Opplever veien tilbake til arbeid som et stigespill

Kort oppsummert

  • Personer med vedvarende muskel- og skjelettsmerter opplever retur til arbeid som et «stigespill» med uforutsigbare hindringer, gjentatte krav og følelsen av å måtte starte på nytt.
  • Nav‑systemet beskrives ofte som en barriere heller enn en støtte, blant annet på grunn av tiltakstretthet, frykt for sanksjoner og mangel på koordinering mellom Nav og helsevesenet.
  • Mange ender opp med å søke uføretrygd fordi den mentale belastningen blir for stor, selv om noen få opplever positive møter med enkeltpersoner i systemet som gir reell hjelp videre.

Deler av denne teksten er laget ved hjelp av M365 Copilot. Teksten er kvalitetssikret av OsloMet.

Vedvarende muskel- og skjelettsmerter en av de vanligste årsakene til arbeidsuførhet i Norge. Å vende tilbake til arbeid kan være helsebringende, øke livskvalitet og motvirke fattigdom. Men veien tilbake er vanskelig. 

I en fersk studie beskriver intervjuobjektene det som å spille et «stigespill».  De opplever muligheter, hindringer og perioder der de må begynne helt på nytt.

– Sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidslivet synker jo lenger fraværet varer, sier forsker Pål Andre Thorsø Amundsen.

Nav er med på å skape en del hindringer for mange mennesker. – Pål Andre Thorsø Amundsen

Hans doktorgradsavhandling tar for seg retur til arbeid for personer med vedvarende smerter.

– Funnene er overraskende, mener forskeren.

I en kvalitativ studie intervjuet han 29 deltakere som mottok en trygdeytelse, hvorav 12 hadde delvis kommet tilbake i arbeid og 17 hadde ikke.

– Målet var å kartlegge muligheter og hindringer på veien tilbake til arbeid, sier Amundsen. 

Avhandlingen er en del av ReISE-studien som undersøker sammenhengen mellom kroniske smerter, det å stå utenfor arbeidslivet og livskvalitet. 

Portrettbilde av forskeren

Nav skaper hindringer

Nav investerer betydelige ressurser i å hjelpe personer med vedvarende smerter tilbake til arbeid. Studien viser imidlertid at mange opplever Nav som et hinder snarere enn en støtte i prosessen.

– Nav er med på å skape en del hindringer for mange mennesker, sier Amundsen.

Han forteller at da de inviterte til et tiltak for å hjelpe de som er utenfor arbeidslivet tilbake i arbeid, ble det tolket som enda en barriere.

– Da vi skulle rekruttere deltakere fikk vi en del uventede reaksjoner, forteller forskeren. 

«Orker ikke flere tiltak», var en av reaksjonene. Andre reagert med frykt for sanksjoner eller andre konsekvenser fra Nav.

På den andre siden reagerte flere positivt: «Endelig noen som bruker hodet», eller «Hvorfor har det ikke et slikt tilbud blitt gitt av Nav?»

– Dette fikk meg til å lure på om systemet egentlig er rigget for at de med muskel- og skjelettplager får god hjelp, sier Amundsen.

Beskrives som et stigespill

Informantene i studien mener prosessen med retur til arbeid best kan beskrives som et stigespill. I «spillet» kan man være heldig å treffe på gode folk, og komme et godt stykke på vei, for så å møte på en ny hindring som gir følelsen av å starte på nytt.

Forskeren presentere stigespillet på en skjerm

– Sannsynligheten for å vende tilbake til arbeidslivet synker jo lenger fraværet varer, sier forsker Pål Andre Thorsø Amundsen. Foto: Tove R. Nilsen / OsloMet

«Spillet» fortsetter til man kanskje kommer seg tilbake til arbeid, eller innvilges uføretrygd.

– Flere informanter reagerte med lettelse etter å ha fått innvilget uføretrygd: «Endelig er jeg kvitt Nav. Nå kan jeg fokusere på min egen helse», sa de, forteller Amundsen.

Du vet.. Det er som å spille et… men du vet ikke hva reglene er. Plutselig blir du straffet eller… du må liksom gjøre som du får beskjed om da.. du er med, men du kan ikke vinne. – Informant

Enkelte var så misfornøyde med prosessen at de beskrev det som at Nav ødelegger helsa: «Nå kan jeg endelig tenke litt på meg selv og tenke på hva som skal til for at helsa mi skal bli bedre.» 

For andre føltes det som å aldri komme i mål. Stadige krav til dokumentasjon legger en ekstra belastning til prosessen.

– Enkelte beskriver at de blir litt «støkk» i dette spillet, sier forskeren.

Orker til slutt ikke mer

Den psykiske belastningen kommer gjerne på toppen av de vedvarende smertene. Flere informanter beskrev veien tilbake til arbeid som så krevende at de til slutt bestemte seg for å «gå for» uføretrygd for å få en avslutning.

– Informantene var så oppgitte at selv om de endte med en lavere inntekt enn det de kunne ha fått ved å arbeide, så orket de ikke mer, sier Amundsen.

«Nå begynner jeg å bli så lei at nå kommer jeg til å gå for en uføre, koste hva det koste vil, for da blir jeg ferdig med dette her», har en informant uttalt.

Lite tilpasset individer

Informantene i studien har sterke historier og sammensatte utfordringer. Mange har forsøkt ulike typer behandling for sine plager.

– Flere beskriver det som å være en kasteball i systemet, forteller Amundsen.
Helsevesenet oppleves fragmentert og lite tilpasset individer. At ulike instanser ikke er godt nok koordinerte, kommer også frem i studien.

– For eksempel er ikke dialogen mellom fastlege og Nav-veileder god nok, sier Amundsen.

Mange pasienter møter også fordommer, både fra egen familie og Nav-veiledere. Enkelte beskriver en opplevelse av å ikke bli trodd.

– Dette skaper mye stigma og skam, sier forskeren.

Amundsen presenterer doktoravhandlingen

Amundsen er utdannet Osteopat D.O, BSc fra Høyskolen Kristiania, og har en mastergrad innenfor smertevitenskap på Edinburgh University. Den 28. november disputerte han for doktorgraden i helsevitenskap ved OsloMet. Foto: Tove R. Nilsen / OsloMet

Finnes noen lysglimt

Jeg bare husker at hun… jeg var heldig som.. at det på en måte var et samarbeid. Hvordan skal vi få ting på plass, og hvordan skal vi, liksom... Hun var også veldig, veldig dyktig, hun var heller ikke så opptatt av å følge reglene, tror jeg. Hun tenkte selv. – Deltaker som kom i arbeid.

Innimellom de tøffe beretningene finnes tidvis noen lysglimt. Noen opplever at det er riktige mennesker som jobber både i Nav og i helsevesenet, og at disse kan hjelpe dem videre.

– Det er noen fine historier med deltakere som har slitt, og så møter de på en veileder som åpner noen dører for dem.

Enkelte informanter beskriver møter med Nav-veiledere som virkelig ser dem: 
« Nå vet vi hva du trenger for å komme tilbake i jobb, og det skal vi sørge for at du får».
De positive tilfellene beskrives gjerne som flaks.

De fleste informantene i studien beskriver en oppfatning av at Nav nok har gjort sitt beste, men at systemet rett og slett ikke er tilpasset det å ha diffuse smerter og plager.

– Nav er ikke laget for å hjelpe de med muskel- og skjelettplager, sier Amundsen.

Referanse

Amundsen, P. A., Irgens, P. M. S., Burton, K., Malmberg-Heimonen, I., & Froud, R. (2025). Obstacles and facilitators of return to work among people with persistent pain who receive benefit payments: An in-depth interview study (pubmed.gov). BMC Public Health, 25(1).

Relatert forskning

Man ser ut over havna i Oslo
Arbeidstiltak for unge med psykiske helseutfordringer: - Krevende

Ny forskning på arbeidsmarkedstiltak rettet mot unge med psykiske helseutfordringer viser at jobbspesialister ofte må gå langt ut over sin rolle for å kompensere for mangler i systemet.

To mannlige lagerarbeidere plasserer pappesker i en hylle.
Nav-tiltak hjelper mange med å komme i jobb – men hva slags jobber får de?

Arbeid er ikke alltid bra for helsa. Mange som får jobb gjennom Nav-tiltak, havner i yrker som kan gjøre dem syke.

En eldre mann med briller tar en annen person på skulderen og smiler
– Det er ikke gode betingelser for å inkludere sårbare personer i arbeidslivet vårt

Økt mentorinnsats på arbeidsplassen viser imidlertid gode resultater.

Mann står utenfor et navkontoret med ryggen til kameraet.
Hvordan få flere med psykiske plager tilbake i jobb?

Å komme raskt tilbake i jobb kan være helsefremmende, men krever store organisatoriske endringer i både Nav, helsetjenester og bedrifter.

Publisert: 10.12.2025
Sist oppdatert: 16.12.2025
Tekst: Tove R. Nilsen
Foto: Envato / Tove R. Nilsen / OsloMet / Kristiania