– Bedre rustet til å takle utfordringene

– For meg er det aller viktigste at mastergraden gjør meg til en bedre sosialarbeider, sier Mari Sorteberg.

– Jeg har alltid tenkt at jeg ville ta en master. Jeg trives med å lære nye ting, liker akademisk tenkning og refleksjoner. I tillegg tror jeg det er lurt å ha en master for å møte det høye kompetansekravet i arbeidslivet. 

For å komme inn på master i sosialt arbeid må man ha bachelorgrad i sosialt arbeid, barnevern eller vernepleie.

Mari hadde både en bachelor i sosialt arbeid og psykologi fra NTNU i Trondheim og hadde jobbet to år i en barneverninstitusjon før hun startet på master i sosialt arbeid på OsloMet.

Nå går hun siste semester, og skal levere masteroppgaven i mai.

– Master er mer teoretisk enn bachelor. Jeg opplevde at bachelor inneholdt mer ferdighetstrening og praksis, mens på masteren lærer vi mer om teorier, forskning og hvordan vi kan utøve forskning.

Studiehverdagen

I en typisk uke har studentene en til to forelesninger, mens resten av tiden er satt av til egenarbeid og jobbing i kollokviegruppe.

Semestrene er delt opp i emnebolker. Et emne varer i cirka to måneder og avsluttes med eksamen.

 – Det betyr at vi har eksamener spredd over hele semesteret. Fordelen er at du kan konsentrere deg om ett emne av gangen, men det krever mye egenarbeid, forteller Mari.

Favorittfag på masteren

Blant emnene på masteren finner du sosialfaglige teorier, sosialfaglige perspektiver, sosialpolitikk, kvantitativ og kvalitativ metode og vitenskapsteorier.  På tredjesemester er det et stort spenn av emner å velge mellom.

– Mitt favorittfag er nok sosialfaglige teorier. Det er et ganske tungt fag å komme inn i, men veldig morsomt når du kan trekke linjer mellom fagene og ser hvordan ting henger sammen. Det gikk opp et par lys for meg underveis, forteller Mari.

Nå er hun i gang med å skrive masteroppgave om hvordan ungdom på barnevernsinstitusjon ser på fremtiden.

Mari sier hun er glad i å studere. Hun har kanskje lyst til å ta en videreutdanning senere.