Hvordan opplever sykmeldte oppfølgingen de får fra Nav?

Et forskerteam fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet har gjennomgått forskningen som finnes på nettopp sykmeldtes opplevelser, i det man kaller en “rapid review” – en rask litteraturgjennomgang. 

– Selv om sykmeldte er blant de mest fornøyde brukergruppene til Nav, og mange har begrenset behov for bistand, ser vi at opplevelsene er mer varierte blant de med komplekse og langvarige utfordringer, sier prosjektleder Vidar Bakkeli. – Deres erfaringer kommer tydeligere frem i den kvalitative forskningen vi har sett på i vår litteraturgjennomgang.

Føler seg ikke sett

AFI-forskerne har gjennomgått 19 norske studier om sykmeldtes opplevelser av Navs «ordinære» sykefraværsoppfølging – altså standardforløp med faste stoppunkter, frister og dialogmøter. De finner at fire temaer går igjen:

1. Navs kommunikasjon og informasjon beskrives som vanskelig å forstå.
2. Mange føler de får lite oppfølging fra Nav og at de ikke blir sett.
3. Folk har både positive og negative erfaringer med digital oppfølging.
4. Retur til arbeid oppleves som en usikker og uforutsigbar prosess.

En rekke studier beskriver at sykmeldte opplever utfordringer med å forstå, forholde seg til og håndtere Nav som system.

– Brukerne sier de får for generell informasjon som er lite tilpasset sykmeldtes egen situasjon, sier Bakkeli. – Ofte henvises de til Navs nettsider, som mange synes er vanskelige å navigere i.

Forskningen belyser gjennomgående at sykmeldte er en mangfoldig gruppe med ulike utfordringer og oppfølgingsbehov, men at standardoppfølgingen fra Nav i praksis gir begrenset rom for individuell tilpasning.

Vidar Bakkeli er forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI. Foto: Sonja Balci, OsloMet

– På den ene siden er det viktig for Nav å standardisere forløpene, både for å sikre effektivitet og for at alle skal få et like godt tilbud. Samtidig viser forskningen at det nettopp er når de Nav-ansatte får mulighet til å være fleksible, tilpasse til den enkeltes behov og utvise skjønn at oppfølgingen oppleves positivt, påpeker Bakkeli.

Mer positive erfaringer med forsøks- og utviklingsprosjekter

Dette kommer tydelig frem når man ser på resultatene fra forskning på forsøks- og utviklingsprosjekter innen sykefraværsoppfølgingen. Noen av forsøksprosjektene innebærer tiltak som kartlegging og ekstra samtalepunkter i sykefraværsoppfølgingen, mens andre prøver ut tettere oppfølging over tid.

– Relasjonell oppfølging oppleves positivt, sier Bakkeli. – I disse ordningene forteller sykmeldte om å bli bedre ivaretatt, sett og lyttet til.

Forskningen viser også at godt samarbeid mellom ulike parter er viktig. I noen av prøveprosjektene som er studert testes ulike samhandlingsmodeller ut, både samarbeid internt i Nav, og mellom Nav og andre aktører som fastlege, spesialisthelsetjeneste og arbeidsgiver.

Relasjonell oppfølging oppleves positivt. I disse ordningene forteller sykmeldte om å bli bedre ivaretatt, sett og lyttet til. – Vidar Bakkeli, forsker

– Vi ser at det er gjennomgående gode erfaringer med prøveprosjekter der sykmeldte får en fast kontaktperson som koordinerer og støtter, forteller Bakkeli. – Mange fremhever også at god dialog og tett samarbeid er viktig.

Behov for mer forskning på spesifikke oppfølgingsbehov

Funnene fra litteraturgjennomgangen peker på flere temaer det bør forskes mer på. 
– For å få frem nyansene mellom sykmeldte trengs det mer forskning på ulike diagnosegrupper og deres spesifikke oppfølgingsbehov, sier prosjektlederen. – Det bør også forskes mer på arbeidstakere som jobber i små virksomheter, i midlertidige stillinger, og i yrker med høy fysisk belastning.

Forskerne peker også på behovet for flere og mer dyptgående studier av erfaringer med Navs digitale sykefraværsoppfølging som fremover blir en stadig viktigere del av prosessen.

Rapportlansering: