Et økende antall kreftpasienter overlever. Blant dem er mange fortsatt i yrkesaktiv alder.
– Det er forsket lite på betydningen av arbeidsmiljø for ulike jobbutfall blant kreftoverlevende, sier forsker Giang Huong Le ved OsloMet.
Giang Huong Le har i samarbeid med forskerkollegene Åsmund Hermansen og Espen Dahl undersøkt hvordan det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet påvirker reintegreringen av kreftoverlevende i arbeidslivet.
Et kjønnsdelt marked
Et av hovedfunnene i studien er at mannlige kreftoverlevende i jobber med høy fysisk belastning har økt risiko for redusert arbeidsinnsats. Dette finner man ikke blant de kvinnelige kreftoverlevende.
Det er fortsatt et kjønnsdelt marked. I yrker der de virkelig tunge jobbelastningene ikke har blitt automatisert, er det i hovedsak menn som jobber, sier Hermansen.
Jobber forskerne har sett på med høy fysisk belastning:
- Skogsarbeidere
- Industri- og anleggsarbeidere
- Transportarbeidere
- Håndverkere
Forsker Åsmund Hermansen. Foto: Pål Arne Kvalnes
NAV må også erkjenne at personer med nedsatt arbeidsevne kanskje ikke kan fortsette i samme stilling som tidligere– Giang Huong Le
Ifølge Hermansen er det sannsynlig at kreftoverlevende kvinner i tilsvarende yrker også vil oppleve økt risiko for nedsatt arbeidskapasitet.
– Det er generelt ikke så mange kvinner som jobber i disse yrkene. Så fraværet av denne trenden skyldes nok at det ikke er et tilstrekkelig antall med kreftoverlevende kvinner i disse yrkeskategoriene, sier han.
Giang Huong Le legger likevel til at hun har en antakelse om at selv om menn og kvinner har de samme stillingene, så har menn en tendens til å ta på seg mer anstrengende fysiske oppgaver.
Sammenheng mellom sosial klasse og arbeidsmiljø
De som har lav utdanning eller jobber i manuelle yrker er særlig utsatt for å ikke returnere til arbeid etter en kreftdiagnose.
– Det er ikke sånn at hvis du har lav utdanning, så blir du utdannet til å ha høyere uførerisiko eller mer sykefravær. Arbeidsmiljøet ligger der som en mellomliggende faktor, sier han.
– De med lavere sosioøkonomisk status har i utgangspunktet tyngre jobber. Når du legger kreft på toppen av det, så blir det en opphopning av levekårsulemper, forteller Hermansen.
Sammenhengen mellom sosial klasse og arbeidsmiljø er sterk. Lav sosioøkonomisk status henger tett sammen med at man er i fysisk krevende og/eller psykososialt krevende jobber.
Hva kan man gjøre for å beholde dem i arbeid?
Hermansen tror svaret er omskolering.
– Er du betongarbeider, så må du håndtere tunge løft og et tungt fysisk arbeidsmiljø, og det vil være vanskelig når du har en redusert fysisk kapasitet etter en kreftdiagnose.
Han peker på et misforhold mellom arbeidsgiverens evne til å tilpasse seg den helsa arbeidstaker har.
– Det er et spørsmål om tilpasninger i jobben. Samtidig må NAV også erkjenne at personer med nedsatt arbeidsevne kanskje ikke kan fortsette i samme stilling som tidligere. Vi må jobbe for å finne et alternativt arbeid til dem, og det vil kanskje kreve omskolering av kompetanse.
Forsker Giang Huong Le. Foto: Thea Handrup Brevik
Fant ingen påvirkning av psykososiale arbeidsforhold
En ting som overrasket Le er at det psykososiale arbeidsmiljøet ikke hadde en signifikant påvirkning på arbeidsinnsatsen for kreftoverlevende.
Før forskerne gjorde analysene trodde Le at både de fysiske og de psykiske belastningene ville påvirke arbeidsinnsatsen for kreftoverlevende.
– Jeg trodde spesielt at de psykososiale faktorene ville påvirke kreftoverlevende kvinners arbeidsinnsats, sier Le.
Hun mener det kan ha noe å gjøre med at det er lettere å tilpasse arbeidsoppgaver når det gjelder psykososiale utfordringer på jobb, sammenlignet med de fysisk krevende oppgavene.
– Det å overleve kreft påvirker nok spesielt det du har igjen av energi og overskudd. Derfor påvirker det først og fremst de i tunge fysisk krevende jobber, sier Åsmund Hermansen.
Over tid har yrker med høye krav og lite kontroll risiko for å ha redusert arbeid.
– Risikoen er bare ikke noe høyere for de kreftoverlevende, forteller Hermansen.
