Midt i et verneverdig kulturlandskap ved Semsvannet i Asker står en låve fra 1887. I dag inneholder den verken høy eller husdyr. Hvordan endte en gammel låve opp som testlab for fremtidens bygninger?
Det startet i 2015, da Asker kommune kjøpte den falleferdige bygningen. I 2022 ble den demontert og bygget opp igjen med gjenbruk som mål. I 2024 åpnet Nedre Sem låve.
Bygget har en godt isolert konstruksjon i tre, varmes med jordvarme og produserer strøm fra solceller på taket. Kjelleren er støpt i lavkarbon-betong med 100 prosent gjenbrukt betong fra et annet rivingsprosjekt. Veidekke, som var hovedentreprenør, beregner at gjenbruken av betongen alene reduserte CO2-utslippene med 60 prosent.
I tillegg huser låven en inkluderende arbeidsplass for mennesker med funksjonsnedsettelser. Der arbeider de med trearbeid, håndverk og baking som selges i kaféen. Bygget inneholder også leiligheter for mennesker med funksjonsnedsettelser.
Resultatet er både klimavennlig og sosialt inkluderende.
Hva fungerte?
Når forskere undersøker Nedre Sem nærmere, finner de noe interessant. Det samme gjelder åtte andre gjenbruksprosjekter de har sett på i Oslo, Trondheim, Cape Town og Utrecht.
Det er ikke teknologien som er vanskelig. Materialene finnes, og metodene er der. Kompetansen ble bygget underveis. Det vanskelige er å få aktørene til å samarbeide, finne kontraktsformer som fungerer, og å navigere et regelverk som ikke er laget for gjenbruk.
Bak studien står forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, med partnere fra NTNU, Universitetet i Bergen, Utrecht University og Cape Town.
Hovedfunnet er enkelt, og kanskje overraskende: Sirkulær økonomi handler om hvordan vi organiserer oss. Ikke om teknologi.
– Vi har sett på ni prosjekter i fem byer. Det går igjen et tydelig mønster. Teknologien er ikke flaskehalsen. Det er måten vi organiserer samarbeidet på, sier NIBR-forsker og prosjektleder Hege Hofstad.
Men hva betyr det egentlig?
Bro-byggerne
Nedre Sem var ikke bare et samarbeid mellom Asker kommune og Veidekke. En tredje aktør var like viktig: FutureBuilt. Asker og andre store kommuner var med å starte FutureBuilt, og er partnere. Organisasjonen hjelper kommuner og utbyggere med å sette ambisiøse miljøkrav til nye bygg.
Slike aktører finnes i alle byene som er studert. Forskerne kaller dem mellomroms-aktører: Bro-byggere som kobler sammen kommuner, entreprenører, forskere og næringsliv.
De tester kriterier, sprer kunnskap, og er i dialog med nasjonale myndigheter. Kort sagt: De gjør arbeid kommunene ikke klarer alene.
– Det som overrasket oss, var hvor like disse aktørene er på tvers av byene. Enten det er i Asker eller Cape Town, finnes det noen som limer aktørene sammen, sier Hofstad.
Det nasjonale regelverket henger etter
Likevel finnes det fortsatt ingen nasjonal standard for kvalitetssikring av gjenbrukte byggematerialer. Det er en barriere som går igjen i alle prosjektene.
Kommuner får ikke selge gjenbruksmaterialer til private på grunn av regelverket, noe både Oslo og Trondheim har løftet fram. Det finnes krav om å kartlegge hva som kan gjenbrukes ved riving, men ingen krav til hva kartleggingen skal brukes til.
Og det er fortsatt uklart hvem som har ansvaret hvis gjenbrukte materialer svikter.
– Skal Norge bevege seg fra enkeltstående sirkulære piloter til en sirkulær økonomi, må vi «vaske» regelverk og støtteordninger, slik at de støtter opp om og prioriterer de sirkulære alternativene. Og flere ser slik ressurseffektivisering som et bidrag til beredskapen vår, sier Hofstad.
Gjenbruksprosjekter krever et helt apparat rundt seg for å lykkes. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi bygger det apparatet mer permanent.– Hege Hofstad
Politisk forankring varierer
Asker kommune har en uvanlig dyp forankring av sirkulær økonomi. FNs bærekraftsmål er integrert i hele styringssystemet. Fra kommuneplan og budsjett til daglig lederpraksis. På Nedre Sem var ordføreren personlig involvert, og kommunestyret bevilget 150 millioner kroner.
Kontrasten til Trondheim er slående. Den politiske forankringen i byen har vært sterk, men da Trondheim gikk over til parlamentarisk styringsmodell ble ansvaret splittet mellom flere byråder. En planlagt FutureBuilt-skole ble nylig avlyst fordi den ble beregnet til 2–2,5 prosent dyrere enn et vanlig bygg.
– Å utvikle sirkulære løsninger krever ofte samarbeid på tvers av sektorer. Men i den parlamentariske modellen styrer hvert byråd sitt eget fagområde. Et interessant spørsmål er om dette gjør slikt samarbeid vanskeligere for administrasjonen, sier Hofstad.
Sosial rettferdighet styrker omstillingen
Arbeidssenteret på Nedre Sem var en integrert del av prosjektet, ikke et tillegg. Det samme mønsteret går igjen andre steder. For eksempel, på Svartlamon i Trondheim har sosial rettferdighet vært med siden aktivismen på 1990-tallet. Området har lav husleie og en boligstiftelse som sørger for at folk som ellers har vanskelig for å skaffe bolig får mulighet til å bo der.
– De sirkulære initiativene spenner fra verdikjeder og teknologi til helhetlige livs- og arbeidsformer. Felles er at sosiale relasjoner står sentralt, selv om involveringen varierer, sier Hofstad.
Fullt mulig med gjenbruk
Den gjenoppbyggede låven ved Semsvannet viser at det er fullt mulig å bygge sirkulært.
Men det krevde noe mer enn «bare» gjenbruksmaterialer: En bro-bygger som utviklet kriteriene underveis. En entreprenør som var villig til å lære. Og en kommune med politisk forankring helt opp på ordførernivå.
– Det vi ser på Nedre Sem og i de andre prosjektene, er at gjenbruksprosjekter krever et helt apparat rundt seg for å lykkes. Spørsmålet vi må stille oss er hvordan vi bygger det apparatet mer permanent, sier Hofstad.
Om prosjektet
- Samarbeidsdrevet innovasjon for sirkulære løsninger (CIRCULAR) er et forskningsprosjekt som løper fra 2024 til 2027, finansiert av Norges forskningsråd.
- Prosjektet eies av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Det gjennomføres i samarbeid med NTNU, Universitetet i Bergen, Utrecht University og Hilton Trollip i Cape Town.
- Forskerne studerer ni gjenbruksprosjekter i fem byer: Asker, Oslo, Trondheim, Cape Town og Utrecht.
- En rekke rapporter fra de fem byene er nå tilgjengelig på Nasjonalt vitenarkiv (NVA).
Rapporter fra prosjektet:
- Collaborative circular innovation: Circular rebuilding of the Sem barn in Asker (nva.sikt.no)
- Asker municipality as a leader in circular economy (nva.sikt.no)
- Circularity in the construction sector: Oslo’s strategic work on circular economy transition (nva.sikt.no)
- Bridgebuilding for circularity: The Circular Resource Center in Hovinbyen innovation district, Oslo (nva.sikt.no)
- Circularity as a way of life: Svartlamon, a circular community in Trondheim (nva.sikt.no)
- Community experimentation in circular economy: The Werkspoorkwartier in Utrecht (nva.sikt.no)
- Trondheim’s leadership and strategic role in circular economy (nva.sikt.no)
