Små forhold på arbeidsplassen gir høy tillit

Tre unge mennesker sitter rundt samme bord bak hver sin skjerm og jobber

Kontakt

Laster inn ...

I årets Medbestemmelsesbarometer (se faktaboks) har forskere ved AFI sett ekstra nøye på graden av opplevd tillit hos arbeidstakere i Norge.

Klar sammenheng med medbestemmelse

– Tillit og medbestemmelse henger tett sammen, konstaterer Ida Drange, som er prosjektleder for Medbestemmelsesbarometeret.

– I bedrifter med høy grad av medbestemmelse opplever ansatte også høy grad av tillit.

Det viser seg også at bedriftens størrelse er utslagsgivende for tillit.

Størrelsen på bedriften har lite å si for om de ansatte har tillit til sine tillitsvalgte, men synes avgjørende for hvorvidt det finnes høy grad av tillit mellom kollegaene eller ei, altså det forskerne kaller horisontal tillit. 

I Medbestemmelsesbarometeret betegnes virksomheter med under 20 ansatte som små, de med 20 til 100 som mellomstore og de med over 100 ansatte kalles store.

Høy tillit gir bedre ytelse, jobbtilfredshet og forpliktelse – Ida Drange

– Det er naturlig at det er enklere å etablere tillit til folk når man er en del av en mindre gruppe enn når man er blant mange. Man har jo bedre anledning til å bli bedre kjent med hver enkelt kollega, påpeker Ida Drange.

Relevant også for de store

Nå er jo ikke virksomhetsstørrelse noe man enkelt kan endre på, men forskeren mener funnet bør være ekstra interessant for de som leder bedrifter med mer enn 100 ansatte.

– Man kan helt klart utvikle høy grad av kollegial tillit også i større organisasjoner, men det krever at ledelsen bevisst går inn for å skape rom for at ansatte og ledere blir kjent med hverandre, sier Drange.

Hun understreker at forskning har vist at investering i tillitsbygging kan være vel anvendte ressurser.

– Høy tillit gir bedre ytelse, jobbtilfredshet og forpliktelse. Lav tillit øker derimot sannsynligheten for konflikter og gjør forhandlingssituasjoner vanskeligere, det viser blant annet tidligere forskning, sier Drange.

Tillit er nært forbundet med opplevelse av rettferdighet, og forskerne finner at norske arbeidstakere opplever at de jobber i en litt mer enn middels rettferdig organisasjon.

I bedrifter med høy grad av medbestemmelse opplever ansatte også høy grad av tillit – Ida Drange

Også opplevelsen av rettferdighet er mest utbredt i de små virksomhetene, viser Medbestemmelsesbarometeret.

Tillit til ansatte

Hvordan står det så til med tilliten ledere har til sine ansatte og tilliten ansatte har til ledere, altså den vertikale tilliten? Også her ser vi at de små bedriftene skårer høyest.

– Det kan skyldes at beslutningsprosesser i mindre virksomheter gjerne er mer synlige og ansatte blir lettere involvert i dem, sier Drange.

– I de store virksomhetene er det flere og mer sammensatte relasjoner. De små er enklere, rett og slett, sier forskeren.

Høyere tillit i norskeide selskaper

Drange og hennes kollegaer har også undersøkt mulige sammenhenger mellom tillit på den ene siden og bransje og eierskap på den andre.

Mens sektor og bransje har lite å si for graden av tillit mellom kollegaer, synes norskeide selskaper å ha en større grad av tillit mellom ansatte enn utenlandskeide – uten at dette kan forklares med at utenlandske selskaper ofte er større.

– En del av forklaringen ligger nok i at det norske arbeidslivet er mer preget av samarbeid, medbestemmelse og medvirkning sammenlignet med virksomheter med utenlandske eiere, sier Drange.

Kjenner ikke til viktige ordninger

De formelle medbestemmelsesorganene vi har i Norge (informasjon, drøfting og forhandling, IDF, i statlig sektor, administrasjonsutvalg, AU, i kommunal sektor, eller bedriftsutvalg, BU, i privat sektor) har en viktig funksjon.

Medbestemmelsesbarometeret viser imidlertid at relativt mange ansatte (33 prosent av de som er statlig ansatte og 43 prosent av de kommunalt ansatte) ikke vet om virksomheten de jobber i har disse ordningene på plass.

Vi ser en signifikant økning i oppslutningen om fagforeninger i år, særlig innen bransjer som ble rammet hardt av permitteringer i vår – Mari Holm Ingelsrud

– I store statlige og kommunale virksomheter kan nok dette delvis forklares ved at slike ordninger har blitt sentralisert, og avstanden mellom avdelingen folk jobber ved og nivået bedriftsdemokratiet opererer på blir for stor, sier Drange.

Digital tillit

Sentralisering er en tendens i tiden – det samme er digitalisering. Hva kan så digitale verktøy og kontrollmuligheter ha å si for tillitsspørsmålet?

43 prosent av respondentene i Medbestemmelsesbarometeret svarer at arbeidsgiveren deres har anledning til å føre kontroll med arbeidsoppgavene deres via digitale verktøy, men svært få synes å være bekymret for at denne muligheten skal misbrukes. Påstanden «jeg har tillit til at ledelsen ikke misbruker personlig informasjon» får skåren 3 av 4, som tilsier at de fleste er delvis enig.

– Det er et forholdsvis høyt tall. Det vitner om en nokså solid tillit til at arbeidsgiver bruker digitale verktøy til det man har blitt enige om at de skal brukes til, sier Ida Drange

Endringer etter pandemien?

Spørreundersøkelsen som ligger til grunn for Medbestemmelsesbarometeret 2020 ble foretatt rett før covid-19-pandemien snudde opp-ned på arbeidsdagen til de fleste arbeidstakere.

– Det hadde vært interessant å vite om dette tallet har endret seg etter at flere arbeidsoppgaver og plattformer ble digitale, sier forskeren.

En undersøkelse som derimot ble gjennomført like etter vårens omveltninger var YS Arbeidslivsbarometeret. Prosjektleder Mari Holm Ingelsrud forklarer at de ikke spør direkte om tillit til individer i sin måling, men spørsmål om betydningen av fagforeninger og tillitsvalgte har ligget fast gjennom undersøkelsens 12 leveår.

– Vi ser en signifikant økning i oppslutningen om fagforeninger i år, særlig innen bransjer som ble rammet hardt av permitteringer i vår, forteller Ingelsrud.

– Det kan skyldes at folk har større tillit til samfunnets faste institusjoner i en krisesituasjon. Det har kanskje blitt tydeligere for folk hvilken funksjon disse systemene har, utdyper hun.

Referanser

Drange, Wathne og Falkum: Medbestemmelsesbarometeret 2020. Styring, ledelse og tillit. (oda.oslomet.no) AFI-rapport 2020:05

Ingelsrud, Ellingsen og Steen: Norsk arbeidsliv 2020 Hele Norge på dugnad – konsekvenser og konstanter (arbeidslivsbarometeret.no) YS Arbeidslivsbarometer 2020

Medbestemmelsesbarometeret

Hvert år undersøker et forskerteam ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI hvordan det står til med opplevelsen av medbestemmelse i norsk arbeidsliv. Prosjektet finansieres av seks fagforeninger: Lederne, Den norske legeforening, Politiets fellesforbund, NTL, FLT og Forskerforbundet.

Flere forskningssaker

Illustrasjonsbilde av en mann som sitter på bakken og ser utover mot vannet.
Arbeidsgivere er skeptiske til søkere med psykiske helseproblemer

Åpenhet om psykiske plager lønner seg ikke for jobbsøkere. Martin er en av mange unge som har fått erfare det.

Mann på vei inn på et Nav-kontor.
Arbeidsledighet er helseskadelig – spesielt for menn

Menn får flere helseproblemer av arbeidsledighet enn kvinner, ifølge fersk forskning fra OsloMet.

Portrett av mann med bart på et lager
Kva skjer dersom fleire jobbar til dei blir 70?

Langt fleire kan jobbe fram til dei blir 70 utan at det går ut over frivillig arbeid eller familieomsorg.

Forskningsartikkel av:
Arbeidsforskningsinstituttet AFI
Publisert: 22.09.2020
Sist oppdatert: 24.04.2023
Tekst: Katrine Ziesler