– Yrkesfaglærere må kunne bruke teknologi på en måte som er relevant for både skolen og arbeidslivet. Yrkesdidaktisk undervisningspraksis handler om å ta utgangspunkt i yrkenes kjerneoppgaver, sier Svanhild Kristine Berntsen, førsteamanuensis ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet.
Da hun selv jobbet som yrkesfaglærer, følte hun en viss motstand mot de stadig nye digitale systemene som ble innført i skolen.
– Systemene førte ofte med seg tekniske utfordringer. Noen ganger lurte jeg på hva det yrkespedagogiske poenget egentlig var, for eksempel hvordan en ny interaktiv tavle kunne bidra i opplæring av hudterapeuter, forteller hun.
Hvordan kan vi forstå yrkesfaglæreres digitale kompetanse?
Men det som for Berntsen begynte med skepsis og undring, utviklet seg etter hvert til en sterk faglig interesse. Nå har hun skrevet doktorgradsavhandling om hvordan man kan forstå yrkesfaglæreres profesjonsfaglige digitale kompetanse.
– Eksisterende kvalifikasjonsrammeverk og forskningsmodeller for digital kompetanse hos lærere fanger ikke nødvendigvis opp særtrekkene ved yrkesfaglærerrollen, sier Berntsen.
Teknologi som kobler skole og arbeidsliv sammen
I avhandlingen så hun på resultatene fra et innovasjonsprosjekt hvor ulik bruk av digitale lærings- og dokumentasjonssystemer ble utviklet over tid. Prosjektet var et samarbeid mellom forskere, fylkeskommuner, skoler, opplæringskontorer, lærebedrifter og systemutviklere. Disse er alle involvert i opplæring av elever og lærlinger.
Berntsen gjorde også forsøk med elever, lærere og praksisbedrifter i hudpleiefaget på egen arbeidsplass.
Forskningen hennes viser at yrkesfaglærere stadig søker nye måter å bruke teknologi på for å støtte læring på tvers av skole og arbeidsliv.
– Yrkesfaglærerne som deltok i prosjektet opplevde seg som del av et større profesjonsfellesskap enn det de har på egen skole. De så verdien av å bruke teknologi strategisk for å fremme samarbeid, læring og refleksjon på tvers av organisasjoner, sier Berntsen.
Hun trekker fram seks faktorer som belyser utfordringer og muligheter i utvikling av digital kompetanse hos yrkesfaglærere.
1. Felles digitale strukturer for samarbeid
Dagens digitale løsninger står ofte i veien for et sømløst samarbeid mellom elever, lærere og veiledere i bedrifter når elever er i arbeidslivspraksis i faget yrkesfaglig fordypning (YFF), mener Berntsen.
– Når elever er i arbeidslivspraksis i YFF, bør arbeidsoppgavene i bedriften prege innholdet i opplæringen og hva elevene dokumenter digitalt. Oppgavene kan ikke bare være basert på kompetansemål i skolen, sier hun.
Hun mener veiledere i bedrifter bør kunne ha tilgang til elevenes digitale dokumentasjon.
– Noen skoler har lisenser på systemer som også brukes i bedrift, andre har det ikke. Hos mange skoler kan hensyn til personvern og lovverk som GDPR hindre digitalt samarbeid og digital oppfølging.
2. Digitale verktøy som egner seg til yrkesopplæring
Yrkesfaglæreren må kunne bruke digitale verktøy som har et tydelig yrkesdidaktisk formål.
I et av Berntsens utviklingsprosjekter på egen arbeidsplass, der hudpleieelever arbeidet med ungdomsbedrifter i yrkesfaglig fordypning, ble tradisjonelle logger erstattet med blogger som dokumentasjonsform.
I tillegg til å dokumentere elevenes arbeid, ble bloggene brukt som markedsføringskanaler. Elevenes mentorer i arbeidslivet ble invitert til å følge opp bloggen sammen med lærerne.
– Overgangen fra logg til blogg ga en praksis som var mer relevant for arbeidslivet. Elevene ble mer motivert for å lære yrkesteori når de utviklet blogginnlegg, fordi de ville fremstå profesjonelle online, forteller Berntsen.
Hun så at bloggene støttet elevenes utvikling av en digital yrkesidentitet som hudpleier.
– Selv om blogg ikke er like relevant i dagens markedsføring, viser forsøket hvordan yrkesfaglærere må følge teknologiutviklingen i arbeidslivet for å gjøre opplæringen relevant.
Yrkesfaglærerne som deltok i prosjektet så verdien av å bruke teknologi strategisk for å fremme samarbeid, læring og refleksjon på tvers av organisasjoner.– Svanhild Kristine Berntsen
3. Støtte elever i å få oversikt over egen læring
Berntsen forteller at personlige læringsmiljøer og digitale mapper kan være svært nyttige for elever og lærlinger.
En digital mappe gir mulighet til å samle, organisere og presentere arbeid på tvers av fag, trinn og læringsarenaer.
– Internasjonal forskning viser at digitale mapper kan være svært hensiktsmessige og læringsfremmende. Men disse er lite brukt i Norge, sier Berntsen.
Et personlig læringsmiljø innebærer at elever selv setter sammen digitale ressurser og oppgaver, som for eksempel på en blogg eller nettside som eleven eier selv. Her har yrkesfaglærere en viktig rolle i å støtte elevers digitale studieteknikk, og elevers forståelse av læring på tvers av kontekster.
– Slike løsninger kan bidra til at elever i større grad ser sammenhengen mellom yrkesfag og fellesfag, og de kan gi en tettere kobling mellom teori og praksis.
4. Balanse mellom utvikling og etikk
Yrkesfaglæreren må bidra til at digital teknologi brukes på måter som ivaretar elevers personvern, yrkesetikk og yrkesidentitet. Da må yrkesfaglæreren balansere mellom innovasjon og etiske hensyn.
Da elevene skulle bruker blogger i hudpleiefaget, skapte skolens retningslinjer for sikkerhet og personvern usikkerhet om hvordan læringen kunne foregå online. I tillegg måtte personvernet til bloggens lesere og potensielle kunder ivaretas.
– Lærerne måtte derfor utvikle internkontrollsystemer slik at elevers og kunders personvern ble ivaretatt, og slik at innholdet i blogginnleggene ble etisk forsvarlig, forklarer Berntsen.
5. Elevene får reflektere over og dokumentere ekte yrkesoppgaver
Yrkesfaglæreren må legge til rette for at de digitale verktøyene lar elevene reflektere over og dokumentere yrkesoppgaver. Elevene kan for eksempel bruke OneNote til å dokumentere praksis med bilder, video og tekst. Dette kan gi grunnlag for veiledning fra lærer og opplæringsansvarlig i bedrift.
– Hvis elevene får synliggjort praktiske utfordringer og hva de trenger hjelp til i stedet for å levere oppgaver for vurdering av egen kompetanse, blir slike verktøy læringsfremmende, sier Berntsen.
Studien viser også at mange yrkesfaglærere benytter digitale systemer på en måte som gjør at elever får trene på de dokumentasjonskravene som kreves i yrket. For eksempel utviklet en lærer i helsefagarbeiderfaget et simuleringssystem som etterligner pasientjournalsystemer.
6. Orientering mot framtiden
Elevene må lære å håndtere faget sitt i en digital kontekst, i et arbeidsliv som er i stadig endring. Yrkesfaglærerens bruk av digital teknologi må derfor være orientert mot framtiden.
– For at dette skal lykkes, må læreren selv holde seg kontinuerlig oppdatert på den digitale utviklingen i yrkene de utdanner til, sammen med kolleger og partnere i arbeidslivet, avslutter Berntsen.
Referanse
Berntsen, S.K. (2025). Yrkesfaglærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse i et yrkesdidaktisk perspektiv (PRODYRK). Et innovasjons- og designforskningsprosjekt med søkelys på lærings- og dokumentasjonssystemer (skriftserien.oslomet.no). Doktorgradsavhandling, OsloMet – storbyuniversitetet.
