Grooming skjer ikke bare på nettet

Skandinavisk forskning beskriver i liten grad grooming som en situasjon der voksne gradvis bygger tillit og manipulerer barn for å oppnå seksuell kontakt. Det kan gjøre det vanskeligere å forebygge overgrep og gi hjelp til barn som trenger det, viser ny studie fra OsloMet.

Hva er grooming? 

Grooming er et ord som kommer fra engelsk og brukes om det å innynde seg hos barn, med mål om å ha seksuell kontakt (snl.no). Det kan skje både på nett og i barnets hverdag, for eksempel i skole, idrett eller familie.

Skandinavisk forskning henger etter 

En ny studie gjennomført av tidligere masterstudent ved OsloMet Émilie Pascale Bloin Helgheim og NOVA-forsker Lars Roar Frøyland ved OsloMet viser at studier fra Skandinavia skiller seg fra øvrig internasjonal forskning. 

I 12 skandinaviske studier beskrives grooming stort sett som noe som foregår på nett, som forespørsler om nakenbilder eller avtaler om å møtes. Internasjonale studier legger mer vekt på grooming som en prosess som skjer over tid, og i ulike sammenhenger, ikke bare digitalt. 

Mangler beskrivelser av manipulasjonen 

Studien til Helgheim og Frøyland peker på en mangel av beskrivelser i skandinaviske studier av gradvis grooming rettet mot barn, særlig de mer subtile formene for manipulasjon.

Helgheim mener dette kan føre til en uheldig fordeling av det forebyggende ansvaret.

–  Når grooming-begrepet brukes for å beskrive eksplisitt seksuelle eller truende handlinger, uten å ta hensyn til ulike former for forberedende handlinger, blir det vanskelig å forstå hvordan og hvorfor mange utsatte barn opplever seg fanget inn i grenseoverskridende situasjoner, sier Helgheim.

– Vi trenger mer skandinavisk forskning som også tar for seg grooming i barnets nærmiljø. Dette er viktig for å styrke arbeidet mot seksuelle overgrep og gjøre det lettere for barn å bli hørt, sier Helgheim.

Handler om mer enn nettet 

I utenlandske studier beskrives grooming som en tillitsbasert prosess, for eksempel ved at utøver fremstår som en støtteperson og gradvis isolerer barnet fra andre, viser oppmerksomhet eller oppnår en nær relasjon som kan utnyttes. 

Grooming kan også rettes mot voksne rundt barnet for å redusere sjansen for å bli oppdaget. Slike handlinger gjør det vanskelig for barnet å forstå eller si fra om overgrep.

– Kommunikasjon i dag foregår jo både digitalt og i fysiske møter mellom personer. Men når vi mangler kunnskap om hvilke sårbarheter og behov som utnyttes både hos barnet og mennesker rundt, blir det vanskeligere å oppdage og stanse overgrep. Barn kan bli stående alene, og voksne vet ikke hva de skal se etter, sier Frøyland.

Trenger bredere forståelse 

Forskerne bak studien etterlyser mer skandinavisk forskning som også tar for seg grooming i barnets nærmiljø. De mener dette er viktig for å styrke arbeidet mot seksuelle overgrep og gjøre det lettere for barn å bli hørt.