Økning i rapportering av seksuell vold blant ungdom

Ung gutt med gul jakke og brun ryggsekk med ryggen til foran en skole

Undersøkelsen tegner et nyansert bilde av vold blant unge. Langt fra alle unge utsettes for vold og overgrep, men omfanget av visse typer vold er likevel høyt.

Forskningsrapporten "Vold og overgrep mot barn og unge" er basert på UngVold-studien som er gjennomført tre ganger: i 2007, 2015, og nå i 2023.

Studien gir verdifull innsikt i hvilken rolle vold og overgrep spiller i barn og unges oppvekst, samt om omfanget av slike erfaringer endrer seg over tid. Årets undersøkelse setter særlig søkelys på vold i to hovedområder av unges liv: innenfor familien og blant jevnaldrende.

Rapporten viser en sterk økning i seksuell vold blant barn og unge. 

– Vi finner at omfanget av nesten alle former for seksuell vold som ble målt i undersøkelsen, hadde doblet seg fra 2015 til 2023, både blant jenter og gutter, og at rundt én av fire ungdommer i studien hadde vært utsatt for minst ett tilfelle av seksuell vold i løpet av oppveksten, forteller prosjektleder og NOVA-forsker Lars Roar Frøyland.

Store kjønnsforskjeller i seksuell vold

Det er store kjønnsforskjeller i utsatthet for seksuell vold. Jenter er omtrent fire ganger så utsatt som gutter. Uønsket beføling er den vanligste seksuelle krenkelsen, men overgrep som omfatter penetrering eller forsøk på dette, er heller ikke uvanlig. Seksten prosent av jentene og fire prosent av guttene svarte at de minst én gang i livet hadde blitt utsatt for et slikt overgrep.

Ifølge forskerne skjer disse krenkelsene ofte hjemme hos noen og utøves av jevnaldrende som den utsatte kjenner fra før. Alkohol er med i bildet i halvparten av de mest alvorlige tilfellene ungdommene forteller om.

– Et positivt funn er at et flertall av dem som hadde blitt utsatt for seksuell vold, hadde fortalt om det til noen. Oftest var dette til venner, men en del hadde også snakket med foreldre eller andre voksne, sier Frøyland.

Forskerne trekker fram flere mulige tolkninger av økningen i seksuell vold blant unge. De peker på både faktisk økning og økt rapporteringsvilje og bevissthet om seksuell vold som mulige årsaker.

– Vi heller mot at seksuell vold kan ha blitt noe mer vanlig, men at økningen i rapporteringen også handler om at flere erfaringer enn før forstås som krenkende, forteller Frøyland.

– Det har vært mye fokus på hva slags handlinger som representerer seksuell vold de senere årene, ikke minst i kjølvannet av #Metoo. Dette påvirker ungdom og gjør at de lettere gjenkjenner krenkelser som krenkelser.

– Uavhengig av hvordan man skal forstå økningen vi finner, er omfanget så stort at det må tas på alvor, sier han.

Frøyland understreker at det også er viktig å ta høyde for at det er stor variasjon i erfaringene som ligger bak tallene. – Det er et spenn her som vi trenger å vite mer om, legger han til.

Digitale seksuelle krenkelser på fremmarsj?

Digitale plattformer spiller en sentral rolle i seksuelle krenkelser blant barn og unge. Rapporten viser at jenter er langt mer utsatt enn gutter: 36 prosent av jentene og ti prosent av guttene hadde opplevd minst én form for digital seksuell krenkelse.

Å ha blitt truet eller presset til å sende seksuelle bilder eller film, var den vanligste formen for digitale seksuelle krenkelser. Færre hadde blitt truet, presset eller lurt til å utføre seksuelle handlinger på nett.

Flertallet av hendelsene skjedde i ungdomsskolealderen og involverte andre jevnaldrende.

UngVold-studien gir oss kunnskap som er viktig for utvikling av forebyggende tiltak mot vold og overgrep mot barn og unge, forteller prosjektleder og NOVA-forsker Lars Roar Frøyland. Foto: StudioVest/OsloMet

Kjærestevold ikke uvanlig

I UngVold-sammenheng har forskerne i 2023 for første gang undersøkt ulike former for vold og krenkelser i unges kjæresteforhold. 

– Vi finner at omfanget samlet sett er høyt. Blant ungdommene som enten hadde eller tidligere hadde hatt en fast kjæreste, hadde om lag tre av ti opplevd minst én form for vold eller krenkelse fra en kjæreste. Langt flere jenter enn gutter hadde blitt utsatt for seksuell vold i et kjæresteforhold, sier medforfatter og forskerkollega Kari Stefansen.

Ifølge forskerne er utstrakt kontrollerende atferd en tydelig risikomarkør for kjærestevold. En betydelig andel av unge som hadde erfart kontrollerende atferd fra en kjæreste, rapporterte også om vold og andre former for krenkelser i kjæresteforhold.

Flest gutter opplever trusler og vold fra jevnaldrende

Trusler om vold og fysisk vold fra jevnaldrende er langt mer vanlig blant gutter enn jenter. Omtrent en fjerdedel av guttene og en åttendedel av jentene har opplevd trusler om vold fra en jevnaldrende, og like mange hadde vært utsatt for fysisk vold. 

Venner og bekjente står bak mange av voldshandlingene.

– Vold i jevnaldermiljøet er et tema vi foreløpig vet lite om, sier Frøyland. – Særlig mangler vi kunnskap om hvilke erfaringer som skjuler seg bak avkryssingene i spørreskjemaet. Antagelig er dette en blanding av grov vold og mindre alvorlige hendelser som finner sted blant jevnaldrende.

Nedgang i fysisk vold fra foreldre

Rapporten viser at mange unge opplever fysisk vold fra foreldre i løpet av oppveksten. Én av seks unge har hatt minst én slik erfaring i løpet av oppveksten, men mildere former for vold er mer vanlig enn grov vold.

Omfanget av mildere former for fysisk vold fra foreldre er samtidig på retur, mens grov vold fra foreldre er omtrent like vanlig som før.

– I tråd med funn fra UngVold-undersøkelsene i 2007 og 2015, finner vi en fortsatt nedgang i omfanget av mildere former for vold fra foreldre. Vi tolker dette som at forebyggende arbeid har hatt en effekt – det hjelper faktisk å si at all vold mot barn kan være skadelig, også det vi før så på som mer greit, som å klapse eller klype, sier Frøyland.

Omfanget av grov vold fra foreldre er derimot stabilt, og har ofte sammenheng med alvorlige levekårsutfordringer i familien.

– Familier der vold er et gjennomgripende problem, trenger omfattende hjelpetiltak, understreker Stefansen.

Jenter er noe mer utsatt enn gutter for vold fra foreldre. Slik vold er vanligst i barne- og ungdomsskolealderen, mens omfanget avtar etter overgangen til videregående skole.

Ifølge forskerne er det noe vanligere med psykiske krenkelser fra foreldre enn fysisk vold. Én av fem ungdommer oppga å ha vært utsatt for flere tilfeller av psykiske krenkelser fra en forelder i løpet av oppveksten. Flere jenter enn gutter hadde slike erfaringer, og mødre var hyppigere utøvere enn fedre.

Omfanget av psykiske krenkelser fra foreldre var stabilt fra 2015 til 2023, men det finnes ingen data for å studere endringer fra 2007 til 2015.

Særlig utsatte grupper

Studien viser at utsatthet for vold og overgrep i oppveksten varierer i ulike sosiale grupper. Andelen utsatte er særlig forhøyet blant unge med en annen seksuell orientering enn heterofil, unge med funksjonsnedsettelser og de som oppgir et høyt nivå av levekårsutfordringer i hjemmet, som rus og psykisk sykdom hos foreldrene, og mangel på sosioøkonomiske ressurser.

– I disse gruppene finner vi gjennomgående et høyere omfang av vold og overgrep både i familien og i jevnaldermiljøet. Mønsteret gjelder alle formene for vold og overgrep vi har kartlagt på disse to arenaene, forteller Frøyland.

– Jenter oppgir også høyere nivå av utsatthet for flertallet av voldserfaringene vi kartlegger, med unntak av vold og trusler om vold fra jevnaldrende og fysisk vold i kjæresteforhold.

Han legger til at for enkelte former for vold er det også andre grupper som skiller seg ut.

Unge som har foreldre med bakgrunn fra land utenfor Europa, Nord-Amerika og Oseania, har oftere vært utsatt for grov fysisk vold fra sine foreldre og vært vitne til slik vold mellom foreldrene. Samme gruppe har imidlertid sjeldnere vært utsatt for både fysisk og digital seksuell vold.

Noen begrepsforklaringer

Seksuell vold brukes som et samlebegrep for seksuelle krenkelser, det vil si seksuelle handlinger som har skjedd mot ens vilje.

Begrepet overgrep brukes synonymt med seksuell vold. For uønskede digitale seksuelle erfaringer bruker forskerne begrepet digitale seksuelle krenkelser.

Forskerne bruker begrepet psykiske krenkelser om det som i andre studier har vært omtalt som psykisk vold: ytringer som er ment å såre, ydmyke eller gjøre den andre redd. Her har de gjort noen vurderinger om hvor ofte de ulike hendelsene må ha skjedd for at det skal omtales som krenkelser.

Forskerne bruker begrepet fysisk vold om alle former for fysiske krenkelser som barn og unge kan utsettes for fra ulike typer utøvere, fra det å bli dyttet eller kløpet til det å bli slått med en gjenstand eller knyttneve eller banket opp.

Om undersøkelsen

UngVold er en skolebasert, nasjonalt representativ spørreundersøkelse blant elever i videregående skole. Undersøkelsen har vært gjennomført tre ganger: i 2007, 2015 og 2023.

I 2023-undersøkelsen deltok elever i alle trinn på videregående skole. I alt 15 409 elever mellom 16 og 19 år besvarte spørreundersøkelsen.

I studien belyses livstidsforekomsten av ulike former for vold og overgrep, inkludert fysisk vold og psykiske krenkelser fra foreldre, vold mellom foreldre (vitneerfaringer), seksuell vold, digitale seksuelle krenkelser, vold fra jevnaldrende og vold og krenkelser i kjæresteforhold. 

Denne rapporten er skrevet som del av Velferdsforskningsinstituttet NOVA sitt Forskningsprogram om vold i nære relasjoner (Voldsprogrammet), en tiårig satsing fra Justis- og beredskapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Referanse

Frøyland, L. R, Lid, S., Schwencke, E. O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23 (oda.oslomet.no)

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Jenter på fest som ler og drikker.
Ungdommer om festovergrep: – Fulle jenter er lette bytter

Fersk forskning viser at jenter pålegger seg selv ansvaret for å unngå festovergrep.

Politibil i Oslo på nattestid
Forebygging av ungdomskriminalitet – hva virker?

Tillit er en av flere ting som er viktig for å for å forebygge ungdomskriminalitet, viser ny forskning.

ung jente i sengen med mobil og pc
Mobbetallene er høye blant barn i Oslo

Ung i Oslo 2023: 15 prosent av jentene på 5. trinn forteller at de bli mobbet hver 14. dag eller oftere. – Dette er urovekkende høye tall, sier Frøydis Enstad ved NOVA, OsloMet.

Silhouette av ungdom som fester
Økt kokainbruk blant ungdom på videregående i Oslo

Andelen som sier de har brukt kokain, er nesten tredoblet siden 2018. Det viser en ny undersøkelse fra NOVA, OsloMet.

Publisert: 11.08.2023
Sist oppdatert: 14.08.2023
Tekst: Halvard Dyb
Foto: Midjourney / Trond Tveit / OsloMet