Vi blir hva vi kjøper: Kan vi kjøpe oss mer bærekraftige?

Eldre serveres mat på et sykehjem.

Mat og bærekraft henger sammen. Hvordan vi som samfunn gjør de store innkjøpene våre, avgjør også hvor bærekraftige vi har mulighet til å bli.  

Forsker ved AFI Kristin Reichborn-Kjennerud leder et prosjekt som kalles «Kjøp bærekraftig. Dette er et prosjekt der forskere og Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) har gått sammen for å hjelpe offentlige organisasjoner å kjøpe mat og cateringtjenester på en mer bærekraftig måte.  

Vi tenker feil  

Ifølge Reichborn-Kjennerud kan det å kjøpe bærekraftig være nøkkelen for at samfunnet skal bli bærekraftig, men for å få dette til må vi tenke annerledes. For systemet i dag er ikke tilpasset bærekraft, mener hun.

Små bedrifter som driver med mat og sosiale entreprenører som driver bærekraftig, får i liten grad sjansen til å konkurrere om offentlige kontrakter, og offentlige organisasjoner bruker sjelden anskaffelsesregelverket til å stimulere til bærekraft og innovasjon, forklarer forskeren. 

Vi ønsker bærekraft inn som premiss i matprosjekter. Et premiss som kommer foran regnskapets jernlover. – Forsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.

Hun mener at problemet er at vi ser på innkjøp av mat som en utgiftspost, istedenfor å se på mat som noe som har en verdi langt utover dette. 

– Vi må tenke annerledes. Verdien til mat ligger ikke bare i utgiftene på budsjettet. Mat er noe man gleder seg til, som skaper trivsel, påvirker helsen vår og gir mye livsglede. Begynner vi å snu denne tenkingen vil vi få et mer bærekraftig system, sier hun. 

Innkjøpsprosessene er i dag rigget slik at det å tenke «økonomisk» blir belønnet, mens alt det andre, det som kan gjøre en kommune eller organisasjon bærekraftig, oversees, fortsetter Reichborn-Kjennerud.

– Måten vi tenker på får ikke frem fordelene med et bærekraftig system. Og da mener jeg at man må endre systemet.  

Hvordan endre systemet? 

Forskeren er klar over at en endring av et etablert system er vanskelig, men mener at «Kjøp bærekraft»-prosjektet har avdekket at det er selve tankesettet rundt innkjøp som må endres.

For å ha noen sjanse til å skru det i riktig retning må man begynne der. Hun har full forståelse for at en slik endring er vanskelig og ofte smertefull. 

– I sin indre logikk fungerer systemet i seg selv i dag. Systemet i seg selv vil ikke ha systemendring. Det må noen sørge for. Og vi må nok starte med måten vi tenker på. Vi må tenke mindre mekanistisk og mer helhetlig.  

Å tenke helhetlig er å forstå at matinnkjøp ikke bare er «matinnkjøp». Det er investering i så mye, påpeker Reichborn-Kjennerud. Det kan være en næringslivsinvestering i lokalsamfunnet, en investering i god helse, investering i bedre samhold og glede eller bedre miljø. 

Helhetlig bærekraftig tenking er å finne en måte å sette en verdi på alle de andre godene utover bunnlinjen på budsjettet.  

– For poenget med prosjektet vårt er at det ligger mye makt i innkjøp. Hvis en kommune eller organisasjon vil, kan de endre mye. Innkjøp trenger ikke være mer av det samme. Det kan bidra til endring, sier hun.  

Kjøper du bærekraftig blir du bærekraftig 

Dette rører ved selve grunnpilarene i Kjøp bærekraftig-prosjektet. Tanken er at i den kollektive kjøpemakten ligger nøkkelen til endring. Et innkjøp er ikke bare et kjøp. Det er også en mulighet til å innovere, tror Reichborn-Kjennerud. 

Kjøper vi på bakgrunn av andre verdier enn bunnlinja i budsjettet så har vi en reell sjanse for å oppnå et bærekraftig system. Vi er ikke like låst i «hvordan ting har blitt gjort før» og kan finne bedre løsninger enn vi har i dag. Det vil si skru disse systemene i en mer bærekraftig retning. Kort sagt: Kjøper vi bærekraftig, så blir systemet rundt bærekraftig, forklarer hun.   

Bærekraft trenger ikke være utopi hvis vi tar de riktige grepene. – Forsker Kristin Reichborn-Kjennerud ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI, OsloMet.

Det trenger ikke dreie seg om splitter nye ideer. Det kan være gamle innsikter som vi ikke bruker lengre. Det kan være lett å glemme at vi før i tiden satt på gode bærekraftige løsninger som vi i dag har gått bort fra, forteller forskeren.

– Vi må ikke være redde for å ta et par skritt tilbake for å oppnå det vi ønsker. Systemet i dag verdsetter for eksempel ikke det å reparere og å ta vare på tingene som går i stykker. En slik tankegang var jo selvsagt i gamle dager. Å få dette inn som en reell verdi er et grep for å gjøre et system mer bærekraftig. 

Hun etterlyser også mer matfaglig kompetanse. 

– Vi må få matfaglig kompetanse inn ved innkjøp av mat. Vi må etablere en forståelse av at hvis du firer på kravene til maten og produksjonen av maten, så ødelegger du også for helsa og den miljømessige bærekraften. Igjen går det tilbake til dette: Vi må ikke glemme alle fordelene maten vår har og bare tenke på budsjett. 

Hvordan tallfeste bærekraftig mat? 

Kjøp bærekraftig-prosjektet skal hjelpe offentlige organisasjoner til å tenke annerledes. Altså hjelpe organisasjoner der innkjøp ofte handler om hva som er billigst, til å bli bærekraftige.

Mye av nøkkelen for et slikt bærekraftig system kan ligge i å få tallfestet andre viktige verdier ved mat, ikke bare kostnaden. Å tallfeste de «andre» verdiene i matinnkjøp er en måte å gå fra utopi til virkelighet i jobbinga med bærekraft, mener Reichborn-Kjennerud. 

Finnes det en mulighet for å tallfeste alt det positive med mat?

– Det er slike ting vi prøver å utforske. Bærekraft trenger ikke være utopi hvis vi tar de riktige grepene, avslutter forskeren.

Dette er de viktigste funnene i prosjektet så langt

Hovedfunnet fra prosjektet er at bærekraft må inn som et som et styrende prinsipp i innkjøpskontrakter.

Innkjøpskontrakter i dag styres av følgende prinsipper:

  • Flere leverandører og flere avtaler betyr økt ressursbruk og dermed høyere kostnader knyttet til innkjøp
  • Kontraktene som lyses ut er det bare store leverandører som har kapasitet til å innfri. Mindre og  bærekraftige leverandører  kan i praksis ikke tilby dette
  • Mange leverandører skaper distribusjonsproblemer
  • Det er veldig vanskelig å stille kvalitetskrav i kontrakter
  • Det er strenge krav til mattrygghet og hygiene fra Mattilsynet som kan gjøre det utfordrende å kjøpe lokalt
  • Produksjonssikkerhet og leveringssikkerhet er vanskeligere å garantere for små leverandører
  • Lokale leverandører er dyrere

Kontakt

Laster inn ...

Flere forskningssaker fra Arbeidsforskningsinstituttet

Ein soldat med våpen mot ein mørk himmel.
Kan moderne familieliv og ein karriere i Forsvaret kombinerast?

Pendling, fråvær og usikre arbeidskvardagar frustrerer forsvarsfamiliar.

Rød buss på landevei i Norge.
Hvem skal kjøre skolebussen?

Hvem skal sørge for at det finnes folk til å kjøre skolebarn i Distrikts-Norge i fremtiden? Vi kan være på vei inn i en bussjåførkrise, ifølge ny rapport.

Kvinne sitter med laptop inne på nav.no.
Unge har utfordringer med NAVs språk og digitale kanaler

En undersøkelse viser at unge er misfornøyde med responstiden til NAV og sliter med å forstå språket i de digitale kanalene.

Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 27.09.23
Sist oppdatert: 27.09.23
Tekst: Espen Haakstad
Foto: Maskot / Scanpix