorlig tema – ikke noe man «leker med». De ønsket å lære barna økonomisk ansvar, og at penger ikke varer evig.

– For disse familiene handlet det om å beholde sin relativt gode posisjon i samfunnet, ikke om å vokse, sier Eriksen.

Overklassen: «Penger er muligheter»

I overklassen så forskerne et annet mønster. Mange av disse barna brukte konfirmasjonspengene på å investere i aksjer, og flere av foreldrene hadde god kunnskap om finans og kunne gi råd på veien. 

Noen av foreldrene stilte også som garantister for barna, og dekket tapene hvis barna skulle bomme med investeringene. Slik kunne barna øve seg med konfirmasjonspengene, lære mye om realitetene i finansmarkedet, uten å egentlig måtte risikere spesielt mye.

– Foreldrene hadde en grunnleggende trygghet som gjorde at de kunne se penger som et middel til utvikling, sier forsker Karolin Moberg.

– De lærte barna å bruke økonomi som en form for lek og utforskning, ikke bare som en knapp ressurs som må brukes med varsomhet.

Denne tryggheten ga barna en følelse selvtillit og sjansevillighet i møte med økonomiske valg. Mange av overklassebarna fikk prøve seg i aksjemarkedet i midten av tenårene, lenge før sine jevnaldrende fra andre klassebakgrunner.

– Det å få leke med penger uten reell risiko skaper trygghet og erfaring. Det gir et fortrinn, sier Moberg.

Økende forskjeller handler om mer enn økonomisk kapital

Det å få leke med penger uten reell risiko skaper trygghet og erfaring. – Forsker Karolin Moberg

Forskerne mener disse ulike måtene å lære om penger på, kan bidra til å forklare hvorfor forskjellene i formue vokser.

– Når barn fra ressurssterke familier lærer å investere, mens barn fra middelklassen lærer å spare og prioritere, får vi ulikt utgangspunkt for å bygge formue, sier Rogstad.

– Økonomisk trygghet skaper rom for lek, nysgjerrighet og risikovilje. Utrygghet skaper behov for kontroll. Begge tenkemåtene gir mening – men den ene gir flere muligheter.

Forskerne mener at utviklingen av økonomisk ulikhet handler om mye mer enn overføringer av kapital fra en generasjon til den neste. Det handler om å lære måter å tenke, og å føle om penger på. De mener foreldre spiller en viktigere rolle i barns opplæring i økonomiske valg.

– Noen barn lærer å holde på pengene, mens andre lærer å få dem til å vokse, sier Rogstad. 

– Enkelte lærer at penger er alvor, mens enkelte lærer at investering er gøy og motiverende. Det er et helt verdenssyn og følelsesregister i spill her, og det kan skape langsiktige konsekvenser for ulikhetene i Norge.

Referanse

Artikkelen The Reproduction of Wealth Inequality: How Middle- and Upper-Class Parents Instil Financial Orientations in Their Children (sagepub.com) er skrevet av Jon Rogstad, Ingunn Marie Eriksen og Karolin Moberg, forskere ved NOVA, OsloMet. Den er publisert i tidsskriftet Sociology (2025).