– Utfordringene for flyktningen selv, norske kommuner og fylker og statlige integreringsmyndigheter blir formidable framover, sier Geir Heierstad, direktør ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.
I løpet av 2022 ble 31 000 ukrainske flyktninger bosatt i Norge. Det er det største antall flyktninger bosatt i løpet av et år i Norge noensinne. Til sammenligning ble det bosatt i overkant av 15 000 flyktninger i 2015, og i underkant av 10 000 flyktninger i 1993, da mange flyktet fra Bosnia-Hercegovina.
Integreringsmyndighetene planlegger for at det kan komme 40 000 flyktninger til Norge i 2023, de fleste av dem fra Ukraina.
– Anslagene vil trolig slå feil. Det kan bli færre, og det kan bli langt flere, sier Heierstad.
Følger ulike faser
Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi som har gitt NIBR oppdraget med å følge integreringsprosessen til ukrainerne i Norge videre. Formålet er å fremskaffe kunnskap om ukraineres erfaringer og opplevelser om deres integreringsløp i Norge, gjennom å undersøke ulike faser av bosettings- og integreringsprosessen over tid, fra og med 2023 til og med 2026.
– Selv om Norge har lang erfaring med å bosette og integrere flyktninger – og det er mange likhetstrekk mellom situasjonen til ukrainere og andre nyankomne flyktninger – skiller ukraineres situasjon seg fra andre flyktninggrupper, sier prosjektleder og seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet, Vilde Hernes.
Det er for eksempel mange kvinner og barn blant ukrainerne, og de fleste av dem har høyere utdanning. Norge har også tilpasset regelverket og mottaksapparatet i Norge til ukrainske flyktninger, for eksempel ved at de har mer fleksible og valgfrie bosettings- og integreringsordninger sammenlignet med andre grupper.
Disse endringene har hittil vært midlertidige, i håp om at ukrainerne skal kunne returnere raskt til landet sitt.
– Hvordan dette påvirker integreringsprosessen på lengre sikt, hvis de faktisk blir i Norge, blir spesielt aktuelt å studere fremover. Særtrekkene kan ha betydning for integreringen av ukrainere generelt, og kanskje særlig for kvalifisering og inkludering i det norske arbeidsmarkedet, sier Hernes.
Behov for kunnskap
Prosjektet bygger videre på en NIBR-studie av ukrainske flyktningers første erfaringer med mottaksapparatet i Norge våren og sommeren 2022. Da ble forskerne blant annet overrasket over hvor mange ukrainere som var klare for å starte et nytt liv i Norge.
Ifølge rapporten «Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway» (oda.oslomet.no) er mange ukrainere skeptiske til å returnere til hjemlandet. 20 prosent hadde allerede bestemt seg for å bli i Norge også etter krigen.
Det nye forskningsprosjektet vil følge opp funnene fra den første studien.
– Det er behov for oppdatert kunnskap om hvordan bosettingen og integreringsløpet fungerer for ukrainere i Norge over tid. Vi får en unik mulighet til å følge integrasjonen av ukrainske flyktninger i årene som kommer, helt fra starten, sier Hernes.
Forsker på de store flyktningstrømmene
Ukrainere i Norge er ikke de eneste flyktningene Hernes studerer. Nylig fikk hun og kollegaene på NIBR enda et omfattende forskningsprosjekt som skal sammenligne de store flyktningankomstene i 2015-2016 og 2022-2023 i Norge og Europa, også dette på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi.
Prosjektet skal blant annet se på hvordan europeiske land takler utfordringene med høye asyltilstrømninger, og hvorvidt det er noe vi i Norge kan lære av andre land.
– Skal vi lykkes med bosetting og integrering av de ukrainske flyktningene som nå kommer, må vi lære av både andre lands erfaringer og tidligere flyktningkriser. Derfor er dette et viktig prosjekt, ikke bare for NIBR, men også for samfunnet, sier Heierstad.
