Storstilt gassutvinning i Mosambik: Kan Europas energikrise gi et økonomisk løft for folk i Sør?

ENIs flytende LNG-plattform

Ved en strandlinje nær storbyen Palma i Mosambik har det franske energiselskapet Total satt i gang et omfattende gassutvinningsprosjekt. Like utenfor har også italienske ENI bygget en flytende gassutvinnings-plattform (LNG-plattform).

Komplekset blir det største av sin sort på det afrikanske kontinent. Det bærer med seg mange muligheter. Og mange ulemper.

LNG

LNG er betegnelsen på naturgass som er gjort flytende ved hjelp av nedkjøling. Når gassen er omgjort til væskeform, reduseres volumet så kraftig at den kan fraktes via skip

Simon Pahle, førsteamanuensis ved OsloMet, er på feltarbeid i Mosambik for å se nærmere på utviklingskonsekvensene av prosjektet.

Han er en del av forskningsprosjektet CENSU – et norsk-tanzaniansk-mosambikansk universitetssamarbeid som undersøker bærekraftig gassutvinning i kontekst av sårbare samfunn og klimaendringer.

– Alle erkjenner at inntektsmulighetene for staten Mosambik er helt vanvittige. Det er snakk om mange milliarder dollar i året. Det kommer helt klart til å booste nasjonalbudsjettet, men spørsmålet er hvordan landets institusjoner har tenkt til å bruke disse pengene, sier Pahle.

Rike ressursers forbannelse

Det er ikke nødvendigvis lett for et lavinntektsland å få plutselig rikdom.

Forskere snakker ofte om «ressursforbannelsen» som kan følge funn av olje, gass eller mineraler av høy verdi.

Et eksempel er Nigeria, der ekstreme inntektsøkninger ikke har ført til utvikling for folk flest. Etter 40 år med oljeutvinning og enorme inntekter ligger Nigeria fortsatt ikke høyere enn nr. 163 på lista over menneskelig utvikling, med et stort antall mye mindre ressursrike afrikanske land foran seg. Tvert imot har plutselig rikdom åpnet dørene for mer korrupsjon. Dessuten har utvinning medført miljøødeleggelser, og alvorlige konflikter.

– Blant våre kollegaer her nede er det stor angst for ressursforbannelsen. Og skuffelsen det medfører er allerede i ferd med å gjøre seg gjeldende. Utbyggingen som har skjedd så langt har gitt lokalbefolkningen flere problemer enn muligheter, sier Pahle.

Det er likevel noen i lokalbefolkningen som tjener veldig bra på LNG-prosjektet – nemlig handelsfolk i byen Palma.

Med rundt 20.000 tilreisende arbeidere øker etterspørselen, hvilket er til berikelse for noen – og en byrde for andre. De som selger varer tjener penger, mens vanlige konsumenter opplever økte priser. En slik ‘bubble economy’ har svært skjevfordelende effekter.

Bubble Economy

Bubble economy beskriver en fase hvor verdier omsettes til en stadig stigende kurs, uten at prisen reflekterer dens egentlige verdi.

Finansboblen vil som regel ekspandere helt til den sprekker – og resultatet blir et kraftig børsfall.

Mens noen får flere kunder og mer jobb, er det andre som mister sitt levebrød.

– Tusenvis av mennesker påvirkes direkte. De mister sin levevei og sitt landområde. Det er Total som har mye av ansvaret for dette, sier Pahle.

Men det er ingen tvil om at Total også gjør enorme innsatser for å unngå feil, ifølge forskeren. Det franske selskapet har betalt grunneierne kompensasjon for både tomt og trærne på tomta.

– Det viste seg for lokalbefolkningen å være mye penger, som de fikk som en engangsutbetaling. Det har ikke bare vært bra. Noen gikk straks til anskaffelse av ny kone, eller kjøpte seg ny bil.  En del kvinner så samtidig sitt snitt til å skille seg for å kunne kreve sine egne erstatningsboliger. Det er mange snodige sosiale konsekvenser som Total neppe forutså, sier Pahle.

Gass fra Sør til Nord

Mandag 14. november markerte en historisk dag for mosambikansk gassproduksjon: Den første gassforsyning ble sendt fra ENIs flytende plattform.

Total er enda ikke i gang med sin produksjon ennå. Selve utbyggingen er ikke ferdig, og i påvente av at konfliktnivået skal stabilisere seg har de satt hele prosjektet på pause.

I mars 2021 stormet flere hundre terrorister landsbyen Palma i Mosambik. Flere titalls personer ble drept, og titusenvis ble drevet på flukt. Den islamistiske terroristgruppen omtales som Al Shabaab og er tilknyttet IS.

Total har stanset alt arbeid i området og trukket sine folk ut. Rwandiske styrker er satt inn for å få kontroll over situasjonen. Men med en gasskrise i det Globale Nord er det grunn til å tro at hjulene snart settes i gang igjen. 

– Fra et inntektsperspektiv kommer de inn på dette feltet på et gunstig tidspunkt, selv om mye av den forventede gassutvinningen fra de første par årene riktignok er forhåndsolgt. Men fra et klimaperspektiv er det klart at prosjektet er uheldig, sier Pahle. Et interessant spørsmål er hva som skjer med et lands internasjonale posisjon og forpliktelser når det går fra å ha minimalt klima-fotavtrykk til å bli en utslippsgigant. Og hva konsekvensene blir for klimaet om stadig flere land gjør det samme. Kan egentlig gassutvinning i lavinntektsland bidra til bærekraftig utvikling for disse landa?

Kontakt

Laster inn ...

Relatert forskning

En folkemengde i bevegelse
Innvandrerne flytter mer på seg enn andre

Innvandrere har stor betydning for norske bosettingsmønstre, og har de siste 15 årene medvirket til å opprettholde folketallet flere steder.

Jente som holder opp egenlaget ukrainsk flagg
Ukrainske flyktninger er usikre på om de vil tilbake

Ukrainske flyktninger er stort sett veldig fornøyd med mottakelsen i Norge, og mange ser for seg å bli værende.

Unge kvinner i demonstrasjonstog for global klimastreik
Tar unge storbydamer makta?

Det er unge, utdannede, urbane damer som føler seg mektigst.

Bysetra Losæter i Bjørvika med skyline av høyhus bak
Hvorfor bør Oslo bli mer selvforsynt?

Krig, tørke og klimakrise gjør internasjonal matforsyning stadig mer usikker. Oslo bør tilrettelegge for mer matproduksjon lokalt, mener forskere ved OsloMet.

Sykepleier setter kanyle på pasient
Norsk-russisk helsesamarbeid suksess mot alle odds

Helsesamarbeidet mellom Norge og Russland stadig bedre i årene fram til det ble lagt på is etter den russiske invasjonen av Ukraina.

Publisert: 24.11.2022
Sist oppdatert: 24.11.2022
Tekst: Johanne Hammersland
Foto: ENI