Profesjonsstudenter og profesjonsutøvere. Studier av rekruttering, studiegjennomføring og yrkeskarrierer.

Formålet med prosjektet er å studere rekrutteringen til profesjonsutdanningene, studiegjennomføring og utdanningskarrierer på profesjonsutdanningene, og de profesjonsutdannedes yrkeskarrierer.

Spørsmål som undersøkes er i hvilken grad rekrutteringsmønsteret til profesjonsutdanningene er forskjellig fra andre typer høyere utdanning, og i hvilken grad det er systematiske variasjoner mellom ulike typer profesjonsutdanninger.

Et annet interessant spørsmål er i hvilken grad gjennomføringsgraden her er lavere enn i andre utdanninger, og hvordan gjennomføring, frafall og prestasjoner i studiet samspiller med trekk ved rekrutteringsprofilen.

Hvordan er forholdet mellom tilgangen på kvalifiserte innen ulike profesjonsgrupper og forventet etterspørsel i årene som kommer, og hvilke faktorer påvirker tilgangen og etterspørselen etter profesjonsutøvere?

Det planlagte prosjektet tar altså sikte på å undersøke rekrutteringen til ulike høyere utdanninger, gjennomføringen av slike utdanninger, og overgangen til arbeidsmarkedet og seinere yrkes- og inntektskarrierer.

Prosjektet vil sammenlikne ulike profesjoner og utdanningsgrupper. Andre gjennomgående forklaringsvariabler vil være bakgrunnsfaktorer som kjønn sosial bakgrunn og fødeland, og utdanningsresultater fra lavere nivåer i utdanningssystemet.

For å undersøke spørsmål som disse, låner prosjektet registerdataene fra Statistisk sentralbyrå som omfatter alle i Norge som er født mellom 1940 og 2000 og alle født før 1945 som har fullført en høyere utdanning.

Senter for profesjonsstudier ved OsloMet – storbyuniversitetet er behandlingsansvarlig, og bare forskere tilknyttet prosjektet vil ha tilgang til dataene. Data er pseudonymisert og oppbevares sikkert på TSD (Tjeneste for sensitive data) ved Universitetet i Oslo. Prosjektet varer til 2026, og vil etter det slettes.

Prosjektet representerer en storsatsning for Senter for profesjonsstudier (SPS) knyttet til de to forskningsområdene profesjonskunnskap og profesjonskvalifisering, og profesjonsarbeidsmarked og karrierer.

I tillegg til å være en viktig del av forskningsarbeidet til den vitenskapelige staben ved senteret, vil prosjektet også være sentralt i forskeropplæringen ved senteret. Fire fullførte ph.d.-avhandlinger er basert på analyser av disse dataene, og sju til er under arbeid.

  • Prosjektdeltakere

    Laster inn ...
  • Utvalgte publikasjoner

    • Alecu AI, & Drange I. (2019) Barriers to Access? Immigrant Origin and Occupational Regulation. Nordic Journal of Migration Research. 9(1): 37-59 
    • Alecu, A.I. & I. Drange (2016) Documentation Report. Norwegian Occupational Regulations Dataset.
    • Askvik, T. (2019) Utdanning er utdanning? Underrepresenterte grupper i høyere utdanning og valg knytta til fagfelt. Ph.d. avhandling, Senter for profesjonsstudier, Oslo.
    • Bakken, A.; K. Heggen & H. Helland (2016): Utdanning. In Frønes, I & L. Kjølsrød (eds.) Det norske samfunn, Bd. 2, (7th ed.). Oslo: Gyldendal Akademisk.Drange, I. "Fra loddtrekning til søknadsbasert opptak: Har endret praksis for tildeling av turnusstillinger til nyutdannede leger ført til sosial ulikhet?" Tidsskrift for samfunnsforskning 61.04: 343-371.
    • Drange, I. (2013) A study of Labour Market Careers for Professionals of Ethnic Minority Origin". Ph.d. avhandling, Senter for profesjonsstudier, Oslo.
    • Drange, I.& H. Helland. 2019. "The Sheltering Effect of Occupational Closure? Consequences for Ethnic Minorities’ Earnings." Work and Occupations 46(1): 45-89.
    • Drange, I. & H. Helland (2017): «Studenter med innvandringsbakgrunn i profesjonsutdanningene – rekruttering og arbeidsmarkedskarriere», i Sølvi Mausethagen og Jens-Christian Smeby (red.): Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse, Oslo: Universitetsforlaget.Hansen M. & T. Strømme (2021). Historical Changes in an Elite Profession – the Class Origins and Grades of Norwegian Law Graduates over 200 Years. British Journal of Sociology.
    • Heggen, K.; H. Helland & J. Lauglo (2013): Utdanningssosiologi. Oslo: Abstrakt forlag.
    • Helland, Håvard & Hovdhaugen, Elisabeth (2021). Degree completion in short professional courses: does family background matter?. Journal of Further and Higher Education.
    • Helland, H.; T. Bol & I. Drange (2017): ‘Wage Inequality Within and Between Occupations’. Nordic Journal of Working Life Studies, Vol. 7, no. 4. 
    • Helland, H. (2014): «Sosialøkonomene - statens styringsprofesjon med skiftende styringsidealer». In Slagstad, R. & J.
    • Helland, H. & Ø. Wiborg (2014): «Retningsvalg i høyere utdanning – hvor langt faller eplet fra stammen?» In Frølich, N.; E. Hovdhaugen & L. I. Terum (eds.): Kvalitet, kapasitet og relevans. Utviklingstrekk i norsk høyere utdanning. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
    • Helland, H. & K. Heggen (2017): Regional differences in higher educational choice? Scandinavian Journal of Educational Research. Vol. 62 Issue 6, p. 884-899. 
    • Helland, H. & Ø. Wiborg (2019) ‘How do parents’ educational fields affect the choice of educational field?’ British Journal of Sociology. Vol. 70 Issue 2, pp 481-501.
    • Helland, H. (2014): «Sosialøkonomene - statens styringsprofesjon med skiftende styringsidealer». I Slagstad, R. & J. Messel (red.) Profesjonshistorier. Oslo: Pax.
    • Madsen, A. Å. & Røberg, K.I.K. (2021). «Education–occupation mismatch and long-term sickness absence: A longitudinal study of over- and under-education using Norwegian population data, 2003–2013», Journal of Education and Work. 
    • Madsen, A. Å. (2019a) Interrupted careers. A study of social divisions in long-term sickness absence and work attrition. Ph.d. avhandling, Senter for profesjonsstudier, Oslo.
    • Madsen, A. Å. (2019b). «Long-term Sickness Absence Among Professionals: Investigating Gender, Socioeconomic Position and Care Work». Nordic Journal of Working Life Studies. 8(4). 
    • Madsen, A. Å. (2019c). «Return to work after first incidence of long-term sickness absence: A 10-year prospective follow-up study identifying labour-market trajectories using sequence analysis». Scandinavian Journal of Public Health.
    • Messel (eds.) Profesjonshistorier. Oslo: Pax.
    • Lorentzen, H. & H. Helland (2013): Profesjonene og det sivile samfunn: Idrettsfeltet som eksempel. In Molander, A. & J.-C.
    • Røberg, K.I.K. (2019) Returns to higher education in Norway. Ph.d. avhandling, Senter for profesjonsstudier, Oslo.
    • Røberg, KIK & H Helland (2017): Do grades in higher education matter for labour market rewards? A multilevel analysis of all Norwegian graduates in the period 1990–2006. Journal of Education and Work, Vol. 30 Issue 4, p. 383-402. 
    • Seehuus, S. (2019) Social class background and gender-(a)typical choices of fields of study in higher education. British journal of Sociology, vol 70 (4): (1349-1373). Smeby (eds.) (2013): Profesjonsstudier II. Oslo: Universitetsforlaget. (pp. 81-94)
    • Strømme, T (2020) Vocational and academic decisions in ‘classed’school environments. Journal of Education and Work, Vol 33, issue 3, 197-211
    • Strømme, T.B. (2019) Educational Decision-Making: The Significance of Class and Context. Ph.d. avhandling, Senter for profesjonsstudier, Oslo.
    • Thomsen, J.-P.; Bertilsson, E.; Dalberg, T.; Hedman, J. & Helland, H. (2016) "Changes in access to higher education in the Nordic countries 1985-2010 – a comparative perspective", European Sociological Review, Vol. 33(1), Pages 98–111.
    • Tufte, P. A. (2013). Risky Professions? Risk of Disability in Professions in Norway. Professions and Professionalism, 3(1). 
    • Winnæss, P. & H. Helland (2014): “Politistudentene: hvem er de og hvorfor vil de bli politi?” Nordisk politiforskning 02/2014 (pp. 93-123).
    • With, M.L. (2016) Rekruttering til og avgang fra læreryrket 1975-2010. Ph.d. avhandling, Senter for profesjonsstudier, Oslo.

Kontakt

Laster inn ...