AFIs historie
Arbeidsforskningsinstituttet ble opprettet i 1964 som et selvstendig institutt, men del av Arbeidsforskningsinstituttene. Navnet var opprinnelig Arbeidspsykologisk Institutt, og Einar Thorsrud (nbl.snl.no) ble instituttets leder. Instituttet skulle dekke den menneskelige siden av arbeidslivet og være en faglig støtte for aktørene i arbeidslivet.
På 60-tallet gjorde Thorsrud og AFI seg internasjonalt kjent med de såkalte «samarbeidsprosjektene» (urn.nb.no) mellom LO og NAF (som i dag er NHO). Disse forsøksprosjektene var med på å legge grunnlaget for det man kan kalle "Den norske arbeidslivsmodellen", der dialog, medbestemmelse og selvstyrte grupper står sentralt.
Aksjonsforskning har vært en viktig tilnærming i mange av instituttets prosjekter og AFI har utviklet en sterk norsk forskningstradisjon for medvirkning i utviklingsarbeid. AFIs tidlige prosjekter ble gjennomført innen prosessindustrien, skipsfart, petroleumsindustrien, utdanning, medievirksomhet og sykehus og helseinstitusjoner. Instituttet startet tidlig også prosjekter om inkluderende arbeidsliv.
Arbeidsforskningsinstituttet skilte lag med de øvrige arbeidsforskningsinstituttene i 1987 - de to andre ble etter hvert til Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).
I 2014 gikk AFI inn i det som da het Høgskolen i Oslo og Akershus - nå OsloMet. Sammen med Velferdsforskningsinstituttet NOVA utgjorde de Senter for Velferds og Arbeidslivsforskning (SVA). I 2016 kom også By- og regionforskningsinstituttet NIBR og Forbruksforskningsinstituttet SIFO inn under SVA-paraplyen. I 2018 ble HiOA til OsloMet – storbyuniversitetet.
AFI fortsetter å levere arbeidslivsforskning til oppdragsgivere i inn- og utland som del av OsloMet.
