Norske kommuner har de siste årene bosatt et rekordhøyt antall flyktninger, særlig fra Ukraina.
Mange av dem opplever det som vanskelig å komme inn på det norske arbeidsmarkedet, selv om behovet for arbeidskraft er stort. Det gjelder spesielt i barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester.
For å møte disse utfordringene har Kommunesektorens organisasjon, KS, etablert nettverket.
Flyktninger i jobb, der over 40 kommuner fra hele landet deltar.
– Vi ser at det å jobbe sammen i nettverk gir kommunene mulighet til å lære av hverandre og utvikle nye løsninger lokalt. Det styrker både kompetanse og samarbeid, sier Trine Myrvold.
Hun er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, og prosjektleder for følgeevalueringen av nettverket.
Lærer av andre kommuner
Myrvold og kollegaer har nylig publisert den første delrapporten i evalueringen.
De har sett på hvordan nettverket er organisert, og hvordan kommunene som deltar opplever det. I tillegg har de sett på hvordan kommunene jobber. Samt hvilke utfordringer de møter, og hvilke tiltak de prøver ut.
Rapporten viser at nettverket bidrar til økt samarbeid og inspirasjon. Og konkrete lokale tiltak.
– Deltakerne synes det er veldig nyttig å få ideer fra andre kommuner. Det skjer gjennom gruppearbeid, webinarer og samlinger, sier Myrvold.
En kommune uttrykker det slik:
– Erfaringsdelingen har vært en viktig del av nettverket. Vårt hovedtiltak i prosjektet er sterkt inspirert av andre kommuner i nettverket. Det har også hjulpet oss i egen kommune å vise til at andre kommuner har gjort noe lignende med gode resultater.
Å jobbe sammen i nettverk gir kommunene mulighet til å lære av hverandre og utvikle nye løsninger lokalt.– Trine Myrvold
Styrker samarbeidet
Nettverket har også styrket samarbeidet mellom ulike fagmiljøer i kommunen, særlig mellom NAV og HR i kommunene.
Deltakerne er godt fornøyde med hvordan nettverket er organisert.
– De opplever samlingene som godt ledet og strukturert, og setter pris på at det er satt av tid til å jobbe sammen i kommunegruppen, sier Myrvold.
Det kan det ofte være vanskelig å få til i en travel hverdag, og her er nettverksarbeidet til hjelp.
En kommune forteller:
– Vi har fått bedre tverrfaglig samarbeid i kommunen. Ved å ha en arbeidsgruppe satt sammen på tvers av sektorer og avdelinger, har vi fått større forståelse for hverandres arbeid og også hvordan vi kan oppnå felles mål.
Språk og kompetanse som barrierer
Nettverket har som mål å hjelpe flere flyktninger ut i arbeid og samtidig redusere behovet for sosialhjelp. Det er også viktig å dekke mangelen på arbeidskraft i kommunale tjenester.
Men kommunene møter flere utfordringer. Mange flyktninger mangler både norskkunnskaper og formell kompetanse. Det er ofte et gap mellom hva de kan, og hva kommunene trenger.
I tillegg stilles det høye krav til språk og fagkunnskap i kommunale jobber. Og samarbeidet mellom lokale aktører fungerer ikke alltid godt nok.
– For mange kommuner handler det om å finne en god balanse. En balanse mellom kravene til kvalitet i tjenestene og ønsket om å inkludere flyktninger i arbeidslivet, sier Myrvold.
Om Flyktninger i jobb
- Nettverket Flyktninger i jobb skal hjelpe kommuner med å få flere flyktninger ut i arbeid.
- Målet er at flere skal bli økonomisk selvstendige, og at kommunene skal bruke mindre penger på sosialhjelp. Samtidig er det viktig å dekke behovet for arbeidskraft i kommunale tjenester.
- Nettverket består av både digitale og fysiske samlinger, inspirasjonsmøter og webinarer. KS organiserer arbeidet. Men det er kommunene selv som har ansvar for prosessen lokalt.
- Til sammen deltar 41 kommuner. Det er små, mellomstore og store. Aktører som flyktningtjenesten, voksenopplæringen, NAV og HR er med i arbeidet.
- Deltakerne er svært fornøyde. De opplever at nettverket styrker samarbeidet internt i kommunen. Det gir nyttig inspirasjon fra andre kommuner.
Lokale tiltak
Som en del av nettverksarbeidet har kommunene forpliktet seg til å teste ut minst ett konkret tiltak for å få flere flyktninger i jobb. Tiltakene skal følges opp og evalueres underveis.
Det er stor variasjon i hva kommunene velger å gjøre.
Noen tilbyr praksisplasser og jobbmuligheter i egne enheter. Andre satser på mentorordninger og bedre norskopplæring.
Flere har utviklet bransjekurs innen helse, oppvekst, renhold og reiseliv.
Mange jobber med å styrke samarbeidet både internt og med lokalt næringsliv. Det finnes også eksempler på jobbklubber, møteplasser og kurs i entreprenørskap.
– Det har vært viktig at kommunene får prøve ut konkrete tiltak lokalt. Mange har hentet ideer fra andre kommuner i nettverket. Det gir både læring og framdrift, sier Myrvold.
En kommune sier:
– Nettverket har bidratt til nye ideer og en mer utviklingsorientert tankegang. Vi ser på KS-nettverket som en paraply som omfatter mange små og store tiltak og prosjekter.
Hva skjer videre?
I neste fase skal forskerne undersøke hvilken effekt nettverket faktisk har hatt. Forskerne skal samle erfaringer fra kommunene. De skal også analysere tall for sysselsetting blant flyktninger.
– Vi vil finne ut om nettverksarbeidet gir målbare resultater. Og om det kan føre til mer varige endringer i hvordan kommunene jobber med integrering, sier Myrvold.
