Hvor er forskningen på mennesker i krise og krig?

Lundberg har ledet arbeidet med å lage en hurtigoversikt over hva som finnes av forskning på norsk samfunnssikkerhet og beredskap. Så hva vet vi, og hva mangler?

– Vi vet noe om styring og politikk, kritisk infrastruktur og operativ beredskap, forteller hun. – Det kan handle om alt fra kriseledelse og risikostyring, til politikkutforming og rettsutvikling. Vi vet også en del om hvordan vi kan sikre samfunnets kritiske funksjoner, slik som matsikkerhet, vann, energi og kommunikasjon. I tillegg har vi noe forskning på digitale og intensjonelle trusler som cybersikkerhet og terrorisme.

Mennesker er en viktig ressurs

Temaer som beredskapsevne i befolkningen vet vi derimot mindre om. Det bekymrer Tereza Østbø Kuldova, som leder forskningsgruppen Arbeid, demokrati og styring ved AFI og har flere forskningsprosjekter som omhandler sikkerhet og beredskap.

– Krigen i Ukraina viser tydelig at mennesker og deres kunnskap, kompetanse, nettverk og tillit til hverandre – og ikke nødvendigvis til staten – er en sentral ressurs i krig, mens vi virker mest opptatt av forsvarsmateriell, teknologiske løsninger, styringssystemer, og planverk. Hvor har det blitt av forskning på mennesker i krise og krig?

De to forskerne mener dessuten det er viktig for arbeidslivsforskningen å se nærmere på utilsiktede konsekvenser av økt oppmerksomhet på sikkerhet og individer som risiko eller trussel.

– Hva medfører det for verdier som inkludering, ytringsfrihet og mangfold i arbeidslivet? spør Lundberg. – Og hvor blir det av mennesker som ressurs? supplerer Kuldova.

Er dagens sikkerhetstiltak laget for gårsdagens trusler, som bilbomber, eller for morgendagens, som droner og langtrekkende missiler? – Informant

Forskning i etterkant av kriser

I tillegg til å se på hva som finnes av publiserte funn har forskerne ved AFI snakket med flere eksperter innen fagfeltet. De tegner et bilde av et forskningsfelt som først og fremst er reaktivt.

– Dette henger sammen med måten forskningen finansieres på, påpeker Lundberg. For eksempel har store, alvorlige hendelser som pandemier eller terror utløst nye prosjekter.

Informantene i undersøkelsen forteller blant annet om hvordan covid-19-pandemien førte til forskning på pandemihåndtering, ikke minst med hensyn til risikokommunikasjon og hvordan usikkerhet kommuniseres til befolkningen.

I rapporten spør en av informantene: «Er dagens sikkerhetstiltak laget for gårsdagens trusler, som bilbomber, eller for morgendagens, som droner og langtrekkende missiler?»

AFI-forsker Camilla Stub Lundberg har vært prosjektleder for kartlegging av norsk forskning på samfunnssikkerhet og beredskap. Foto: Katrine A. Ziesler

Det som kalles totalberedskap omfatter så å si alle deler av samfunnet og krever også en bred og tverrfaglig kunnskapsberedskap som ikke ensidig styres etter sikkerhetshensyn, men rommer et mangfold av disipliner. – AFI-forsker Camilla Stub Lundberg

Hva må til for å ligge i forkant?

– Det er viktig å være beredt på kjente problemstillinger, men kriser kommer ofte fra nye og uventede hold, så her er det mange temaer som bør belyses bedre, sier Lundberg. – Med økende kompleksitet følger usikkerhet når det gjelder nye og sammensatte trusler, kriser og risikoer.

– Framover bør vi bygge opp evne til å tenke og forestille oss ulike framtider – ikke bare de som er sannsynlige, men også de som er ønskelige, mener Kuldova. – Behovet for mer proaktiv forskning vil bare øke. Dette løftes også i ekspertgruppens notat om framtidige forskningsbehov innen samfunnssikkerhet.

Mer tverrfaglighet, langsiktighet og grunnforskning

AFI-forskerne fremhever tverrfaglig forskning som en viktig nøkkel til å gjøre oss bedre rustet i et komplekst trusselbilde.

– Det som kalles totalberedskap omfatter så å si alle deler av samfunnet og krever også en bred og tverrfaglig kunnskapsberedskap som ikke ensidig styres etter sikkerhetshensyn, men rommer et mangfold av disipliner, påpeker Lundberg. – Samfunnsforskere må samarbeide med alt fra teknologer, jurister og filosofer til landbruksforskere for å forstå utfordringene som ligger foran oss, sier Lundberg og understreker behovet for en styrket langsiktig grunnforskning.