I Europa er Norge blant landene der kommunene har mest selvstyre over arealbruk. Hver av de 357 kommunene bestemmer selv hvordan områdene deres skal utvikles.
Det har ført til en bit-for-bit-nedbygging av naturen – uten at konsekvensene er godt nok kjent.
– Norske kommuner har satt av arealer til utbygging tilsvarende nesten hele Hardangervidda. Det viser hvor stort behovet er for å tenke nytt om planlegging, sier Marthe Indset.
Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet.
Tett på politikerne
Det var nettopp dette som var utgangspunktet for forskningsprosjektet (EcoGaps) ved OsloMet.
Målet med prosjektet har vært å finne nye måter å jobbe på, slik at kommunene lettere kan ta hensyn til naturen når de planlegger for bruk av områder.
– Vi har mye kunnskap om naturen, men den formidles ikke på en måte som gjør at politikerne forstår og bruker den, sier prosjektleder Indset.
En undersøkelse i 20 kommuner viser at politikere ofte synes det er altfor mye informasjon i planarbeidet. Planarbeid er arbeidet kommunen gjør for å bestemme hvordan områder skal brukes. For eksempel til boliger, natur, veier eller næring.
– Dette fører til en sak-til-sak-tilnærming, der helheten i kunnskapsgrunnlaget går tapt, sier Indset.
Prosjektet har sett på hvordan kommuner kan jobbe tettere sammen med politikerne. Det kan de for eksempel gjøre ved å møtes i politiske verksteder.
Verkstedene gjør at fagfolk får delt kunnskap med politikerne på en annen måte enn tidligere.
Norske kommuner har satt av arealer til utbygging tilsvarende nesten hele Hardangervidda. Det viser hvor stort behovet er for å tenke nytt om planlegging.– Marthe Indset
Nøkkelen til bedre beslutninger
Den vanlige måten der eksperter gir skriftlige rapporter til politikere, gjør det vanskelig for dem å diskutere og komme til en felles forståelse.
– Vi trenger arenaer der kunnskapen kan oversettes til politiske mål og konkrete vedtak, sier Indset.
Et viktig funn i prosjektet er at slike samskapende prosesser fyller et tomrom i planleggingen.
De gir politikerne bedre forutsetninger for å forstå og bruke naturkunnskap som grunnlag for beslutninger.
Dette er særlig viktig i møte med komplekse samfunnsutfordringer som klimaendringer, naturtap og arealpress.
Nordre Follo viser vei
En viktig del av løsningen er å gjøre informasjonen mer tilgjengelig og visuell – for eksempel gjennom naturregnskap.
Naturregnskap gir en enkel oversikt over hvordan naturen endres over tid. Det hjelper politikere å ta bedre beslutninger.
– Politikerne drukner ofte i informasjon. Vi må oversette kunnskapen til noe de kan bruke i praksis, sier Indset.
Nordre Follo kommune trekkes frem som et godt eksempel. De har innført både arealnøytralitet og økologisk kompensasjon i kommuneplanen. De har jobbet tett med politikerne for å forstå og bruke kunnskapsgrunnlaget.
Begreper
- Naturregnskap er en måte å måle og registrere naturens verdi og tilstand på – litt som et økonomisk regnskap, men for naturen. Det viser hvordan naturressurser, som skog, vann og mineraler, brukes og endres over tid, og hvordan dette påvirker økonomien og samfunnet.
Eksempel: Hvis en skog hugges ned, vil naturregnskapet vise både tapet av trær og hvordan det påvirker dyreliv, karbonlagring og rekreasjonsmuligheter.
- Arealnøytralitet betyr at man ikke skal øke det totale arealet som brukes til utbygging eller andre inngrep i naturen. Hvis man bygger ut et område, skal man «gi tilbake» tilsvarende areal til naturen et annet sted.
Mål: Å unngå netto tap av natur og sikre bærekraftig arealbruk.
- Økologisk kompensasjon handler om å gjøre opp for naturtap som skjer ved utbygging eller inngrep. Hvis et naturområde ødelegges, må man forbedre eller gjenopprette natur et annet sted for å «kompensere» for tapet.
Eksempel: Hvis en våtmark bygges ned, kan man lage en ny våtmark et annet sted for å bevare økosystemtjenestene.
– Må forstå hva som står på spill
Mellom 2016 og 2022 mistet kommunen natur tilsvarende 202 fotballbaner. Det viser hvor viktig det er å ha oversikt.
– Det er viktig å formidle kunnskap om natur- og klimakrisen. Da kan både politikere og innbyggere forstå hva som står på spill, sier Hanna Utseth, miljørådgiver i Nordre Follo kommune.
Utseth peker på flere suksesskriterier for å lykkes:
- Modige politikere som tør å gå foran.
- Tydelig planstrategi og juridisk bindende bestemmelser.
- Godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag.
- Samarbeid med konsulenter, forvaltning og forskning.
– Det er samtidig viktig å jobbe videre med å innhente kunnskap om naturen og arealene i kommunen, sier Utseth.
Teknologi er ikke nok
Prosjektet har også testet nye og kostnadseffektive digitale verktøy. Indset understreker likevel at teknologien alene ikke er løsningen.
Det handler om en bredere omstilling av planarbeidet. Fra passiv informasjonsformidling til aktiv kunnskapsoversettelse og nye måter å lede og styre på.
– Naturregnskap kan være et nyttig verktøy, men det må brukes aktivt og strategisk i planarbeidet for å ha effekt, sier Indset.
Om prosjektet
- Prosjektet har sett på hvordan kunnskap om natur og økosystemer kan brukes bedre i planlegging av areal og vann på lokalt og regionalt nivå.
- Forskerne har undersøkt hvor mye og på hvilke måter naturregnskap og konsekvensutredninger kan bidra til bedre samarbeid og mer bærekraftige beslutninger, ved hjelp av spørreundersøkelser og casestudier.
- De har også testet ut en ny metode for å kartlegge og vurdere naturverdier i Nordre Follo kommune, basert på en internasjonal metode fra FN.
- Erfaringene fra dette forsøket har blitt brukt til å lage en veiviser som kan hjelpe andre kommuner i Akershus, Buskerud og Østfold med å bruke denne kunnskapen i sin planlegging.
