English version

Motiverende å støtte lokal matproduksjon

mathandel på Bondens marked, produsent gir papirposer med grønnsaker til to kunder

Om lag en tredjedel av oss har kjøpt et spiselig produkt direkte fra produsent i løpet av det siste året. Hvordan oppleves denne formen for handel av de som kjøper, og hvilken betydning har det for produsentene?

Det femårige EU-finansierte prosjektet Strength2Food har blant annet studert såkalte «korte verdikjeder», altså direkte omsetning fra produsent til forbruker. Det kan være for eksempel Bondens marked, REKO-ringer eller lokale butikker som selger varer fra nærområdet.

– Vi har undersøkt hvor bærekraftig folk opplever at denne formen for mathandel er, sier Gunnar Vittersø, som ledet arbeidet med å sammenligne direkte omsetning i tolv ulike caser i seks europeiske land. Han er en av flere SIFO-forskere i prosjektet, inkludert kollega Virginie Amilien, som har vært prosjektleder ved SIFO.

Bondens marked og fiskeabonnementer

De korte verdikjedene varierte fra tradisjonelle åpne bymarkeder i Polen, Ungarn og Frankrike, til en mer moderne form for Bondens marked i England, til forbrukerkooperativer i Norge, der kundene handler direkte fra produsentene.

Også omsetning av fisk og sjømat var med i prosjektet. I England studerte forskerne en abonnementsløsning for fisk der kundene fikk ulikt innhold hver gang, basert på tilgang. I Norge studerte de lokal omsetning av fisk og sjømat i Vestfold.

Vittersø beskriver det som en levende, kontinuerlig og lokal omsetning av fisk.

Miljømessig bærekraft

Forskerne har studert tre aspekter av bærekraft: miljømessig, økonomisk og sosial.

Den miljømessige bærekraften knyttes til transport. Vil utslippene fra transport gå ned når folk kjøper mat som er produsert i nærmiljøet? Men dessverre, direktehandel har ikke nødvendigvis påvirkning på utslippene fra transport.  

– Hvis folk må reise langt for å hente maten, for eksempel til et gårdsutsalg, er det mer ressurskrevende enn om de handler alt i sin lokale nærbutikk, sier Vittersø.

Likevel, folk oppfatter lokale produkter som mer bærekraftige, spesielt hvis de er økologisk produsert.

– Folk som er opptatt av økologiske produkter er også de som ofte handler lokalt. Det henger sammen med et engasjement for miljø, natur og helse, sier Vittersø.

Økonomisk bærekraft

Gjennom direktesalg til kunden sitter produsentene igjen med mer av fortjenesten enn de ville fått ved å selge gjennom kjedene. Som forventet, mener Vittersø.

– For produsentene er dette en fin måte å få omsatt varene sine på. De har kanskje for lite volum til å selge via butikkjedene.

Prosjektet har ikke gjort prismålinger for å sammenligne prisene ved direktesalg med prisene i vanlige butikker. Kundene opplever at kvaliteten ved direktesalg er det viktigste. Ønsket om å støtte opp om lokale bønder var også en sterk drivkraft.

– Medlemmene av det norske kooperativet opplevde at de er med å gi bonden en rettferdig pris, sier Vittersø.

bilde fra matutdeling på REKO-ringen i Larvik

Matutdeling i REKO-ringen i Larvik. Kundene forhåndsbestiller direkte fra produsent og henter på avtalt tidspunkt. Foto: Gunnar Vittersø

Sosial bærekraft

Den mest merkbare dimensjonen av bærekraft var den sosiale, og dette verdsettes høyt av både produsenter og forbrukere. Når de møtes kan kundene for eksempel spørre produsenten direkte om varene, og få tips om tilberedning.

– Direktehandel minsker den sosiale avstanden mellom produsent og forbruker. Kundene opplever en større tillit til kvaliteten og måten maten er produsert på, sier Vittersø.

Forbrukerne opplever det som motiverende å støtte lokal produksjon. Ofte var prisen mindre relevant på grunn av det sosiale aspektet, forteller Vittersø.

– Bøndene opplever også at den direkte kontakten med kundene er en inspirasjon, sier han.

Sosial bærekraft handler om tilhørighet og identitet. Produsenter og forbrukere opplever at de deler noe gjennom direkte handel, og at dette har stor verdi for begge parter. Det er rett og slett en opplevelse.  

– Det er noe som skjer inni deg når du kjøper mat du vet hvor og hvordan er produsert. Du «eier» det på en måte litt, forklarer Virginie Amilien.

Viser omsorg gjennom maten

I Norge har vi høy tillit til alle ledd i matproduksjonen og ganske få matskandaler. I mange andre land er det mindre tillit og flere som kjøper maten rett fra produsent. De opplever produktene som ferskere og med bedre kvalitet.

– Vi ønsker å være gode forbrukere, vi vil ha det som er bra for meg og familien. Mat er en måte å vise omsorg på, sier Amilien.

Hvor populært er dette nå?

Selv om mediene har fått øynene opp for REKO-ringer og direktehandel beskriver forskerne det som et temmelig marginalt fenomen i Norge. 66 prosent av oss har ikke kjøpt en eneste ting direkte fra produsent i løpet av det siste året.

Men blant de som er interessert i dette har det blitt mer etablert. Flere vender tilbake når de først har fått smaken på denne måten å skaffe seg mat på. Digitale verktøy kan få en stor del av æren for dette. Organisering via grupper på Facebook og betaling via Vipps har gjort det mye lettere å omsette varer utenfor butikk.

– Det har blitt lettere for produsentene å finne kjøpere til varene sine, sier Vittersø.

Om prosjektet

Det EU-finansierte prosjektet Strength2Food (2016-2021) har forsket på lokal produksjon og forbruk av mat i lys av EUs kvalitetspolitikk og offentlig sektors innkjøpspolitikk. Målet er å styrke lokal utvikling av landbruk og fiskeri, og markedet for lokal- og økologisk produsert mat. SIFO har hatt ansvar for flere aktiviteter i prosjektet:

SIFO har ledet arbeidet med en metode for demokratisk dialog i lokalsamfunn, såkalt hybrid forum, i syv europeiske land: Frankrike, Tyskland, Ungarn, Italia, Norge, Serbia og Storbritannia.

Les om de ulike forskningsmetodene i prosjektet i saken Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele Europa.

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

familie samlet rundt et middagsbord
Eksperimentelle kjøkkenstudier fra hele Europa

Hvordan oppfatter europeiske forbrukere kvaliteten på maten de spiser? Bli med inn i over 40 husholdninger i syv europeiske land.

Nærbilde av parmesanost-emballasje
Ingen legger merke til matmerker for kvalitetsmat

Matkvalitet og lokalmat er viktig for mange, men få av oss legger merke til matmerkene som skal informere oss om kvaliteten.

Bilde fra asylmottak i Italia
Hvordan kan mat bidra til integrering?

Nye forskningsmetoder vil forsøke å gi noen svar.

Publisert: 28.06.2021
Sist oppdatert: 28.06.2021
Tekst: Kjersti Lassen
Foto: Tore Berntsen