Norge er blant landene i verden som bruker mest materialer. Samtidig har både EU og Norge satt høye mål for å redusere sløsing og fremme mer bærekraftige løsninger.
EU spiller en viktig rolle i arbeidet med sirkulær økonomi (se faktaboks). De har laget en handlingsplan med krav til resirkulering og økodesign. Det skal gjøre det enklere å gjenbruke produkter og materialer.
Disse kravene er under utvikling, og vil sette standarder som også norske bedrifter må følge.
Men mange bedrifter sliter med å tilpasse seg. En ny undersøkelse fra OsloMet viser at norske bedrifter møter store hindringer på veien mot en sirkulær økonomi.
Hva er sirkulær økonomi?
Sirkulær økonomi betyr at vi bruker ressursene smartere, og ikke lenger kaster materialer. I stedet for å bruke og kaste, skal vi gjenbruke, reparere og resirkulere, slik at materialer varer lenger.
Samarbeid er nøkkelen
For å nå målene om en sirkulær økonomi, mener norske virksomheter at samarbeid er helt avgjørende.
Forskere ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet har spurt 80 norske virksomheter hva som må til for å lykkes. Svaret er klart: bedre samarbeid og bedre koordinering.
– Ingen kan løse dette alene. Vi må jobbe sammen. Bedrifter, myndigheter og organisasjoner må samarbeide, sier Hege Hofstad.
Hun er en av forskerne bak undersøkelsen.
Hofstad understreker at samskaping – tett samarbeid mellom ulike aktører – er helt nødvendig. For sirkulærøkonomi handler om å knytte sammen aktiviteter som i dag er atskilt.
For eksempel kan vi bygge mer sirkulært ved å kombinere reparasjon og rehabilitering.
– På den måten unngår vi å rive bygg. I tillegg kan overskuddsmaterialer og utstyr fra ett prosjekt brukes som ressurser i et annet, sier Hofstad.
Ingen kan løse dette alene. Vi må jobbe sammen. Bedrifter, myndigheter og organisasjoner må samarbeide.– Hege Hofstad
Hindringer
Selv om mange bedrifter er positive til samarbeid, møter de flere utfordringer.
De fleste virksomheter i studien – hele 92 prosent – har vært med på samarbeid om sirkulære prosjekter. Det kan være alt fra å lage nye, sirkulære løsninger, til planer eller strategier. Likevel stopper mange av prosjektene opp før de når målene sine.
Mange pilotprosjekter skaleres ikke etter at de er ferdig, så det blir med ideen.
En viktig grunn er dårlig koordinering. Bedriftene vet ikke alltid hvem de skal samarbeide med. Mange opplever også at det er vanskelig å finne frem i et komplisert system av regler og støtteordninger.
En leder fra en liten bedrift fortalte at han følte seg «fremmedgjort» i møte med støtteordningene. Han beskrev opplevelsen som å «sirkulere mellom konferanser» uten å få reell hjelp.
Små bedrifter sliter mest. De har færre ansatte, og mindre tid til å forstå regler eller søke støtte.
– Samarbeid er mer enn å være med i nettverk. Det handler om å dele kunnskap og få støtte til å gjennomføre løsninger, sier Hofstad.
Forskerne mener at vi trenger flere mellomaktører. Dette er nettverk og plattformer som kobler folk og ideer. De kan hjelpe bedrifter med å forstå regelverket og finne samarbeidspartnere.
Men hva er det egentlig som står i veien for samarbeid og sirkulær økonomi? Undersøkelsen peker på flere konkrete hindringer.
Norske bedrifter er klare til å bidra, men de trenger støtte.– Kristian Tvedt
Hva hindrer bedriftene?
- Økonomi: Sirkulære varer er dyrere enn vanlige varer. Skatter og avgifter gjør det verre. Små bedrifter sliter med å få tilskudd.
- Regler: Mange regler er uklare. Det er også vanskelig å få godkjent materialer for gjenbruk. Regler kan være motstridende mellom ulike sektorer.
- Infrastruktur: Bedrifter mangler steder å lagre materialer. De trenger også mer kompetanse og bedre nettverk for å finne samarbeidspartnere.
- Etterspørsel: Kunder etterspør i liten grad sirkulære produkter. Dette gjør det vanskelig å konkurrere med billigere alternativer.
Hvordan kan vi løse dette?
Forskerne foreslår flere konkrete tiltak:
- Endre regler: Lag krav om at produkter må vare lenger og være lettere å reparere.
- Utvide produsentansvar: Bedrifter bør få ansvar for hele produktets levetid. Da vil de designe ting for å vare. For eksempel kan møbelprodusenter ta imot gamle bord og stoler for resirkulering.
- Redusere avgifter: Reparasjoner og bruktsalg må bli billigere, slik at flere velger å reparere fremfor å kjøpe nytt.
- Styrke støtteordninger: Bedrifter trenger mer økonomisk støtte til å utvikle sirkulære prosjekter.
Myndighetene må også ta mer ansvar. De må gjøre reglene enklere og hjelpe aktørene å samarbeide bedre.
Om undersøkelsen
Undersøkelsen er laget av forskere ved OsloMet, som en del av forskningsprosjektet CIRCULAR. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd. 80 virksomheter fra bygg-, industri- og renovasjonsbransjen deltok i undersøkelsen.
Sirkulær økonomi er fremtiden
Sirkulær økonomi handler om mer enn å redusere avfall. Det handler om å bruke ressursene våre smartere.
– Norske bedrifter er klare til å bidra, men de trenger støtte, sier Kristian Tvedt.
Han jobber med Hofstad på prosjektet.
– Hvis vi får strengere krav og mer samarbeid, kan vi lage løsninger som er bra for både miljøet og økonomien, avslutter Tvedt.
