Unge i barnevernsinstitusjon i 17-årsalderen har høyere sannsynlighet for tidlig død

Kort oppsummert

Ungdom i barnevernsinstitusjon ved 17 år har høyere risiko for et livsforløp som ender med tidlig død enn jevnaldrende uten barnevernserfaring, og høyere risiko enn andre grupper som mottar tiltak utenfor hjemmet (fosterhjem/hjelpetiltak).
Unge med tiltak utenfor hjemmet har oftere ugunstige overganger fra skole til arbeid, og de som bor i institusjon er mest utsatt.
De som mottar ettervern – særlig fra fosterhjem og hjelpetiltak – har større sannsynlighet for positive forløp med høyere utdanning og normal inntekt.
Andelen som mottar ettervern varierer: rundt 82 prosent blant dem i fosterhjem og i hjelpetiltak ved 17 år, cirka 63 prosent blant dem i institusjon ved 17 år, og lavest blant dem som kun hadde tiltak utenfor hjemmet i alderen 13–16 år.

Oppsummeringen er laget av KI og kvalitetssikret av OsloMet.

– Et av funnene i undersøkelsen er at gruppen som er i barnevernsinstitusjon ved 17-årsalderen har større sannsynlighet for å følge et livsforløp med tidlig død enn jevnaldrende uten erfaring med barnevernet, men også høyere sannsynlighet enn de andre gruppene som mottar tiltak utenfor hjemmet i barnevernet, forklarer forsker Trine Holten.

Holten har sett på overganger fra skole til arbeid blant unge med erfaring med barnevernstiltak utenfor hjemmet.

– Resultatene viser at gruppen med tiltak utenfor hjemmet har en høyere sannsynlighet for å følge ugunstige overganger fra skole til arbeid, sammenlignet med deres jevnaldrende uten barnevernserfaring, sier hun.

De ugunstige overgangene til voksenlivet det er snakk om er:

1. å være utenfor arbeid, utdanning og opplæring og ikke motta velferdsytelser til tidlig død, og
2. helserelaterte ytelser.

Oppfølging fra barnevernet etter fylte 18 er positivt

Holten finner også at flere grupper med erfaring fra barnevernet som mottar ettervernstiltak kommer gunstigere ut enn de som står alene etter fylte 18 år.

– Unge i fosterhjem og med hjelpetiltak som fikk ettervern, hadde større sannsynlighet for å ende i et positivt forløp med høyere utdanning og normal inntekt, sier hun.

Hva er ettervern?

Ettervern er et tilbud til unge som har hatt barnevernstiltak før fylte 18 år. Ordningen kan gis fra fylte 18 år og fram til fylte 25 år. Formålet med ettervern er å støtte unge i overgangen til et selvstendig voksenliv.
Retten til ettervern er forankret i barnevernloven § 1 3. For å ha rett til ettervern må den unge: ha mottatt barnevernstiltak før fylte 18 år, og samtykke til å motta ettervern.
Avgjørelser om innvilgelse eller avslag på ettervern regnes som individuelle vedtak. Slike vedtak skal begrunnes og vurderes ut fra hensynet til barnets beste (Barne og familiedepartementet, 2021).

Gruppen med barnvernstiltak utenfor hjemmet mellom 13-16 år hadde høyere sannsynlighet for å være i ugunstige forløp fra skole til arbeid.

– Så har sett på ulike grupper som får tiltak utenfor hjemmet når de er 17 år gamle. Her skilte vi mellom barnevernsinstitusjon, fosterhjem og hjelpetiltak. Da så vi at de i institusjon er mer utsatt enn de andre gruppene, forklarer Holten.

Disse gruppene er undersøkt

Grupper i fosterhjem- eller institusjonstiltak når de er mellom 13-16 år,
tre ulike grupper ved 17 års alder: A) fosterhjem, B) institusjon og C) hjelpetiltak som ikke er tiltak utenfor hjemmet, men disse må ha hatt fosterhjem eller institusjonstiltak minst en gang mens de var mellom 13 og 16 år.

Tidligere forskning kan si mye om hvordan det går med barn og unge med erfaring fra barnevernet, men det er mindre kunnskap om hvordan det går med i forløpet fra skole til arbeidsliv, ifølge forskeren.

Hvorfor får ikke alle ettervern?

– Min oppfattelse er at de som er i institusjon, muligens har et større behov for å løsrive seg fra barnevernet enn de som er i fosterhjem eller har hjelpetiltak, forklarer Holten.

Kan det tenkes at de i fosterhjem hadde et annet utgangspunkt enn de som bodde på institusjon, og at dette påvirker forløpene og overgangene deres videre?

– Absolutt. Tidligere forskning viser at de med mindre komplekse forhold mottar fosterhjemstiltak, mens de i institusjon ser ut til å ha færre ressurser og mer komplekse saker, svarer Holten.

– Ungdommer i institusjon står oftere overfor mer komplekse utfordringer enn de i fosterhjem, særlig knyttet til begrensede foreldreressurser, atferdsproblemer og rusmisbruk, sier hun.

Hvem får ettervern?

Et flertall av gruppene som mottar tiltak utenfor hjemmet mottar ettervern, men andelen varierer betydelig mellom gruppene av unge.

– Blant personer som hadde fosterhjem ved 17 år, mottar det store flertallet ettervern, 82 prosent. For dem som hadde hjelpetiltak ved 17 år, er andelen som mottar ettervern også rundt 82 prosent, forklarer Holten.

Av de som bodde på institusjon ved 17 år er det 63% som mottar hjelpetiltak som ettervernstiltak.

– Gruppen som kun hadde tiltak utenfor hjemmet i alderen 13–16 år har lavest andel som mottar ettervern, men også her er det et flertall.

Når det gjelder kjønnsforskjeller fant forskerne noe høyere andel ettervern blant menn enn kvinner, særlig blant personer som hadde fosterhjem eller hjelpetiltak ved 17 år.