Hvordan feirer norske barn bursdagen sin? I en ny studie har forskere snakket med 10-13-åringer i Oslo øst og vest om hvordan feiringen foregår, hvem de inviterer, hva de spiser, hvordan de kler seg og hva de gir i gaver.
– Vi ønsket blant annet å undersøke om familiens økonomi påvirker hvordan de feirer bursdager, sier SIFO-forsker Anita Borch ved OsloMet. Hun forteller at det hittil er få norske studier om bursdagsfeiringer.
Som en del av forskningsprosjektet Belong har Borch og andre forskere besøkt familier i Oslo og fikk delta på flere bursdagsfeiringer, til tross for at pandemien gjorde at de fikk tatt færre besøk enn planlagt.
Hvem feirer bursdag?
Det å feire bursdagen sin er en viktig del av oppveksten for de aller fleste barn i Norge.
For de fleste hører kaker, selskap, gaver og bursdagssangen med til en lykkelig barndom.– Anita Borch
– For de fleste hører kaker, selskap, gaver og bursdagssangen med til en lykkelig barndom, sier Borch.
Også familier med muslimsk bakgrunn feirer barnebursdager, selv om det ikke er like vanlig som i etnisk norske familier. Mødrene i undersøkelsen legger vekt på at barna skal få feire bursdagen sin fordi alle andre gjør det, og for at barna skal føle seg elsket.
Hvordan feires det?
De fleste barnebursdager feires etter et velkjent forløp. Dagen starter gjerne med en god frokost og gaver, deretter feiring med sang eller oppmerksomhet på skolen og på fritidsaktiviteter. På kvelden og i løpet av de neste dagene feires bursdagen med familie og venner.
Barn i Oslo øst svarer at de pleier å feire enten med kjernefamilien, storfamilien eller med venner, mens barn i Oslo vest oftere feirer dagen med flere selskaper med familie, klassen og ulike vennegrupper.
Bursdagsselskapet
Fram til barnet er 10-12 år feires vennebursdagen hjemme eller på aktivitetssenter, for eksempel trampolinepark, lekeland, gokart eller lignende. Noen velger å feire sammen med venner som har bursdag i samme tidsperiode, og barn som er født midt på sommeren utsetter gjerne selskapet til skolen begynner igjen.
Det er vanlig å invitere alle i klassen av samme kjønn, men når barna blir eldre ber de bare utvalgte venner. Fra å være svært inkluderende er det større fare for at bursdagene bidrar til ekskludering i denne alderen.
De vanlige bursdagsingrediensene er god mat og kaker, bursdagssang, gaver og ulike aktiviteter.
Lav inntekt, dyrere gaver
Den vanligste gaven blant barna i utvalget er penger. Særlig blant guttene, mens jentene varierer med ting som skrivesaker, sminke, kremer, smykker eller pyntegjenstander. Jentene kan også spleise på litt dyrere ting, som klær.
Bursdager kan være en stor utgift for familier med mange barn. Det er nok ikke alle som klarer utgiften.– Anita Borch
Det som overrasket forskerne mest, var at barna i lavinntektsstrøk gir mer penger i gave enn barna i høyinntektsstrøk. Borch mener det kan være flere årsaker til dette.
– Det kan handle om at familien ikke ønsker å vise at de har dårlig råd. De vil unngå at barna blir ertet eller utestengt hvis de gir billige gaver. Det kan også skyldes at språk- og kulturforskjeller kan gjøre det vanskelig å få til avtaler om maksbeløp på gaver med andre foreldre.
– Bursdager kan være en stor utgift for familier med mange barn. Det er nok ikke alle som klarer utgiften, sier hun.
På skolene i vest var det vanligere at foreldrene avtalte makssummer for gaver på foreldremøtene, og at de holdt seg til dette.
– Bursdagene vi studerte på Oslo vest var preget av et nøysomhetsideal, sier Borch.
Normer om nøysomhet og solidaritet
Hun forteller at det oftest er mødrene som tar hovedansvar for bursdagsfeiringene, og at til denne morsrollen er solidaritet og nøysomhet noen av grunnverdiene.
– I våre utvalg fremstår mødrene som mer involvert i feiringen av barnebursdag enn fedrene.
– Når mødrene blir spurt om hvor mye gavene koster oppgir de lavere pris enn døtrene. Kanskje det er mødrenes måte å etterleve normer om nøysomhet og solidaritet på, sier Borch.
Gjennom tiden og pengene som legges ned i arrangementet viser mødrene hvor viktig deltakerne er for familien, forteller forskeren. Gitt hennes øvrige forpliktelser i jobb og fritid, bør de ikke gi «for mye». Slik blir barnebursdagen en balansering av følelsesmessige bånd blant familier i nabolag og det å utvise «passe kvinnelighet».
– Bursdagsfeiringene inngår i det sosiale båndet familien har i lokalmiljøet. I høyinntekstfamilier bidrar normer om nøysomhet og solidaritet til å holde utgiftene nede. Det familien legger ned av ressurser skal gjenspeile at de også har andre forpliktelser, som jobb, så bursdagene skal ikke ta helt av, sier hun.
Først og fremst inkluderende
Forskerne har ønsket å finne ut om bursdagsfeiringene er inkluderende eller ekskluderende, og hvordan barna opplever tilhørighet gjennom bursdagsfeiringen.
Bursdager er først og fremst inkluderende og fremmer barns tilhørighet.– Anita Borch
– Bursdager er først og fremst inkluderende og fremmer barns tilhørighet, sier Borch.
Selv om bursdagene oppleves inkluderende er det også en fare for at de kan virke ekskluderende. Det er ikke alle som har råd til det de tenker er forventet. Økonomi spiller en viktig rolle, selv om noen av familiene med lav inntekt strekker seg langt for at barna skal få feire bursdagen sin på aktivitetssenter og gi dyre gaver til venner.
At bursdager er en svært viktig arena for sosial inkludering, har også forskerne bak SIFOs referansebudsjett tatt konsekvensene av. I årets oppdatering er gaver til venner med i budsjettet for første gang, mens selve bursdagsfeiringen blir lagt inn neste gang budsjettet for mat og drikke skal oppdateres.
Referanse
Forskningsprosjektet Tilhørighet blant minoritets- og majoritetsbarn i lavinntektsfamilier (Belong) studerer barn og unges tilhørighet til mennesker, steder og ting for å få kunnskap om hvorfor noen faller utenfor samfunnet i voksen alder. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og avsluttes i 2025. Anita Borch ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO er prosjektleder.
Bursdagsstudien er hentet fra en antologi med funn fra prosjektet.
Borch, A. (2025). Bursdagsfeiring blant jenter og gutter i Oslo øst og vest (cdforskning.no). I A. Borch & O. R. Bilgrei (Red.), Barns tilhørighet blant mennesker og ting (Kap. 7, s. 147–171). Cappelen Damm Forskning. https://doi.org/10.23865/cdf.250.ch7
