Hva kjennetegner ekstreme politiske miljøer i Norge? Og hvorfor blir unge mennesker tiltrukket av dem? I boken «Identitet, ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge» har sosialantropologen Viggo Vestel fordypet seg i miljøer som det i offentligheten snakkes mye om, men sjelden med.
Boken bygger på dybdeintervjuer med unge voksne i ytre høyre-miljøer og i radikale muslimske miljøer, flest menn, men også noen kvinner.
– Mye ekstremismeforskning handler om å snakke med folk som har vært involvert i terrorisme. Jeg har prøvd å se ytterkantene i et større perspektiv. Da kan vi forstå mer av hvorfor folk assosierer seg med disse miljøene og også hva som gjør at de vender bort fra dem, sier Vestel, som er forsker tilknyttet instituttet NOVA ved OsloMet.
Støttet ikke terrorisme, men elsket Trump
Ingen av hans nær 30 informanter uttrykte at de støttet vold mot sivile. Dette var heller noe som fikk dem til å ta avstand fra miljøer.
Noe mange på ytre høyre-siden imidlertid delte, var en støtte til den såkalte identitærbevegelsen, som oppstod i Frankrike i 2002. Her er ideen at enhver kultur er unik, og at unikheten må forsvares. Dette viser seg i radikale nasjonalistiske holdninger om at immigranter må sendes tilbake til «der de kommer fra».
Noen av de på ytre høyresiden sier at de har sans for statens Israels prosjekt med å få araberne ut. Det matcher deres ide om «rene» nasjoner. Men dette er også overraskende, fordi disse miljøene tradisjonelt har vært antisemittiske.– Viggo Vestel
– Med ytre høyre-bølgen i Europa er dette en type holdninger vi ser mye av for tiden. Det samme gjelder motstanden mot grunnleggende demokratiske rettigheter, som ytringsfrihet. President Trump bidrar til å legitimere slike holdninger, sier Vestel.
Når dommere i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) blir ilagt sanksjoner og reiseforbud av USA, for eksempel etter å ha utstedt arrestordre mot Israels statsminister på grunn av mistanke om krigsforbrytelser i Gaza, får Trump støtte i de miljøene Vestel har vært i.
«Trump er en bølle, men han er vår bølle,» sa en av informantene.
Israels politikk har skapt hodebry
Samtidig har Israels brutale politikk overfor Palestina skapt hodebry.
– Noen av de på ytre høyresiden sier at de har sans for statens Israels prosjekt med å få araberne ut. Det matcher deres ide om «rene» nasjoner. Men dette er også overraskende, fordi disse miljøene tradisjonelt har vært antisemittiske. Og antisemittismen er der fortsatt i enkelte av miljøene.
En av informantene sa at det diskuteres mye hvordan gruppen han er i, skal forholde seg til jødedommen og staten Israel.
I tillegg så Vestel at mange var negative til EU, samtidig som en del også så EU som en egnet arena for påvirkning.
I boken deler Viggo Vestel også en skisse til ti temaer for dialog, som en strategi for å motvirke ytterligere polarisering. Foto: StudioVest/OsloMet
Noen grupperinger forsvarer skeive
Kjønn var et annet tema der meningene var delte: De fleste på ytre høyre-siden uttrykte et tradisjonelt manns- og kvinnesyn. En kvinnelig informant som kalte seg fascist, klaget på at det var vanskelig å være ung kvinne i grupperingen hun var i.
– Samtidig ser vi at kvinner har fått tydelige posisjoner i flere av grupperingene. Likevel uttrykte noen av informantene en viss misunnelse på muslimske miljøer med mer konservative kvinneidealer.
Mange i de radikale islamistiske miljøene var skuffet over IS. De hadde sett fram til å få et område der islam skulle praktiseres på det de så som en ordentlig og bra måte, men slik hadde det ikke blitt.– Viggo Vestel
Det finnes også ytre høyre-grupperinger – for eksempel Stopp islamiseringen av Norge (SIAN) – som har flere skeive i sine rekker.
– Når slike grupperinger forsvarer LHBTQ- og transbevegelsen, er motivasjonen gjerne at de gjør det stikk motsatte av holdningene i de tradisjonelle muslimske miljøene.
I toppfoto i saken kan vi se SIAN-leder Lars Thorsen tale under en marking på torget i Arendal i 2022.
Mange var skuffet over IS
Intervjuene med de radikale muslimene ble ikke gjort av Vestel selv, men av Qasim Ali, leder for interesseorganisasjonen MINORG. Heller ikke her var det noen som støttet terrorisme mot sivile; de var derimot redde for dette. Informantene kunne imidlertid støtte vold mot militante grupper, som USAs invasjonsstyrker.
Flere kjente folk som hadde dratt til Syria for å kjempe med IS.
– En ikke overraskende, men veldig tydelig, tendens, var at folk i disse miljøene var skuffet over IS. De hadde sett fram til å få et område der islam skulle praktiseres på det de så som en ordentlig og bra måte, men slik hadde det ikke blitt.
I begynnelsen hadde de sett på norske mediers kritikk mot IS som propaganda, men etter å ha sett folk de kjente reise til Syria og bli drept eller fengslet, endret holdningene seg.
– Tilliten til norske medier er likevel svært lav i disse miljøene, sier Vestel.
Benjamin-drapet har festet seg
Det samme gjelder tilliten til politiet og andre myndigheter, ifølge forskeren. Flere uttrykte at Norge hadde brukt altfor lang tid på å kritisere Israels angrep mot Palestina, og at flyktninger fra Ukraina har blitt ønsket velkommen på en helt annen måte enn de fra Palestina.
– Mange av informantene har bodd i Oslos drabantbyer og helt fra de var små, og opplevd at stedet de kommer fra, blir sett på som et dårlig sted. De har erfart at politiet stopper dem på gaten på tynt grunnlag. Mange har hatt problemer med å få seg jobb, noe som for noen endret seg raskt når de byttet til norske navn.
De radikale muslimske informantene var mer preget av sinne enn de på ytre høyre-siden, som i større grad var drevet av frykt. Samtidig var begge følelser klart til stede i begge leirer.– Viggo Vestel
En hendelse flere av disse informantene viste til, var drapet på Benjamin på Holmlia i 2001.
– At det kunne komme nynazister inn på deres område og drepe en gutt på 15 år, skapte frykt og også hat, ikke bare på Holmlia.
Generelt opplevde Vestel de radikale muslimske informantene som mer preget av sinne enn de på ytre høyre-siden, som i større grad var drevet av frykt. Samtidig var begge følelser klart til stede i begge leirer, ifølge forskeren.
Noen bryter med miljøene sine
Enkelte av de Vestel og Ali intervjuet, hadde på et tidspunkt begynt å stille spørsmål ved egne tanker og holdninger. Vestel kaller det en «refleksiv åpning»: Noen valgte da å forlate gruppen sin og kanskje gå inn i en ny og mer moderat gruppe.
For radikale muslimer kunne en utløsende hendelse være at en de hadde tillit til, frarådet dem å reise til Syria, eller at de kjente noen som hadde reist dit og blitt drept.
For de på ytre høyre-siden kunne det være å bli assosiert med Anders Behring Breivik, fordi han hadde vært i samme gruppe, eller å erfare at lederen av gruppen de var i, uttalte seg om nazisten Vidkun Quisling i beundrende ordelag.
– Jeg var selv på Arendalsuka det året lederen av partiet Alliansen uttalte at han støttet Quisling. Dette førte til at flere takket for seg. En del sluttet seg seinere til det mer moderate partiet Norgesdemokratene, som etter hvert ble et populært parti blant mine informanter, sier Vestel.
Kilde
Vestel, V. (2026). Identitet, ungdom og politisk ekstremisme i det nye Norge. Cappelen Damm Forskning (cappelendamm.no)
Les mer om prosjektet DARE: dialog om radikalisering og likeverd.
