De økte forskjellene mellom kvinner og menn i hva de stemmer handler ikke primært om menn.
– Over lengre tid er det kvinner som i større grad har beveget seg mot venstresiden. Samtidig ser vi at flere unge menn nå stemmer på høyresiden enn tidligere, sier Skorge.
Hvorfor går kvinner til venstresiden?
Ifølge Skorge er det mye internasjonal forskning som viser at kvinners økte støtte til venstresiden henger sammen med høyere utdanning og økt deltakelse i arbeidsmarkedet.
– Når samfunnet beveger seg bort fra tradisjonelle kjønnsroller, ser vi en tydelig trend der kvinner stemmer mer mot venstresiden, forklarer han.
På tvers av landegrenser er det også en sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og stemmegivning.
Før trodde man kvinner var mer konservative enn menn
– Historisk har politikere og kommentatorer ofte trodd at kvinner var mer konservative enn menn. Før kvinner fikk stemmerett i Frankrike i 1944, fryktet politikerne i overhuset at kvinner ville stemme mer konservativt enn menn, sier Skorge.
– Nyere forskning viser derimot at dette var et by-land-skille, hvor kvinner på landsbygden stemte mer konservativt enn menn, men ikke i byene.
Fra 1960- og 70-tallet begynte kvinner å stemme enda mer mot venstresiden.
– Denne utviklingen henger sammen med kvinners inntog i arbeidsmarkedet og politikken.
Anna Georgine Rogstad (1854–1938) var den første kvinnen som møtte som stortingsrepresentant. Her avbildet på Stortinget i 1911. Foto: Anders Beer Wilse/Nasjonalbiblioteket
Barnehage og foreldrepermisjon engasjerer kvinner
Skorge forklarer at politikk knyttet til barnehager, foreldrepermisjon og offentlige velferdstjenester er faktorer som kan trekke kvinner mot venstresiden.
– Selv om dette er politikk som også angår menn, påvirker det kvinners arbeidssituasjon og muligheter for å komme inn i lederstillinger i langt større grad, sier han.
Menn derimot, har ikke i like stor grad behov for disse tiltakene, da de historisk sett har hatt mulighet til å jobbe fulltid.
Hvorfor går unge menn til høyresiden?
Høyresiden, med FrP i spissen, har ifølge Skorge vært flinkere til å snakke direkte til unge menn.
– Høyresiden har vært flinkere til å ta opp menns utfordringer og rette budskapet sitt direkte mot dem. Det ser ut til å resonnere blant unge menn, sier han.
For menn med høy inntekt og jobb i privat sektor og som i mindre grad er avhengige av offentlige tjenester, kan høyresidens politikk oppleves som mer fordelaktig.
Sosiale medier skiller gutter og jenter
Skolevalget viste også et klart skille mellom gutter og jenter.
Hvorfor stemmer da gutter i skolealder mot høyresiden. De har jo ikke jobb i privat sektor enda?
– Hva gutter og jenter får opp i sosiale medier kan være en forklaring. Det er antydninger til at sosiale medier sorterer innholdet basert på kjønn, sier Skorge.
Sosiale medier kan muligens forsterke avstanden mellom gutter og jenter i måten innholdet sorteres på.
– Fordi gutter og jenter har mange ulike interesser i ungdomsårene vil algoritmene forsterke forskjellene ytterligere, sier han.
Og gutter og jenter får opp innhold som allerede stemmer mer deres oppfatning.
– Samtaler om politikk går ikke nok på tvers av venstre- og høyresiden, sier Skorge.
Berøringsangst på venstresiden
Ifølge Skorge har venstresiden vært tilbakeholdne med å snakke om positive sider ved menn.
– Venstresiden har ofte snakket om mennesker som gruppe uten å anerkjenne kjønnsforskjeller. Det har vært en slags berøringsangst for å løfte frem positive mannlige trekk og menns utfordringer, sier han.
Hvem kan være mannsidealer på venstresiden?
Skorge mener det finnes mange potensielle rollemodeller som kan utgjøre et mannsideal knyttet til venstresidens verdier og at det er viktig at både høyre- og venstresiden har gode mannsidealer.
– Det kunne vært fotballtrenere, lærere eller ansatte på fritidsklubber. Menn som er gode rollemodeller for både gutter og jenter, sier han.
Kvinner er altruistiske og menn er individualistiske?
Men er det ikke slik at kvinner ofte er mer altruistiske enn menn?
– Det er noen undersøkelser som viser tendenser til det, men det betyr ikke at menn ikke kan bry seg. Vi skal heller ikke overdrive forskjellene og si at kvinner er altruistiske og menn er individualistiske, forklarer Skorge.
Han mener at mange av disse egenskapene overlapper mellom kjønnene.
– Selv om man er selvopptatt, er det fullt mulig å gjøre noe som gagner flere og samtidig få anerkjennelse for det. Det er ingen motsetning der, sier han.
«Terapimannen» på venstresiden
Skorge beskriver en idealtype han kaller «terapimannen» i sin kronikk «Ja til venstresidemannen» i VG (vg.no).
– Der høyresiden har skapt et maskulint ideal for unge menn, har venstresiden vært lammet av likestillingens idealer. Det som står igjen, er en slags pseudo-mannsrolle som legger bånd på maskulin natur, sier han.
Ifølge Skorge er «terapimannen» en konstruert idealtype som er satt på spissen, men den illustrerer hvordan venstresiden har behandlet maskulinitet.
– Problemet er at maskulinitet ofte blir fremstilt som noe negativt. Man har satt et likhetstegn mellom utfordringer som vold, selvmord og voldtekt og mer maskulinitet, sier han.
Han understreker at de negative sidene ved maskulinitet, som vold og undertrykkelse, selvsagt er uønskede.
– Men det snakkes nesten utelukkende om giftig maskulinitet, ikke om noen form for positiv maskulinitet, sier han.
Skorge mener det er viktig at politikere fra alle partier i større grad anerkjenner og fremhever positive sider ved menn, og at de jobber for å skape et inkluderende og solidarisk mannsideal.
Referanser
- Eli Baltzersen, Francesca R. Jensenius, and Øyvind Søraas Skorge 2025: State Action and Moral Attitudes toward Sexual Consent (chicago.edu)
- Cambell, Rosie; Cowper-Coles, Minna; De-Freitas, Alesha; Morgan-Collins, Mona; Skorge, Øyvind Søraas 2024: Gender and Politics Research as a Tool for Societal Change: Lessons from the United Kingdom. Politics & Gender
- Giani, Marco; Hope, David; Skorge, Øyvind Søraas 2021: Household education gaps and gender role attitudes. Political Science Research and Methods. Vol. 10
