Dette kan påvirke menns evne til å få barn

Illustrasjonsbilde av en mann med to små barn

Det er bekymring rundt kvaliteten på sædcellene til vestlige menn. Studier tyder på at menn produserer stadig færre sædceller. Denne nedgangen startet for noen tiår siden, men den er fortsatt omdiskutert.  

– Vi vet ikke sikkert hva årsaken til denne mulige nedadgående utviklingen er eller hvorfor det er geografiske forskjeller i sædkvalitet. Her mangler forskningen tydelige svar, sier Trine B. Haugen.

Hun er professor i biomedisin ved OsloMet og leder av forskningsgruppen Reproduktiv helse hos menn.

– Men vi vet noe om faktorer som kan påvirke sædkvaliteten og dermed også menns fruktbarhet.

Ofte små studier

Haugen forteller at ofte er studiene om menns sædkvalitet små og ikke alltid representative for den generelle befolkningen. Studiene bør gjentas med flere deltakere og i ulike befolkningsgrupper.

– Resultater fra en forskningsstudie er ikke nødvendigvis sannheten, poengterer hun.

– Mange faktorer kan påvirke sædkvaliteten, og det kan være forskjellig fra mann til mann hvordan de påvirkes. Hvilken genvariant man har kan også være avgjørende. Ikke minst kan forhold i mors liv ha betydning for sønnenes reproduktive helse.

Likevel ser forskerne noen tendenser på befolkningsnivå. Her er noe av det som Haugen trekker frem om hva som med fordel kan unngås og hva som kan være bra, men hun understreker at grunnlaget for noen av rådene fortsatt er usikre.

Trine B. Haugen i laboratoriet foran ulike maskiner.

Trine B. Haugen er professor i biomedisin ved OsloMet. Foto: Sonja Balci

Unngå overvekt

Det er enighet om at overvekt ikke er bra. Det er en sammenheng mellom overvekt og redusert fruktbarhet, både for kvinner og menn. For en mann som er overvektig og sliter med å få barn, kan det derfor være lurt å slanke seg noen kilo.

Det har vært vanskelig å gjennomføre studier som viser en bedring av sædkvaliteten etter slanking, fordi det er vanskelig å få deltakerne til å gå betydelig ned i vekt. Men den klare sammenhengen mellom overvekt og sædkvalitet styrker antagelsen.

Et annet klart råd er å ikke bruke anabole steroider eller andre vekstfremmende midler.

Anabole steroider som brukes for å øke muskelmassen, er kunstig fremstilt og likner på det mannlige kjønnshormonet testosteron.

– Å bygge kropp med hormoner kan gi dårlig fertilitet, sier Haugen.

Forskeren forteller at testosteronliknende medikamenter påvirker dannelsen av spermier, også etter at man har sluttet å bruke dem. Det er rett og slett et slags uforutsigbart prevensjonsmiddel og bør ikke brukes av menn som ønsker å få barn nå eller i fremtiden.

En studie i Nederland viste at dannelsen av spermier for de fleste normaliseres etter ett år. Men ganske mange, over ti prosent, hadde lavere testosteronnivå enn normalt og over 30 prosent hadde redusert spermieproduksjon. Effekten kan kanskje bli kronisk for noen.

Usikre på virkninger av snus

En svensk studie blant 600 snusende menn antyder at du får en nedgang i spermieproduksjonen hvis du snuser.

– Siden mange unge snuser, er det viktig å kjenne til mulig virkning, også på fertilitet, sier Haugen.

Hun påpeker at mer forskning på bruk av snus er nødvendig, fordi kun én studie ikke kan gi sikre svar.

For andre livsstilsfaktorer som røyking og alkoholforbruk, er ikke sammenhengene godt nok klarlagt, men det er snakk om mengde. Stort alkoholforbruk er vist å redusere sædkvaliteten, og studier på røyking gir uklare svar.

Røyking og mye alkohol er skadelig for helsa, og det som er uheldig for helsa kan også være ugunstig for fertiliteten.

Hva med stress?

Noen studier har vist at stress er negativt forbundet med sædkvaliteten og dermed også kanskje fertiliteten.

En fersk studie blant danske og amerikanske par viste derimot ingen sammenheng mellom opplevd stress og spermieproduksjonen, men i denne studien var det ikke brukt standardmetoder for sædanalyse, som er anbefalt av Verdens helseorganisasjon.

– Samtidig er det også vanskelig å definere hva stress er. Vi har jo både positivt og negativt stress, sier Haugen.

Bruk kroppen din

Hva kan det være lurt å gjøre for menn som ønsker å bli mer fruktbare?

– Vær i fysisk aktivitet, men ikke overdriv, sier Haugen.

Hun forteller at forskere har gjort studier som viser at fysisk aktivitet har gunstige effekter på fruktbarhet, mens for mye stillesitting synes å være ugunstig.

– Men her er det ikke opplagt hva som er problemet. Det kan være selve sittestillingen og dermed varmen som er problemet, og ikke at du er inaktiv. Det kan også være en blanding, forklarer professoren.

Unngå sittestilling

For eksempel kan det være bra at menn «breier seg» når de sitter. Da blir det ikke så varmt på testiklene.

Noen studier av yrkesgrupper har vist at sjåfører og menn i stillesittende yrker har noe dårligere sædkvalitet. Testiklene har normalt et par grader lavere temperatur enn resten av kroppen, og økt temperatur kan gå ut over dannelsen og modningen av spermiene.

Ekstrem trening er sannsynligvis heller ikke bra for sædkvaliteten og kjønnshormonnivåer. Det er usikre data om dette, men lite fettvev og økte nivåer av stresshormoner kan ha sammenheng med redusert sædkvalitet.

Ha et bra kosthold

Sørg dessuten for at du får i deg nok av det sunne gjennom maten.

– Vi kan slå et slag for kostholdet, sier Haugen.

Inntak av mat med omega-3-fettsyrer er sannsynligvis gunstig. Cellemembranen trenger slike fettsyrer, og det skal også spermiene ha.

– I vår forskning har vi sett at særlig innholdet av omega-3-fettsyren DHA i spermiemembranen er positivt forbundet med antall spermier, deres bevegelighet og om de har et normalt utseende. Vi fant også lavere DNA-skade når andelen DHA var høy. I tillegg så vi at høy BMI var forbundet med lavere DHA i spermiemembranen.

Middelhavsdietten og den nordiske dietten er eksempler på sunn kost, også for spermier, mener forskeren.

Og ikke glem å stelle pent med tennene. Tannhelse har betydning for annen helse og kanskje også for fertilitet. Særlig tannkjøttbetennelse (periodontitt) kan være ugunstig. Det tyder noen studier på og bør undersøkes nærmere.

Trine B. Haugen ser inn i et mikroskop på laboratoriet.

Trine B. Haugen forsker på menns reproduktive helse. Foto: Sonja Balci

Granateple kan gi et løft?

Hvis mannen har få bevegelige spermier, kan det være vanskelig å oppnå graviditet naturlig. I en liten dansk studie økte antall spermier som beveger seg etter inntak av granateple kombinert med galangarot, også kalt thailandsk ingefær i tablettform.

– Av og til dukker det opp studier som tester ut noen få faktorer. Granateple og galangarot er fra før kjent for å ha gunstig effekt på sædkvalitet hos gnagere. 

– Forskerne brukte et anerkjent studiedesign ved at deltakerne som fikk i seg granateple og galangarot eller placebo, ble trukket tilfeldig ut, sier Haugen.

Men studien er liten og bør gjentas.

Hun understreker samtidig at det å spise mat som er gunstig for sædkvaliteten, ikke må ses på som behandling av infertilitet, men noe som kanskje kan gi bedring for dem som har litt nedsatt kvalitet.

Forskjell på sammenheng og effekt

– Det er også viktig å være klar over at i de fleste studier ser man på sammenhenger og ikke effekter. Imidlertid tolkes ofte sammenhenger som effekter, og det kan føre til feil konklusjon, forklarer Haugen.

Hvis man for eksempel undersøker sædkvalitet blant menn med ulik BMI, er det sammenhengen mellom sædkvalitet og BMI man ser på. I slike studier kan det imidlertid være andre faktorer enn BMI som også betyr noe for sædkvaliteten som man ikke kjenner til eller overser.

Hvis man vil studere hvordan slanking påvirker sædkvalitet, undersøkes sædkvalitet hos personene før og etter vektreduksjonen. Da får man vite slankingens effekt på sædkvalitet, men det krever at studien har et godt design og tilstrekkelig mange deltakere.

Spermier liker ikke feber

Helt til slutt. Er det noe som påvirker sædkvaliteten bare for en periode?

Haugen forteller at mange forskere er enige om at en infeksjon, som for eksempel Covid-19, kan midlertidig påvirke sædkvaliteten og hormonverdiene.

– Det varierer med hvor syk du har vært. Heldigvis er det kun for en periode og ikke noe som er varig.

De fleste studier finner så langt ikke negative effekter av koronavaksine, som anses som trygt å ta.

Feber i seg selv påvirker også, særlig modningen av spermiene, og kan føre til at menn får noe dårligere sædkvalitet i en periode etterpå. Det er derfor sædprøven til menn som er til infertilitetsutredning, bør tas tre måneder etter sykdom og feber.

Bakteriefloraen i sæd kan være viktig

Med jevne mellomrom er det viktig å oppsummere kunnskap om reproduktiv helse for å vite hva som er gode råd og hvor det skal satses på forskning.

– Dessverre er det fortsatt lite forskning på mannens reproduktive helse. Et spennende område er bakteriefloraen i sæd, sier Haugen.

– I likhet med tarmflora kan det vise seg at sammensetningen har betydning for helsa, i dette tilfellet den reproduktive. Dette er kommet opp som et viktig område den senere tid, så her kan vi vente spennende forskning i årene fremover.

Portrett av Trine B. Haugen på laboratoriet

Høy forekomst av testikkelkreft i Norge

Noe som har vakt bekymring i store deler av verden, er en drastisk økning i forekomst av testikkelkreft i løpet av de siste tiårene, med Norge og Danmark på verdenstoppen.

Det er den vanligste kreftsykdommen hos unge menn i den vestlige verden og har heldigvis en svært god prognose for de fleste.

Grunnlaget for denne kreftformen legges i fosterlivet og antas å ha årsaker til dels felles med redusert sædkvalitet. Derfor har økning i testikkelkreft også ført til bekymring for sædkvaliteten.

– For over 20 år siden samarbeidet vi med nordiske og baltiske land for å undersøke sædkvaliteten hos unge menn, og vi fant at den var dårligere i Danmark og Norge enn i Finland, Sverige og de baltiske landene, forteller Trine B. Haugen.

– Hvordan det stiller seg i dag vet vi ikke, fordi det ikke er fulgt opp med tilsvarende studier fra norsk side.

Årsakene til økningen i testikkelkreft og de geografiske forskjellene er fortsatt et mysterium.

Referanser

Kontakt

Laster inn ...

Relaterte saker

Mikroskopbilde av sædceller som beveger seg mot høyre
Jakter på den «perfekte» sædcellen

Kan kunstig intelligens gjøre assistert befruktning enda bedre?

Illustrasjonsbilde av en mor som holder sitt nyfødte barn på brystet.
Fødende kvinner vil ha ekte og personlig omsorg

En ny norsk studie har undersøkt hva som er viktig for kvinner når de skal føde.

Forskningsartikkel av:
Fakultet for helsevitenskap (HV)
Publisert: 27.10.2022
Sist oppdatert: 27.10.2022
Tekst: Sonja Balci
Foto: Johner Images / NTB