Mange av oss tenker på angst som noe som må bekjempes eller må bort.
Men ifølge klinisk psykolog og professor Rune Jonassen ved OsloMet er det en av de største misforståelsene vi har om følelser som kan oppleves vanskelige, slik som angst.
– Følelser er der nemlig for å hjelpe oss og ikke for å ødelegge livene våre, sier han.
Jonassen er klinisk psykolog og professor, og har forsket på psykiske lidelser, stress og hjernen i flere år.
– Angst er i utgangspunktet nyttig, fordi det hjelper oss med å legge merke til at det er ubalanse mellom kravene, kontrollen og støtten vi opplever i livet vårt.
Det er når det blir for mye av den, når angsten ikke gir slipp, og når man begynner å fungere dårligere på jobb, på skolen eller i relasjoner, at den kan bli en lidelse. Når angsten rett og slett tar over hverdagen.
Når vi holder oss unna det vi frykter, får ikke hjernen sjansen til å oppdage at det går bra, og da lærer den aldri å slå av alarmen.– Rune Jonassen
Når angsten tar overhånd
De fleste bekymrer seg fra tid til annen. Men hvor går grensen mellom vanlige bekymringer og en angstlidelse?
– Det er vanlig å kjenne høy puls, hjertebank og at det strammer seg i brystet innimellom, sier professoren.
– Når det blir vedvarende, kan det være angst. Da bekymrer man seg også ofte mer enn situasjonen tilsier, og bekymringen går gjerne i sirkler uten å føre noe sted.
– Kan du forklare hva som skjer i hjernen når vi opplever angst?
– Dette blir en sterk forenkling, men når vi blir engstelige, går alarmen i amygdala. Et lite mandelformet område dypt i hjernen, som hele tiden ser etter farer. Den sender signal til hypothalamus, som setter kroppen i beredskap med adrenalin og kortisol. Hjertet slår fortere, pusten går raskere og musklene spenner seg.
– Ved angst varer alarmen lenger enn ved vanlig frykt. Et naboområde til amygdala holder beredskapen oppe, selv når det ikke er noen konkret fare.
Insula, et hjerneområde som registrerer kroppens indre signaler, fanger samtidig opp at hjertet hamrer og magen knyter seg, og registrerer det som at noe er galt. Det kan forsterke angsten.
– Normalt fungerer pannelappen som en brems som sier: «Ro deg ned, dette er ufarlig». Ved angstlidelser er bremsen ofte svakere, og alarmen får styre mer enn den burde.
Angst viser seg på mange måter
Jonassen ser at vi bruker ordet angst litt forskjellig.
– Opprinnelig betyr det at noe strammer seg, gjerne rundt hals og bryst. For mange som plages av angst, er det en treffende beskrivelse, men angst kan også vise seg på mange andre måter, forklarer han.
– Angst bruker det samme maskineriet i kroppen som stress og frykt. Frykt har likevel oftere en konkret utløser, slik som ved fobier (se faktaboks).
Stress er et bredere begrep. Det beskriver hvordan kroppen og sinnet reagerer på krav, og trenger ikke å være en følelse.
– Er det viktig å være klar over at man har angst?
– Ja, fordi for mye angst kan gå mye utover livskvaliteten, og for mange finnes det god hjelp å få, sier Jonassen.
Angst og depresjon henger tett sammen
Men hvorfor utvikler noen en angstlidelse, mens andre ikke gjør det?
Mange biologiske, psykologiske og sosiale forhold påvirker hvor sårbare eller sterke vi er for psykiske plager, også angst. Alt fra genetisk sårbarhet til ensomhet kan bidra til angst.
Vi vet at rundt 4 av 100 får generalisert angstlidelse i løpet av livet. Omtrent 2–3 av dem får også depresjon eller en annen stemningslidelse, mens 1–2 har angsten alene.
– Det går begge veier. Omtrent halvparten av dem som har hatt depresjon, har også hatt en angstlidelse, og som regel kom angsten først, sier Jonassen.
– Angst og depresjon henger altså tett sammen.
Unngåelse holder angsten i live
Hva sier så forskningen om angst?
Angst som lidelse, handler om mer enn at hjernens alarmsystem er for følsomt. Det viser en stor gjennomgang av hjerneforskningen ved Stanford University i USA.
Gjennomgangen viser at hos mennesker med angstlidelser, fungerer systemene som håndterer mulige trusler, litt annerledes. Det samme gjelder systemene for glede og motivasjon, for å styre tanker og følelser, og for samspill med andre.
Unngåelse er en viktig grunn til at angsten blir værende.
– Når vi holder oss unna det vi frykter, får ikke hjernen sjansen til å oppdage at det går bra, og da lærer den aldri å slå av alarmen, sier Jonassen.
Felles trekk ved psykiske lidelser
Men hva mener Jonassen er den mest spennende oppdagelsen innen angstforskning de siste årene?
– Det skjer mye spennende hele tiden, men skal jeg trekke frem én ting, er det en annen studie fra Stanford University fra 2023. Der undersøkte forskere om hjertet kan bidra til å skape angst.
Forskerne brukte en lysstyrt pacemaker til å få hjertet til mus å slå fortere. Da viste musene mer engstelig atferd, men bare når de var i en situasjon som kunne være farlig. Signalet gikk via insula, den delen av hjernen som leser kroppens signaler.
– Studien viser at kroppen ikke bare reagerer på angst, men også kan være med på å skape den, forteller Jonassen.
Forskningen peker også på at mange psykiske lidelser har mer til felles enn vi har trodd. Angst, depresjon og flere andre lidelser deler mange av de samme mekanismene i kroppen og i sinnet.
– Kanskje bør vi derfor i større grad behandle det som ligger under, som stress, søvn og nervesystemets balanse, i stedet for hver diagnose for seg.
Eksponering gir gode resultater
Finnes det gode eksempler på behandling som hjelper mot angst?
– Ja, heldigvis finnes det mange behandlinger som hjelper. Vi mennesker er forskjellige, og behandlingen virker best når den planlegges, gjennomføres og evalueres sammen med pasienten, sier Jonassen.
Forskning viser at når pasienten får være med og velge, slutter færre underveis og flere blir bedre. Dette støttes av en metaanalyse ledet av forskere ved Idaho State University i USA.
– Fobier responderer vanligvis godt på behandling. Eksponering, altså å gradvis møte det man frykter, gir gode resultater. Det viser en metaanalyse av 33 studier ledet av forskere ved University of Texas at Austin i USA.
– Generalisert angst kan henge litt lengre i. Min kliniske erfaring er at det særlig gjelder når personen også strever med mer langvarige mønstre i hvordan man har det med seg selv og andre. Da trenger behandlingen ofte mer tid, men også da er det god hjelp å få.
– Gi plass til det som hjelper
Selv om forskerne stadig lærer mer om angst, finnes det fortsatt ingen behandling som virker for alle.
– Ser man på de beste studiene, virker terapi og medisiner omtrent like godt, både ved angst og ved de fleste andre psykiske lidelser. Dette kommer fram i en stor internasjonal oversiktsstudie ledet av forskere ved Universitetet i Giessen i Tyskland.
– Vi vet også at den typiske pasienten som får behandling, har det bedre enn omtrent to av tre som ikke får det. Det er nyttig, men det betyr også at ikke alle får god nok hjelp av dagens behandlinger, sier Jonassen.
– Derfor må vi fortsette å utvikle nye tiltak, slik at vi til sammen når flere.
– Og hvis du kunne gi ett råd til noen som sliter med angst akkurat nå, hva ville det ha vært?
– Gi plass til det du har erfart at hjelper deg i hverdagen, sier han.
– Gi plass til det du har erfart at hjelper deg i hverdagen, sier Rune Jonassen. Selv passer han på å få seg en tur ut i lyset i løpet av arbeidsdagen, særlig nå på høsten. Foto: Sonja Balci
Hva er en angstlidelse?
En viss grad av angst er en normal del av livet. Ved en angstlidelse blir frykten, redselen eller uroen så sterk eller langvarig at den går ut over hverdagen.
Kilde: Helsenorge.no
Ulike typer angstlidelser
Det finnes flere typer angstlidelser.
- Sosial angst (sosial fobi)
Sosial angst, også kalt sosial fobi, er en vanlig form for angstlidelse. Ved sosial angst opplever du overdreven frykt for sosiale situasjoner der du kan få oppmerksomhet og bli vurdert av andre mennesker. - Spesifikk fobi
Spesifikk fobi er en type angstlidelse som dreier seg om en irrasjonell frykt for bestemte ting eller situasjoner, som for eksempel edderkopper, høyder, sprøyter eller flyreiser. Et annet eksempel er klaustrofobi, som er frykt for trange rom. - Generalisert angstlidelse
Generalisert angstlidelse er en vanlig form for angstlidelse. Ved generalisert angstlidelse er ikke angsten knyttet til konkrete ting eller situasjoner, men til hverdagslige hendelser og aktiviteter. - Panikkangst
Panikkangst, også kalt panikklidelse, er en angstlidelse der frykten og ubehaget kommer brått og uten forvarsel. - Agorafobi
Agorafobi er frykt for å forlate hjemmet og begi seg ut på områder som oppleves utrygge. Denne angstlidelsen er særlig knyttet til åpne plasser og steder med mange mennesker, for eksempel butikker eller offentlige transportmidler.
Kilde: Helsenorge.no.
Referanser
- Akiki, T. J., Jubeir, J., Bertrand, C., Tozzi, L., & Williams, L. M. (2024). Neural circuit basis of pathological anxiety (nature.com). Nature Reviews Neuroscience, 26(1).
- Hsueh, B., Chen, R., Jo, Y., Tang, D., Raffiee, M., Kim, Y. S., Inoue, M., Randles, S., Ramakrishnan, C., Patel, S., Kim, D. K., Liu, T. X., Kim, S. H., Tan, L., Mortazavi, L., Cordero, A., Shi, J., Zhao, M., Ho, T. T., . . . Deisseroth, K. (2023). Cardiogenic control of affective behavioural state (nature.com). Nature, 615(7951), 292–299.
- Leichsenring, F., Steinert, C., Rabung, S., & Ioannidis, J. P. A. (2022). The efficacy of psychotherapies and pharmacotherapies for mental disorders in adults: An umbrella review and meta-analytic evaluation of recent meta-analyses(onlinelibrary. wiley.com). World Psychiatry, 21(1), 133–145.
- Swift, J. K., Callahan, J. L., Cooper, M., & Parkin, S. R. (2018). The impact of accommodating client preference in psychotherapy: A meta-analysis (onlinelibrary.wiley.com). Journal of Clinical Psychology, 74(11), 1924–1937.
- Wolitzky-Taylor, K. B., Horowitz, J. D., Powers, M. B., & Telch, M. J. (2008). Psychological approaches in the treatment of specific phobias: A meta-analysis (sciencedirect.com). Clinical Psychology Review, 28(6), 1021–1037.
